De møttes for første gang i femteklasse på barneskolen, Emma Forsblom (23) og William. Begge er hørselsskadde, og brukte derfor tegnspråk.

- Da alle i klassen skulle presentere seg, merket jeg at vi hadde litt av de samme personlighetstrekkene. Men dessverre fikk ikke William plass i min klasse, derfor møtte jeg han ikke igjen. Før noen år senere, da jeg fant ham på Instagram, og kommenterte bildet hans.

Slik kom praten i gang mellom de to, og det tok ikke lang tid før de fant ut at de bodde kun 10 minutter fra hverandre.

- Vi bestemte oss for å møtes dagen etter, og en vårdag i 2013 begynte vår kjærlighetshistorie, forteller Emma.

- Jeg husker jeg spurte mamma om hvor lang tid pappa hadde igjen

Unge foreldre

Da Emma var 18 år, og William var 19 år, ble de foreldre til en liten gutt. Graviditeten var ikke planlagt, men begge to følte at det var meningen at de skulle bli foreldre – tross ung alder. Det var en selvfølge å beholde barnet.

- Mens jeg var gravid begynte vi å kalle det lille mirakelet for Lowe – uten å forstå hvorfor. Men ett og et halvt år senere, forsto jeg det. For jeg hadde ikke hatt lyst til å fortsette å velge livet etter at William gikk bort, hadde det ikke vært for Lowe.

Det startet med sterke smerter i magen, noe som ikke var uvanlig for William, da han har hatt en magesykdom fra han var liten. Men en kveld ble smertene så intense at han ble kjørt til akutten.

- William følte seg dårlig, og han kjente en kul på innsiden av magen. Jeg husker så godt da han fortalte det, og jeg fikk kjenne. Jeg sa til ham: Det får ikke være kreft, forteller Emma.

Fikk den nedslående beskjeden

To uker senere, fant legene ut av hva som var galt med William. Emma var på skolen da hun fikk beskjeden. Det var strengt mobilforbud i timene, men Emma hadde en dårlig magefølelse, og klarte ikke å la være å ha med seg mobilen til enhver tid. På meldingen sto det at William hadde tarmkreft.

- Jeg ble helt knust, sier hun.

Først fikk Emma og William beskjed om at det «bare» var en svulst, men deretter fikk de beskjed om at det var kreft med spredning. Kreften spredde seg til nyrene og lungene.

Fremtiden den lille familien hadde sett for seg, raste.

- Jeg gråt hele tiden, klarte ikke å sove, og var ikke til stede. Jeg hadde ingen matlyst, og raste ned i vekt, sier Emma.

Tilstanden til William ble raskt forverret. Etter at han fikk kreftdiagnosen, levde han i kun fem måneder. Emma prøvde å leve så normalt som mulig: Hun tok seg av sønnen, samtidig som hun fortsatte skolegangen. Det hendte at hun måtte dra hjem fra skolen da hun fikk panikkangstanfall.

- Det var veldig tøft, fordi jeg følte meg så ensom. Familie og venner bodde på andre siden av byen, så jeg følte at jeg sto i sorgen alene, samtidig som jeg ikke helt forsto hvor alvorlig situasjonen var. Eller at det skulle gå så fort. Det var egentlig ingen som snakket med meg om døden.

Fullførte skolegangen

Ettersom William var så syk, bodde han med foreldrene sine. Emma besøkte han så ofte hun kunne. Hun prøvde å fokusere på Lowe, og tok han med på alt. Til og med en klassetur til Gøteborg.

- Jeg hadde veldig snille og forståelsesfulle lærere, som lot meg ta med Lowe.

Da Emma fullførte videregående, begynte hun å jobbe som kokk på en restaurant, noe hun trivdes veldig med.

- Jeg jobbet der frem til jeg forsto at sommeren kanskje ble Williams siste.

Kun noen dager senere døde han.

Charlotte mistet mannen til kreftformen 13 prosent overlever

Rakk ikke å ta farvel

Ettersom alt gikk så fort mot slutten, rakk ikke Emma å reise til sykehuset før William sovnet inn, tidlig om morgenen, en sommerdag i 2019.

- Jeg innså at det kanskje nærmet seg slutten, og jeg lå våken hele den natten og tenkte på det siste jeg ville si til ham, og spørre han om, før det var for sent.

Da Emma våknet påfølgende morgen, ordnet hun skyss til sykehuset. Mens hun ventet, fikk hun en melding fra moren til William, om at han nettopp har sovnet inn.

Mange år tidligere ga de hverandre et løfte: De skulle aldri si ha det til hverandre. Istedenfor sa de «jeg elsker deg», eller «vi sees snart igjen» istedenfor. Men denne gangen skulle det bli et siste farvel. Emma rakk aldri å si det hun ønsket å si, noe hun alltid kommer til å bære med seg.

- Etter den dagen, våknet jeg opp i panikk hver dag i en måned, med et håp om å rekke å si farvel til ham. Det er utrolig vanskelig å komme over, eller å akseptere at det skjedde.

Birgitta ble mamma som 17-åring. Da hun var 43, fikk hun nummer tolv

Følelsesladd begravelse

Emma hadde gruet seg til begravelsen, men tross den surrealistiske situasjonen, klarte hun å holde en tale. Hun unngikk å se på de over 100 menneskene som var samlet i kirken. Hun så på bildet av William, og snakket direkte til ham.

Etter dette, ble låten hun og William alltid lyttet til sammen, spilt.

- Hjertet mitt knuste, og jeg ble så lei meg. Jeg var ikke forberedt på den reaksjonen.

Da seremonien var over, og folk forlot kirken, ble Emma stående. Hun ville ikke gå – hun var ikke klar for å gi slipp.

- Det var en svært tøff og følelsesladd dag, men det var fint å treffe alle menneskene som viste så mye kjærlighet.

Dagene etter begravelsen føltes uvirkelige – som et mareritt. Emma ville bare at marerittet skulle gå over, slik at livet kunne bli som normalt igjen.

Birk Ruud: - Pappa er alltid med oss i hjertene våre

Lever gjennom sønnen

Det eneste som har vært til hjelp for Emma etter at William døde, er Lowe. Han var litt over halvannet år gammel da han mistet pappaen sin.

- William lever virkelig i Lowe! De er så like, og noen ganger føles det nesten som at William er Lowe.

Sorgen var verst den første tiden, forteller Emma. Hun kjenner også ekstra på sorgen og savnet ved merkedager – slik som bursdager og i høytider. Hun har ofte drømt om William, og drømmene har til tider vært så virkelige at det føles ut som at de møtes på nettene.

Emma jobber som fotograf, og å holde på med foto er noe som har hjulpet henne med å komme tilbake til hverdagen, i tillegg til å være med venner og familie. Hun kjøpte også en hund, Nala, for å ha mer selskap. Men hun legger ikke skjul på at de siste tre årene har vært tøffe.

- Det har skjedd så mye på denne tiden. Livet kan fortsatt være veldig vanskelig, og føles urettferdig. Jeg har følt mye på ensomhet.

Møtte kjærligheten på Tinder

Emma var bare 20 år gammel da William døde. Hun visste det ville bli vanskelig å innlede et nytt forhold med noen, men hun ønsket å gi det en sjanse. Alt klaffet da hun matchet med Markus på Tinder.

- Vi snakket sammen på meldinger, i telefon og via Facetime i to uker før vi bestemte oss for å møtes.

Markus mistet pappaen sin noen år før Emma mistet William, så hun forteller at han har stor forståelse for hvordan det er å miste en nær person.

- Han er en stor støttespiller for meg, og samtidig Lowe, da han vet hvordan det er å leve uten pappaen sin. Jeg har vært heldig som møtte akkurat Markus, som forstår sorgen jeg bærer med meg, og vi finner trøst i hverandre på de tøffeste dagene.

Alt Emma ønsker er at den lille familien skal ha det bra. Hun er spent på hvordan Lowe kommer til å takle sorgen når han blir gammel nok til å forstå at pappaen hans er død.

Emma drømmer om å bygge et hus på landet, hvor hun kan ha islandshester, flere hunder, og katter. Men det viktigste av alt, er at kjærligheten går bra, og at alle i familien er friske. Og en familieforøkelse er ikke utenkelig.

- Kanskje Lowe får et søsken i fremtiden, når jeg føler meg klar.