Eileen Young Haga bor på Ræge utenfor Stavanger sammen med mann og to sønner på ti og 15 år. Hun tar ikke livet som en selvfølge. I 2012 var hun på sin første utredning for hjertetransplantasjon. Da var hun redd sønnene ville glemme henne hvis hun døde. Barna var bare sju og to år gamle. I 2019 var Eileen så syk at hun ikke våget å håpe mer.

– Hjertet mitt var i ferd med å svikte, og det halvåret jeg sto i donor-kø er det lengste og tyngste i hele mitt liv, sier Eileen,

Mer og mer sliten

Eileen er adoptert fra Sør-Korea og kom til Norge da hun var seks måneder. Som barn hadde hun stadige luftveisinfeksjoner og pusteproblemer, og fikk diagnosen barneastma. Medisinene hun prøvde hjalp ikke, men Eileen var ikke alvorlig rammet, og levde et aktivt liv med familie og venner.

I tenårene hadde Eileen lett for å besvime, spesielt når hun reiste seg brått opp, men så lenge hun ellers levde normalt, ble hun ikke videre utredet.

– I starten på 20 årene begynte jeg å merke at jeg ofte var sliten og orket mindre enn vennene mine. Jeg tenkte jeg var svak og utrent, så løsningen ble å trene mer og mer. Men uansett hvor mye jeg trente, fikk jeg aldri god kondis. Og fremdeles hadde jeg lett for å få luftveisinfeksjoner, forteller Eileen.