SINGEL MAMMA FORELSKET: Men likevel tok det tid før Tuva slapp Thomas inn i livet sitt. Foto: Privat
SINGEL MAMMA FORELSKET: Men likevel tok det tid før Tuva slapp Thomas inn i livet sitt. Foto: Privat
Singel

- Jeg var blitt en huleboer

Det var først da alenemamma Tuva møtte Thomas at hun forsto hvor viktig singellivet var blitt for henne.

KK.NO: Jeg hadde mine egne faste rutiner. Når Ea var i seng, satte jeg på en vaskemaskin, dro på meg joggebuksa og stupte ned i sofaen med avisen. Det var min egotid. Jeg var helt avhengig av den, sier Tuva Jorfald (36) og smiler litt.

Da Tuva ble gravid og skjønte at hun ville bli nokså alene om oppgaven, brettet hun opp ermene og gikk på med friskt mot. Det var dager da hun var så sliten at hun satt på do og gråt (mens datteren så tegnefilm).

Men for det meste fikset hun alt. Et lekk rør, morgen-
logistikk, nattevåk og økonomi. Hun kjøpte båt, hund, fikk jobb i NRK, feiret nyttårsaften i L.A. sammen med Ea og skrev boken «Singel-mammas guide til å ha det ganske fint.»

LES OGSÅ: Sunt å være singel

Det sa bang

– Det får være greit, ble mitt motto. Middag foran tv-en – det får være greit. Ipad i stedet for søndagstur når vi er slitne, får være greit. Men på to felt gjaldt ikke mottoet: Kjærlig­heten til barnet og kravene til en mann. Da holdt det ikke med «greit nok».

Da Tuvas bok kom ut på Pax forlag, var hun ikke lenger singel
Da Tuvas bok kom ut på Pax forlag, var hun ikke lenger singel Vis mer

Under researchen til boken sin var Tuva innom datingsider på nett. Og der møtte hun Thomas, nokså nysingel og en svipptur innom Tinder. De fant ut at de satt åtte kilometer fra hverandre, og hadde mye til felles.

– Så møttes vi og det sa bang!

Dette var i januar. Tuva overrasket seg selv med å invitere Thomas med på fest etter bare en uke. Så måtte hun finne plass til ham i hverdagen. Det ble verre.

– Jeg var ikke klar over hvilken huleboer jeg var blitt, sier hun og ler.

LES OGSÅ: Tror du ikke på kjærlighet ved første blikk?

All ego-tid ble borte

– I starten kom Thomas hjem til meg etter at Ea hadde lagt seg. I stedet for å stupe inn i joggebuksa, skyndte jeg meg på badet og shavet leggene. Vi drakk vin, spilte spill, pratet, ranglet og hadde det hyggelig. Men all ego-tiden min ble jo borte! Korthuset mitt raste sammen. Så jeg tviholdt på ego-dagene mine, og prøvde å forsikre Thomas om at det ikke hadde noe med ham å gjøre.

Etter en stund fikk Thomas møte fire år gamle Ea. Siden han har tre barn fra før, var han ganske avslappet, og Ea konkluderte etter treffet at «han beholder vi, mamma». Men Tuva slet med sine egne spørsmål.

– Hvis jeg ikke er singelmamma, hvem er jeg da? Hvor ble det av henne som flyttet og bar kassene selv en måned før fødselen? Skal jeg bli avhengig av en annen?

Det var de store tankene. Og så var det de små: Skal jeg ha en person i huset som vet når jeg går på do og hva jeg har i skapet? Tuva kunne få en sms der Thomas spurte hva de skulle ha til middag, og bli svar skyldig fordi hun og datteren allerede hadde tatt en pølse. Samtidig var det deilig at Thomas kjøpte med seg melk og brød når han kom på besøk, og at han bare stille og rolig sto opp med Ea lørdag morgen, så Tuva fikk sove lenger.

LES OGSÅ: Trodde ikke jeg skulle bli mor

Ble en geléklump

Men Tuva som hadde et så tett tidsskjema fra før, og nå også hadde presset inn tid til en mann, følte seg sliten og hadde mer migrene enn før.

– Da sa legen min at hun hadde sett så mange damer som meg, som klarer seg godt alene, men har store problemer med å finne seg til rette i forhold. Hun rådet meg likevel til å jobbe meg gjennom det, fordi det ville gjøre meg godt på sikt. Men det satt langt inne for meg å tørre å være sårbar.

Etter et halvt år ga Tuva slipp på sperrene.

– Da bikket det helt over. Jeg ville ha ham der hele tiden, sitte oppe i fanget hans og snakke. Jeg ble en geléklump. «Nå har det skjedd noen endringer her», var hans kommentar. Da vurderte jeg å slå opp, for slik kunne jeg ikke ha det. Men det gikk heldigvis over.

LES OGSÅ: Slik får du samboerskapet til å fungere

Flyttet sammen

I sommer var Tuva og Thomas både på parferie og på storfamilietur. Begge deler litt uvant for Tuva, som kunne ta seg i å savne feriene med bare Ea. Likevel: I et lite hvitt trehus i Asker har Tuva og Thomas nå startet en ny hverdag som samboere, selv om de for Tuvas del kunne bodd hver for seg til barna var store.

– Men Thomas sier han ikke er moderne nok til særbo, så da kan vi like godt sjekke ut om vi kan bo sammen først som sist, sier Tuva.

Men hun pakket ikke ut toalettvesken de første månedene i huset.

- Jeg var blitt en huleboer

– Thomas spøkte med at jeg fortsatt hadde en et minutts-retrettmulighet stående på badet.

Ble du overrasket av din egen bindingsangst?

– Ja, jeg så ikke den komme. Jeg trodde ikke at jeg skulle være så besatt av å holde på mine egne systemer.

Hva var det med Thomas som gjorde at du fortsatte å prøve?

– For det første var jeg jo veldig forelsket og følte at alt stemte. Og så er Thomas veldig flink til å prate med meg når jeg trekker meg inn i meg selv, vi er ærlige mot hverandre. Og sist, men ikke minst, har han forståelse for at morsrollen er den viktigste for meg, og for hvor krevende det til tider er å være forelder.

Saken er hentet fra KK44.

Til forsiden