KK.NO: - Hun er … var kjærlighet. Jeg kan ennå ikke fatte at hun er borte.

- Det er først nå jeg har begynt å forstå det. At jeg aldri skal få snakke med henne igjen. Jeg savner latteren … og kjærligheten. Varmen og klemmene, sier Anbjørgs lillesøster Jorunn Birgitte.

– Hun var en solstråle, hun var oppkalt etter min mor. Naboene kommenterte tidligere at hun aldri hadde begge føttene på jorda samtidig. Hun hadde så mye livsglede, sier mamma Anne-Kari, og ennå husker vi smilet da hun sa det, mildt, lengselsfullt og med en stille smerte i munnvikene.

Hun har grudd seg før intervjuet. Men sammen med yngstedatteren har hun funnet støtte i Anbjørgs ord. Ord som etter hennes død skulle bli deres egne, ord å klamre seg til i en sort råk av sorg. Og som i dag er hovedmotivasjonen deres for å stille til intervju.

Dette enkle, men for Anbjørg uendelig dyrekjøpte budskapet. Som nå lever videre i lille-søsterens hjerte:

– Å dele gir styrke. Å dele gir kjærlighet. Vi vil så gjerne at hennes budskap skal leve videre, sier Jorunn Birgitte med en tilstedeværelse vi kjenner igjen fra hennes søster.