SOM EN ROCKESTJERNE: Etter den store MGP-skandalen levde Ulrikke livet tilnærmet som en verdenskjent rockestjerne . Hun ble geleidet ned gjennom kjelleren hos NRK for å unngå ventende presse. Alle vil ha en kommentar fra henne. Det ble heller ikke noe bedre da Eurovision noen måneder etter ble avlyst - likevel prøver hun å se det positive i situasjonen. FOTO: Astrid Waller
SOM EN ROCKESTJERNE: Etter den store MGP-skandalen levde Ulrikke livet tilnærmet som en verdenskjent rockestjerne . Hun ble geleidet ned gjennom kjelleren hos NRK for å unngå ventende presse. Alle vil ha en kommentar fra henne. Det ble heller ikke noe bedre da Eurovision noen måneder etter ble avlyst - likevel prøver hun å se det positive i situasjonen. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Ulrikke Brandstorp

- Jeg tviler på om jeg finner en mann som holder ut med meg

Til og med da Eurovision ble avlyst, tok MGP-vinner Ulrikke Brandstorp nyheten med et smil. Sangfuglen jobber mye med sin egen tankegang – av mamma har hun lært at man i stor grad selv kan styre hvordan man har det.

Hun skyter fart som et fyrverkeri mot døra idet jeg ankommer «Case The Kaos», kaster en øyeblikkelig varme rundt seg og roser med komplimenter. Her bor Ulrikke sammen med sin manager og beste venn, Christoffer Gunnestad. I gangen står hun halvveis påkledd, iført bukse og i bare undertøyet på overkroppen. Denne dama tar seg helt soleklart lite høytidelig, men påpeker at hun «skal gå og kle på seg før vi starter intervjuet assa».

Hjemme hos disse to, hvor ikke en eneste pute ligger feil og hvor det står en bukett tulipaner på ethvert bord, lyder mottoet våkentid er arbeidstid. Spiser, jobber og sover. Det er det de bedriver dagene med, ifølge Ulrikke. Christoffer nikker seg enig.

- Jeg er jo dessverre den venninna som altfor ofte må si «det hadde vært veldig gøy, men det passer ikke», mens mine venner alltid stiller opp for meg. Det gnager ofte i hjertet mitt, sier Ulrikke Brandstorp (24) idet hun setter seg ned i sofaen rett foran meg. Denne gangen fullt påkledd.

AVLYST: Ulrikke Brandstorp forteller til Dagbladet at hun fikk vite om Eurovision-avlysningen via sosiale medier. Video: Marie Røssland Vis mer

Opptil flere ganger nevner hun hvor takknemlig hun er over folkene hun har rundt seg, som har så stor forståelse for det hun gjør. Fordi måten Ulrikke har tatt bransjen på den siste tiden skal man ikke kimse av. Oppmerksomheten og populariteten hennes har nærmest skutt i været, og suksessene har stått i kø for det unge sangtalentet fra Sarpsborg.

Dette har hun for øvrig lengtet etter helt siden hun sto foran speilet sitt på barnerommet, med full innlevelse i form av heftige hoftebevegelser og vibratorstemme av rang, fullt fantaserende om at hun levde livet som selveste Beyonce i paljettbody og kilehæler.

- Det er ting jeg nesten ikke har turt å drømme om tidligere. Det er helt……, sier Ulrikke og lar resten av takknemligheten forsvinne ned i en god slurk kaffe latte fra hjemmekontorets kaffemaskin.

«Idol» 2013, «Melodi Grand Prix» 2017, «Stjernekamp» 2019 og seier i «Melodi Grand Prix» 2020. Alt dette har vært med på å bygge denne bunnsolide musikkarrieren, og med sin kraftfulle stemme har hun sunget seg rett inn i hjertene i de tusen hjem. Nå vil hun oppnå mer. Selge ut arenaer, dra verden rundt og fortsette å leve ut drømmen under sitt eget navn.

- Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag uten å ha deltatt på disse programmene, men jeg er dritstolt over meg selv som har jobbet så hardt utenom også. Det må være lov å si.

- Og det er lov å si!

LES OGSÅ: Ulrikke om at Eurovision er avlyst: - Dette handler om noe mer enn en musikkonkurranse

Denne saken er hentet fra KK nummer 10 som er i salg fra fredag 08. mai.
Denne saken er hentet fra KK nummer 10 som er i salg fra fredag 08. mai. Vis mer

Startet i gospelkor

Latteren sitter løst. Ulrikke og Christoffer har mye intern humor seg imellom. Tidligere i år har de på Instagram begavet feeden med en såkalt «Corona-musikal». Mens Christoffer foretrekker å forbli «Tause Birgitte» under disse videosnuttene, synger Ulrikke for full hals om hvor viktig det er å stå sammen i denne skremmende virussituasjonen. Dette underholder, trøster og imponerer. Koronakrisen har jo i stor grad også berørt Ulrikke og hennes karriereplaner, men det kommer vi tilbake til senere.

For hvor startet egentlig alt dette? Jo, det startet i gospelkoret i Sarpsborg. Ulrikke var seks år gammel da hun tok fatt på mikrofonen og sang sine første strofer med publikum til stede. Kort tid etter begynte det å røyne på med solooppdrag og andre sangrelaterte oppgaver – nå utenfor koret.

Parallelt med fremtidslys gospelkarriere sto hun lenge i kø for å komme inn på barneteateret i Sarpsborg. Det var så populært at ventelisten gikk over flere år. Da hun omsider fikk plass og hadde deltatt på første teaterøvelse, gikk hun balanserende og bestemt ut av lokalet, satte seg i bilen med moren sin og sa at dette ikke var noe for henne.

Da «nektet» mor Vigdis henne å slutte.

- Mamma ba meg prøve et par ganger til, noe jeg er evig takknemlig nå. Jeg er sikker på at det teateret har vært grunnlaget for den artisten jeg er i dag. Det gjorde meg mer utadvendt og mer komfortabel foran folk, for jeg var jo selvsagt stilhopperen på barneskolen også.

Altså en ordentlig flink pike som gråt om hun fikk femmer på en prøve. Hun deltok i sykkelklubb på fritiden og bygde hytte i skogen med gutta.

- Jeg tok mye plass, men jeg var meg sjæl, og var ikke fremmed for å gi de tøffe tiendeklasseguttene en liten dask om de ikke oppførte seg ordentlig. En ekte tøffing, vil jeg si.

TRYGG: Ulrikke har helt siden hun var barn alltid vært veldig utadvendt og pliktoppfyllende. Hun tror likevel det var erfaringene hun gjorde seg på scenen i ung alder som har gjort henne så trygg som hun er i dag. FOTO: Astrid Waller
TRYGG: Ulrikke har helt siden hun var barn alltid vært veldig utadvendt og pliktoppfyllende. Hun tror likevel det var erfaringene hun gjorde seg på scenen i ung alder som har gjort henne så trygg som hun er i dag. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Den store skandalen

Mens vi gjør dette intervjuet, skulle 24-åringen egentlig ha vært et helt annet sted enn i sin lille leilighet i Oslo sentrum. Hun skulle jo reist Europa rundt på promoturnè, men på grunn av koronakrisen har alt av konserter og turnèer blitt satt på vent. Eurovision-finalen hun hadde jobbet så hardt for, ble også avlyst. Men til tross for at det føltes kjipt å gå glipp av noe så stort i karrieren, tok hun avgjørelsen med et smil.

- Koronaviruset handler om viktigere ting enn en musikkonkurranse, det står om liv og helse. Jeg har full forståelse for at arrangørene kom til denne avgjørelsen, slik at fokuset er på å stoppe viruset verden rundt.

Hun blir brått mer alvorlig og fortsetter:

- Jeg er allikevel utrolig skuffet over avgjørelsen til NRK om at de velger å gjennomføre en ordinær MGP-sesong neste år – i stedet for å gjøre som mange andre kringkastere gjør: Å la årets vinner få sin mulighet til å representere landet sitt i neste års Eurovision i stedet for. Dette var virkelig den store drømmen min, som nå har blitt knust.

Heldigvis sitter hun igjen med mange flotte opplevelser, da spesielt den fantastiske fansen i både Norge og utlandet. Ulrikke er ikke i tvil; hun har aldri opplevd lignende når det kommer til støtte og kjærlighet. Eurovision-samholdet er noe helt unikt.

- Jeg håper jeg får muligheten til å bygge videre på disse opplevelsene en annen gang – hvem vet, kanskje jeg får stått på Eurovisionscenen et annet år for å representere Norge.

Ulrikke ler mye og danser rundt, spør vennlig om hun kun friste med kaffe, te, brus eller godteri, før hun brått tar oss tilbake til den dagen hun ble spurt om å være på coveret av KK.

Dette var to dager etter skandalen. Ja, nå snakker vi «Melodi Grand Prix»-skandalen 2020 selvfølgelig. Da det ble trøbbel med stemmene, da flyvende emojier ødela stemmesystemet, da den norske befolkningen raste og da ramaskriket bredte seg over hele landet fordi folk mente seieren var ufortjent og urettferdig. Denne seieren gikk til Ulrikke Brandstorp og låta hennes «Attention».

I tiden etter var hun, i ekte MGP-stil, fanget av en stormvind. Hun levde livet tilnærmet som en verdenskjent rockestjerne i flere døgn. Hun ble geleidet ned gjennom kjelleren hos NRK for å unngå ventende presse. Meldingene og anropene sprang løpsk på telefonen. Alle vil ha en kommentar fra henne.

Nå fikk hun virkelig smake på sin attention. I taxien på vei bort fra blitzregnet etter finalen sa hun til Christoffer at dette var et øyeblikk de måtte love hverandre å aldri glemme - surrealistisk situasjon eller ei.

- Det er litt ironisk, fordi det siste jeg sa til kamera før jeg gikk på scenen og fremførte låta mi, var at «det er i motbakke det går oppover». Det var akkurat som om at skjebnen bare «OK, Ulrikke! Det prøver vi nå!».

Stormen var krevende, og hun lærte ekstremt mye om seg selv på kort tid - sjeleglad for sin egen del at dette skjedde nå, og ikke da hun deltok for tre år siden, i 2017.

- Jeg lærte blant annet det at stormer som dette, det går over. Jeg måtte bare ta på meg regnfrakken, gå ut i uværet og stå der.

Det var sånn det føltes. Som en bitter og kald regnværsdag hvor nedbøren siler ned sidelengs og vinden aldri tar slutt. Dagene gikk og kaoset fortsatte. Inn og ut på NRK. En haug av intervjuer. Stemmekritikken haglet fortsatt.

Og plutselig ble hun spurt om å være coverjente.

TENKE POSITIVT: Er det en egenskap Ulrikke er stolt over å bære, så er det å ha evnen til å se det positive i alt som er negativt. Til og med i den store MGP-skandalen foregikk og kritikken haglet, klarte hun å holde motet oppe - sangkonkurransen har jo aldri fått så mye oppmerksomhet før? FOTO: Astrid Waller
TENKE POSITIVT: Er det en egenskap Ulrikke er stolt over å bære, så er det å ha evnen til å se det positive i alt som er negativt. Til og med i den store MGP-skandalen foregikk og kritikken haglet, klarte hun å holde motet oppe - sangkonkurransen har jo aldri fått så mye oppmerksomhet før? FOTO: Astrid Waller Vis mer

Med nedturer kommer oppturer

- Jeg får gåsehud av å snakke om dette øyeblikket! Ordet sliten er et ord vi egentlig ikke har lov til å si i denne leiligheten, men akkurat denne dagen merket jeg godt på kroppen at det hadde vært lite søvn og mye kaos. Jeg satt på en stol med pannen mot knærne da Christoffer kom mot meg og sa «nå kommer du til å bli veldig glad. Vi trenger dette nå. Du skal være på cover!».

Ulrikke hylte av glede. Lo og gråt om hverandre. Denne lille oppturen trengte hun sårt.

- Det ble nesten litt symbolsk for meg. Dette viser bare at det alltid lønner seg å tenke positivt, fordi før man vet ordet av det kommer det gode nyheter, og de må man lære seg å sette pris på og ta med seg videre i livet.

Apropos evnen til å snu en nedtur til noe positivt - denne innstillingen har Ulrikke levd lenge etter. Hun har nærmest fått egenskapen inn med morsmelka, for å være mer presis. Det var nemlig mamma Vigdis som lærte henne å tro på at man i stor grad kan styre hvordan man har det. Psyken og hvordan man føler ting inni seg reguleres etter ens eget tankesett.

Så det er altså hemmeligheten bak det smittende smilet? Denne lærdommen synes jo vitterlig på vesenet til Ulrikke. Hun anerkjenner stadig vekk at noe er kjipt eller at hun er lei seg, men så er det fort på med arbeidshanskene igjen. Disse livsverktøyene er hun glad for at hun fikk.

- Jeg er oppvokst med tough love. Masse kjærlighet, men vel vitende om at ingenting kommer gratis. Man må alltid jobbe på. Det er jeg takknemlig for at jeg har lært.

- Hva er det viktigste du har lært, da?

- Det er vel nettopp det der, kunsten å håndtere motgang uten å grave seg helt ned, men heller velge å se det positive i ting. Jeg blir bedre og bedre på det. Ta MGP som eksempel da, det programmet har da aldri vært så populært før?!

Hun fortsetter ivrig:

- Jeg liker å bli eldre jeg, faktisk. Man lærer så mye mens man går, og så er det ikke så farlig å gå på snørra av og til.

- Går du ofte på snørra?

- Ja. Det høres jo nesten ut som at jeg er 100 prosent «happy go lucky» hele tiden, men jeg har ligget mine runder i fosterstilling på gulvet her og lurt på hvordan jeg skal få betalt regningene mine eller hvordan jeg skal komme meg videre jeg også altså, ikke tenk på det!

Mamma er forbildet

På de dagene hvor ting føles tøft, er det viktig å ha noen å snakke med. Ulrikke forteller om sine to klipper i livet: Mamma og Christoffer. De to er klipper på hver sin side av fjellet, og mamma går under forbildekategorien. Hun jobber som advokat, og er det mest rettferdige mennesket Ulrikke vet om. Mamma er den hun alltid ringer først, som alltid gir gode råd og som alltid er der for henne når hun trenger det som mest.

- Jeg tenker ofte på hvor stolt jeg er over at det er akkurat mamma som er moren min. Jeg blir rørt av hvordan hun respekterer alle mennesker i et samfunn, og at man aldri skal dømme noen før man kjenner dem. Det har jeg lært mye av.

Ulrikke tegner et bilde av da hun var en av deltakerne i NRK-programmet «Stjernekamp». Moren kjørte inn til byen hver fredag for å sove på sofaen, sånn at de kunne snakke så mye som mulig om det hun hadde i vente. På ekte mor og datter-vis. Hver gang det skal skje noe stort, da er mamma alltid på plass.

- Er det av henne du har hentet all kraften og positiviteten fra?

- Mange vil nok si jeg er som snytt ut av nesa på mor mi på det området, ja, ler Ulrikke høyt.

I tillegg har hun mest sannsynlig havnet oppi en eller annen gryte med masse regnbuefarger og glitter. Hun elsker at folk rundt seg har det bra, da gires hun enda mer opp.

- Jeg har bare alltid vært sånn - så det å en gang skulle finne en mann som holder ut..... tja, vi venter i spenning.

Om kjærlighet og singelliv

For det er jo ingen tvil om at de fleste låtene Ulrikke har gitt ut omhandler kjærlighet. Forelskelse, brudd og samlivsproblemer, mens på Instagram har pipa en annen lyd. Der dater hun «karantenemannen», som er en strekmann hun har tegnet selv på et ark, som ble til under «Coronamusikalen». Han kommer frem på stua hver kveld Christoffer har lagt seg. I tillegg spøker hun mye om «hvor sykt singel» hun er.

- Det er alltid en ice breaker når jeg spør fra scenen om det er noen kjekke karer til stede. Noen synes sikkert det er altfor mye, men vi har godt av å smile alle sammen. Er det én ting som smitter like mye som den koronadritten som herjer nå, så er det smil. Hvis jeg kan bidra til litt glede oppi all elendigheten, da gjør jeg gjerne det, sier Ulrikke.

Nå forteller hun at hun tidligere har vært i et forhold som varte i fire år, som hun udramatisk gikk ut av og som var med en person hun fortsatt i dag har et godt forhold til. Hun har også datet litt siden det, men er noenlunde komfortabel med singeltilværelsen sånn som den er nå.

- Samtidig er jeg veldig selskapssyk av meg, og vil helst være med andre folk hele tiden. Vi trenger ikke å snakke sammen eller gjøre noe spesielt, bare det å være i samme rom som noen gir meg en ro, og er mer enn nok for meg.

Hun beskriver overgangen fra å stå og synge på en scene med full jubel og masse oppmerksomhet, for så å komme hjem til en tom seng, som et ordentlig antiklimaks.

- Jeg ønsker meg selvfølgelig det mennesket jeg synger om i låtene mine, den man deler alt med, og den personen jeg alltid kan ringe først - som ikke er morra mi.

En dag i fremtiden drømmer hun om familie og barn. En hun kan skape drømmer med, og å være i et forhold hvor man motiverer hverandre og heier på det man gjør - enten om det er å selge ut store arenaer eller man jobber i kassa på Rimi.

- Jeg vil egentlig ha det forholdet med noen som mamma og pappa har til hverandre. Jeg ser at de fortsatt er ordentlig forelska.

Forhold til egen kropp

SINGEL OG GLAD: Til tross for at de fleste låtene til Ulrikke stort sett omhandler kjærlighet, er hun på privaten singel og ikke noe særlig på leting. Hun trives godt i sitt eget selskap og lever livet sammen med sin manager og beste venn. FOTO: Astrid Waller
SINGEL OG GLAD: Til tross for at de fleste låtene til Ulrikke stort sett omhandler kjærlighet, er hun på privaten singel og ikke noe særlig på leting. Hun trives godt i sitt eget selskap og lever livet sammen med sin manager og beste venn. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Med en stigende suksess kommer også økt oppmerksomhet - på godt og vondt. Å plutselig skulle forholde seg til å være et forbilde og et idol for mange, er en ny situasjon Ulrikke beskriver som ekstremt uvant, men også veldig stas.

Hun får stort sett kun positive henvendelser og kommentarer, men er forberedt på at det finnes nettroll der ute som er opptatt av å bryte henne ned, og kanskje spesielt når det kommer til kritikk av kropp og utseende. Heldigvis, som hun sier selv, er det beste å «gi litt faen».

- Jeg er en person som har mye selvtillit, og som mer enn gjerne byr på bilder med uheldig vinkler og filming oppi nesa. For meg spiller det ingen rolle hvor tynn jeg eller noen andre er, eller hvor store lepper man har - så lenge man utstråler glede og er imøtekommende, betyr det så mye mer.

Ulrikke mener at folk generelt, spesielt jenter, peker altfor mye finger på andre, om hva som er rett og galt å gjøre. Hun mener at man heller burde bruke mer tid og energi på å føle seg vel og glad selv, i stedet for å fokusere så mye på hva andre velger å gjøre.

- Jeg skjønner selvfølgelig at det er lett å bli påvirket av striglet hud og sixpacker i monitor, men helt ærlig: De «feilene» man ser på seg selv er det ingen andre som tenker over. Man er sin egen verste fiende.

I «Casa the Kaos» har de enda et motto - «heier du?». Det er en påminnelse om at de alltid må heie, både på andre og på seg selv.

- Hva gjør du på dager hvor du står foran speilet og føler du har en dårlig dag?

- For meg er det de små tingene som gjelder. Jeg tar på meg favorittjakka mi, komme meg ut døra, kjøper blomster med mye farger og spiser en kanelbolle fra W.B Samson.

- Jo! Og så setter jeg på dokumentaren til Beyonce. Går jeg på mølla med den på skjermen foran meg, da eksploderer hodet mitt. «OH MY GOD! I'M SO F****** FIERCE!».

LES OGSÅ: Stjernestylist Hodo Musa: - Ingen kan si til meg hva jeg ikke kan gjøre

Sjekk KKs store årshoroskop!