LYMFEKREFT: Kjersti setter mer pris på livet etter å ha vært syk fordi hun vet hvor fort det kan snu. – Det er viktig for meg å leve mens jeg lever, sier hun. Foto: Ellen Jarli
LYMFEKREFT: Kjersti setter mer pris på livet etter å ha vært syk fordi hun vet hvor fort det kan snu. – Det er viktig for meg å leve mens jeg lever, sier hun. Foto: Ellen Jarli Vis mer

Lymfekreft

- Jeg trodde livet var over

Kjersti var nyutdannet og i ferd med å skulle starte voksenlivet da hun fikk sjokkbeskjeden. Nå har hun tatt livet tilbake og nyter å være frisk.

Sommeren 2010 fullførte Kjersti en bacehlorgrad i markedsføring, og var på jakt etter jobb og leilighet. Studieårene var over. Nå skulle voksenlivet begynne.

I løpet av våren hadde Kjersti oppdaget en kul på halsen, men slått fra seg at det kunne være noe alvorlig. Den var verken stor eller gjorde vondt. Men da sommeren kom, følte Kjersti seg mer sliten enn normalt. I august fortalte hun noen venninner og familien om kulen, og lurte på hva de mente.

LES OGSÅ: Flere kvinner får kreft

– Da hadde den vokst og sto rett ut, sier Kjersti Morstad Høiby (29). Hun er opprinnelig fra Hadeland, men har bodd i Oslo i mange år nå. 

Da Kjersti kom til legen, reagerte hun på at kulen var så stor, men antydet at det kunne være snakk om en hoven kjertel. For å være på den sikre siden, henviste hun henne videre til røntgen i Oslo to dager senere.

NEDERLAG: Noe av det aller verste for Kjersti var å miste håret. – Det ble så synlig at jeg var syk. 
 Foto: Anne-Margrethe Malkenes Mathiesen
NEDERLAG: Noe av det aller verste for Kjersti var å miste håret. – Det ble så synlig at jeg var syk. Foto: Anne-Margrethe Malkenes Mathiesen Vis mer

LES OGSÅ: Anette gikk i 10 år med udiagnostisert kreft

Antydet kreft

«Det kan være snakk om kreft», sier legen etter at røntgenbildene var klare: «Jeg sender bildene videre til Rikshospitalet, og ber om rask respons».

Kjersti kan ikke tro det hun hører. Det er ikke mulig! Kreft? Hun er 22 år og har mange planer for framtiden. 

– Jeg ble helt stille og stilte ingen spørsmål. Det gikk ikke opp for meg hva han sa. 

Reaksjonen kommer først da hun skal gå. Idet utgangsdøra går opp og Kjersti er i ferd med å gå ut, kommer tårene i strie strømmer. Kjersti ringer moren og forteller at de kanskje har oppdaget kreft, men at hun ikke lenger er sikker på hva legen egentlig hadde sagt. 

LES OGSÅ: Karianne var gravid og hadde kreft i livmoren

Togturen hjem til Hadeland kommer Kjersti aldri til å glemme. 

– Sangen jeg hørte på igjen og igjen, og som jeg ikke har orket å høre på siden, og alle de tunge tankene mine om framtiden som jeg så gled fra meg. Jeg trodde livet var over og at jeg skulle dø.  

Allerede dagen etter fikk Kjersti time på Rikshospitalet for å ta finnålsprøver av kulen, noe som ikke ble vellykket. Først etter tredje forsøk med biopsi (vevsprøve) var prøvene tilfredsstillende. 

– Da var jeg sur og lei, minnes Kjersti. 

LES OGSÅ: Mathilde ble kurert fra kreften. Så kom spiseforstyrrelsen

Uten framtid? 

To dager etter at Kjersti har tatt biopsi, skal hun på vitnemålsutdeling. Hun har en stor bandasje på halsen, noe hun skjuler med det lange, mørke håret. Ingen, bortsett fra en nær venninne, vet hva Kjersti har fått vite. Da seremonien er over, drar ikke Kjersti på fest for å feire, slik som de andre skulle. 

– Jeg husker at alle snakket om framtiden og alt det de gledet seg til, men jeg visste ikke om jeg hadde noen framtid. 

De neste tre ukene, før Kjersti får svar på prøvene, ble de lengste i hennes liv.

– Ventetiden er uutholdelig. For å få tiden til å gå, fortsatte jeg i deltidsjobben jeg hadde i påvente av noe fast.  

Da Kjersti omsider får time med gjennomgang av diagnose på Rikshospitalet, kommer den nedslående beskjeden hun har stålsatt seg for å få høre: Det er snakk om lymfekreft, men legene vet foreløpig ikke hvilken type det er snakk om. 

– Jeg var overraskende rolig da jeg fikk beskjeden, og klarte til og med å se framover og fokusere på at bare de fant ut av hvilken type det var, og jeg kunne begynne på behandling, så skulle det gå bra, sier Kjersti. Som også sa ja til
å være med i et forskningsprosjekt. 

PÅ SYKEHUSET: I løpet av en periode på fire måneder var Kjersti gjennom fire cellegiftkurer etterfulgt av to uker med strålebehandling hver dag. Foto: Privat
PÅ SYKEHUSET: I løpet av en periode på fire måneder var Kjersti gjennom fire cellegiftkurer etterfulgt av to uker med strålebehandling hver dag. Foto: Privat Vis mer

Dette var en studie hvor målet var å forbedre diagnostikk og kontroll ved behandling av lymfekreft. 

Den snille typen 

Kort tid etter at Kjersti ble syk, begynte hun å blogge. Kjersti ville gi et ansikt til unge kreft­pasienter og hjelpe andre i samme situasjon. Bloggen var mye omtalt i media, og Kjersti stilte opp for å fortelle om hverdagen som ung og kreftsyk. 

– Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger fra andre i samme situasjon eller pårørende. Det motiverte meg til å dele. Å være åpen om det jeg har opplevd, har gitt meg mange gode samtaler og møter med andre mennesker. 

Kjerstis kreftform, Hodgkins lymfom, var av den «snille» typen med 90 prosent overlevelse. 

– Jeg følte at jeg hadde oddsen på min side, og at dette skulle gå bra. 

I løpet av en periode på fire måneder var Kjersti gjennom fire cellegiftskurer etterfulgt av to uker med strålebehandling hver dag. Den første kuren gikk bra, men etter andre kur ble Kjersti så dårlig at hun ikke orket noe annet enn å ligge på sofaen. 

– Jeg ble dårligere for hver kur; spydde og mistet matlysten, men rakk akkurat å komme meg igjen mellom hver runde før kroppen ble brutt ned igjen,
sier Kjersti. Hun gikk ned ti kilo i vekt. 

LES OGSÅ: Kristin (15) har kjempet mot kreften halve livet

Tilbake til livet 

Rett før fjerde kur skulle Kjersti ut sammen med en venninne. Gradvis kjente hun at formen ble dårligere utover natta. Så samme dag som hun skulle starte på ny kur ble hun innlagt på enerom på sykehuset fordi immunforsvaret hennes var helt nede. Hun var så dårlig at hun ikke klarte å snakke. 

– Jeg lå på sykehuset en uke. Alle rundt meg måtte gå med munnbind og hansker for å beskytte meg mot bakterier. 

Noe av det aller verste for Kjersti var å miste håret. Og selv om hun var forberedt, og hadde skaffet seg parykk, så var det et nederlag å miste det. 

– En av de første tingene jeg spurte om da jeg skulle begynne med behandling, var om jeg kom til å miste håret. Det blir så synlig at du er syk når du ikke har hår. 

På bursdagen 7. desember valgte hun å barbere hodet. 

– Jeg håpet i det lengste å beholde mitt eget hår, men det var ikke mye igjen da jeg til slutt tok det. Jeg brukte lang tid på å dandere det håret jeg hadde igjen for at folk ikke skulle se hvor mye jeg hadde mistet. 

10. januar 2011 var Kjersti ferdig med all behandling. Hun skulle ta livet tilbake, gå på jobbintervjuer. Hun var nyutdannet, uten erfaring, og hadde i tillegg vært kreftsyk. Hun gruet seg.

– En kunne ikke legge fort nok på da jeg sa at jeg hadde vært syk, og en annen endte jeg opp med å trøste. 

Sommeren 2011 fikk hun seg fast jobb som markedskoordinator hos Sørenga, en jobb hun hadde fram til prosjektet sluttet, og så begynte hun i en tilsvarende stilling hos OBOS i februar. 

– Jeg opplever ikke at sykdomshistorien min, verken i min forrige eller nåværende jobb, blir brukt mot meg.

BARBERTE HODET: På bursdagen 7. desember 2011 fikk Kjersti bestevenninnen Christin til å barbere bort det som var igjen av det lange, mørke håret. Foto: Privat
BARBERTE HODET: På bursdagen 7. desember 2011 fikk Kjersti bestevenninnen Christin til å barbere bort det som var igjen av det lange, mørke håret. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Dorthe (25) vil aldri kunne få egne barn

Frisk og sterk

Fra 2011 og fram til i fjor gikk Kjersti jevnlig til kontroller.

 – I starten grudde jeg meg, og var redd for tilbakefall. Jeg vet ikke om jeg hadde orket nye runder med cellegift, sier Kjersti, som i dag er erklært friskmeldt.  

I 2013 oppdaget hun igjen noen kuler på halsen og dro til legen. Kunne det være kreften som hadde kommet tilbake? Legen henviste henne videre til Rikshospitalet, hvor det ble tatt nye finnålsprøver. Dette var uka før Kjersti skulle være forlover i sin beste venninnes bryllup. 

– Jeg ville ikke si noe om dette til henne, i fare for å ødelegge den store dagen hennes. Heldigvis fikk jeg beskjed to dager før bryllupet at jeg ikke skulle uroe meg, og at det bare var snakk om hovne lymfeknuter, sier Kjersti og legger til: 

– Da kjente jeg på skrekken over at kreften kunne ha kommet tilbake. 

Rett etter at Kjersti var ferdig med behandling, følte hun at livet aldri kom til å bli det samme. 

– Jeg følte meg så forandret, men ettersom tiden går, kommer hverdagen tilbake. Nå vil jeg fortelle min historie for å vise at livet kan bli normalt etter å ha hatt kreft. 

Før kunne Kjersti irritere seg over venner som klaget over bagateller. 

– Nå tar jeg meg selv i å klage over en dårlig hårdag. 

Å bli syk i ung alder, har lært Kjersti mye om livet og om styrken som bor i henne. 

– Nå lever jeg sterkere fordi jeg vet hvor skjørt livet er, og jeg kjenner meg selv godt nok til å vite hva som bor i meg. Det er utrolig hva man klarer når man må.  

Rundt 1000 tilfeller i året  

Rundt 1000 nordmenn rammes av lymfekreft i året. Det finnes 40-50 varianter av lymfekreft, og de kan være ganske forskjellige fra hverandre.   

Som en grov inndeling skiller man mellom Hodgkin lymfom og alle andre varianter som kalles Non-Hodgkin lymfom. Lymfom er det samme som lymfekreft. Ved visse typer, slik som Hodgkin lymfom og noen typer Non-Hodgkin lymfom, overlever 9 av 10 sykdommen.

– Mange kureres med cellegift, ofte sammen med immunterapi og/eller strålebehandling. Andre varianter av lymfekreft kan ikke kureres, men pasientene behandles, sykdommen kontrolleres og pasienten kan leve med dem i mange år, kanskje i 15 år eller mer, sier Alexander Fosså, overlege ved Lymfeseksjonen på Radiumshospitalet.

AKTIV: Flere ganger i uken trener Kjersti yoga, både hjemme på stuegulvet og på et yoga treningssenter i Oslo. – Yogaen får meg mer i balanse.  Foto: Ellen Jarli
AKTIV: Flere ganger i uken trener Kjersti yoga, både hjemme på stuegulvet og på et yoga treningssenter i Oslo. – Yogaen får meg mer i balanse. Foto: Ellen Jarli Vis mer

LES OGSÅ: Yoga kan forebygge og bedre depresjon, psykiske problemer og stress

Mer velvære med yoga

Det finnes mange typer terapier som kan hjelpe kreftpasienter til å få det bedre psykisk og slik også virke positivt på tilfriskningsprosessen. Yoga er en av dem.

I BALANSE: Yoga kan virke positivt og fremme kroppens tilfriskning, ifølge coach og yogainstruktør Rebekka Nøkling.  Foto: Privat
I BALANSE: Yoga kan virke positivt og fremme kroppens tilfriskning, ifølge coach og yogainstruktør Rebekka Nøkling. Foto: Privat Vis mer

Eier og partner ved Livslyst & Motivasjons Senteret i Oslo, Rebekka Nøkling, jobber som stressmestringscoach og medisinsk- og terapeutisk yogainstruktør. 

– I den stadig mer stressfylte verdenen vi lever i og hvor stadig flere overlever alvorlig sykdom, trenger vi flere kraftfulle verktøy som binder sammen kropp og sinn, for bedre å kunne skape balanse i våre liv. Mange har god erfaring med yoga og meditasjon, hvor fysiske øvelser og stillinger kombineres med puste- og konsentrasjonsteknikker, sier Nøkling. 

I Nøklings yogaklasser hjelper hun sine deltagere med å balansere nervesystemet og hormonene, redusere smerter, fjerne «negativt lagret stress» og motvirke utbrenthet og andre ubalanser i kroppen. 

– De som kommer til mine klasser er alt fra kreftpasienter til toppidrettsutøvere, så vil du «bli den beste utgaven av deg selv», så er det bare å begynne med yoga, sier hun. 

Forskning viser at når man måler aktiviteten i hjernen før, under og etter en yogaklasse, så vil man oppdage en enorm positiv helseeffekt. 

– I  hele arbeidslivet mitt så har jeg jobbet for å foredle viktige forskningsresultater, og formidle og spre denne informasjonen ut til folk som vil øke livskvaliteten sin. 

Denne saken står også i Allers nr 15, 2017

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: