Rusmisbruk

- Jeg var den venninnen du ikke vil at barna dine skal være sammen med

På få år gikk Julianna Skartland fra å være en bostedsløs narkoman uten utdanning, til å lede en av Trondheims mest eksklusive motebutikker.

GJORDE RAKETTKARRIERE: Julianna Skartland beskriver seg selv som kjerringa mot strømmen. Hun ville bevise at det er mulig å gjøre karriere - til tross for en bakgrunn som rusmisbruker. FOTO: Privat
GJORDE RAKETTKARRIERE: Julianna Skartland beskriver seg selv som kjerringa mot strømmen. Hun ville bevise at det er mulig å gjøre karriere - til tross for en bakgrunn som rusmisbruker. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– Som tidligere rusmisbruker starter man på minus. Man må først jobbe for å bli akseptert og vise at man er lik alle andre, før man kan ta tak i det man faktisk skal jobbe med, sier Julianna Skartland (41).

På få år har hun gjort det man kan kalle en rakettkarriere innen klesbransjen. Fra å være en bostedsløs narkoman uten utdanning, endte hun opp med å lede en av Trondheims mest eksklusive motebutikker med 12 ansatte og en omsetning på 20 millioner kroner.

I dag driver hun selskapet JS Company og har lansert klesmerket Fu*k jante. Navnet er slett ikke tilfeldig valgt. Det handler om å gi blaffen i janteloven, om å reise seg igjen og aldri gi opp.

– Slagordet vårt er «Make a statement, be you». Det hele er basert på at jeg mener at alle, uansett bakgrunn, fortjener en mulighet til å vise at det finnes ressurser i dem også. Jeg er den jeg er, og det burde jeg bli akseptert for, sier hun.

Overdose under tentamen

Julianna kommer fra det hun beskriver som en fin familie, med høyt utdannede foreldre og vellykkede søsken. På papiret er det ingenting som tilsier at nettopp hun skulle havne på kjøret. Hun var bare nysgjerrig og på feil sted til feil tid.

14 år gammel ruset hun seg for første gang, og det ga raskt mersmak. Den første overdosen hadde hun allerede i niendeklasse. Midt i tentamen fant læreren henne på toalettet, etter at hun hadde tatt sterke morfintabletter.

– Jeg ruset meg ganske så hyppig og mye, helt fra start. Jeg var den venninnen du ikke vil at barna dine skal være sammen med. Flere av vennene mine hadde ikke lov av foreldrene sine til å være sammen med meg, forteller hun.

På grunn av rusmisbruket klarte Julianna ikke å fullføre ungdomsskolen. Hun gikk også to år på folkehøyskole, men fikk ikke godkjent årene på grunn av mye fravær og rus.

18 år gammel ble hun gravid og flyttet fra hjembyen Haugesund til Trondheim for å komme seg vekk fra rusmiljøet. Det ble starten på noen bedre år, hvor hun giftet seg, fikk to barn og jobb som stripper. Men ikke lenge etterpå datt hun utpå igjen.

– Selv om jeg i denne perioden kalte meg rusfri, ruset jeg meg allikevel på alkohol og reseptbelagte medisiner som jeg fikk fra legen. Jeg festet mye og så eskalerte det. På slutten av ekteskapet kunne jeg gå på fest en torsdag og ikke komme tilbake før neste onsdag, sier hun.

BEGYNTE TIDLIG: Da Julianna var konfirmant, hadde hun allerede ruset seg jevnlig i ett års tid. FOTO: Privat
BEGYNTE TIDLIG: Da Julianna var konfirmant, hadde hun allerede ruset seg jevnlig i ett års tid. FOTO: Privat Vis mer

Mistet alt på grunn av rus

I 2008 var hun deltaker i realityprogrammet Robinson. Ukene på øya var et kjærkomment avbrekk fra det harde livet hun hadde levd, men bare tre måneder etter at hun kom hjem igjen satte hun sin første sprøyte. Rusmisbruket var nå verre enn noen gang før.

– Da programmet ble vist på tv, var jeg avhengig av morfin og heroin. Jeg hadde gått fra å være en party-rusmisbruker, til å miste alt. Jeg hadde verken mann, barn eller et sted å bo, forteller hun.

De neste par årene var knallharde. Julianna slet med tungt rusmisbruk og var inn og ut av sykehus på grunn av skadene rusmidlene påførte kroppen hennes. Hun ønsket å slutte, men visste ikke hvordan.

Til slutt fikk hun tilbud om legemiddelassistert behandling og fikk utdelt Suboxone, et legemiddel som brukes til behandling av opioidavhengighet. Siden den gang har hun vært rusfri.

Bare noen måneder inn i behandlingen, ble Julianna gravid igjen. Men hun ville ikke la graviditeten eller rusproblemene stoppe henne, hun ønsket å komme seg i jobb! Endelig øynet hun et håp om å legge tiden som rusmisbruker bak seg for godt.

Kommunen mente imidlertid at hun var for ustabil til å begynne å jobbe og ville derfor ikke gi henne arbeidsrettede tiltak. Julianna tok saken i egne hender og gjennom sosialkontoret fikk hun dekket et instruktørkurs for å bli gruppetrener ved et treningssenter. Hun søkte jobb og fikk avslag, men fortsatte allikevel å troppe opp på treningssenteret hver eneste dag.

– Jeg ville bli best og øvde fire til fem timer om dagen. Til slutt bestemte de seg for å gi meg en sjanse og ga meg én instruktørtime i uka. Det ble min vei inn i arbeid, sier hun med et smil.

RUSFRI OG I JOBB: Julianna nektet å la seg stoppe og har klart å skape et helt nytt liv for seg og sønnen. FOTO: Privat
RUSFRI OG I JOBB: Julianna nektet å la seg stoppe og har klart å skape et helt nytt liv for seg og sønnen. FOTO: Privat Vis mer

Klarte å kapre drømmejobben

Deretter gikk det slag i slag. Julianna jobbet seg oppover i treningskjeden, fra instruktør til salgsavdelingen. Med imponerende salgsresultater på CV-en fikk hun seg jobb i en klesforretning, hvor hun ble kåret til selskapets beste selger og fikk stilling som assisterende butikksjef.

Etter hvert kapret hun drømmejobben, da hun ble ansatt som leder i den tradisjonsrike klesforretningen Kleins i Trondheim. For øyeblikket er hun i permisjon for å ta seg av sønnen, som har en alvorlig grad av ADHD og trenger tett oppfølging av voksne.

– For sønnen min har det vært svært godt å ha mamma hjemme, så beslutningen om å sette karrieren på pause for ham, angrer jeg ikke et sekund på. For meg er det viktig at jeg alltid klarer å sette ham først. Tidligere i livet satte jeg jo meg selv først, noe som kostet meg hele familien min.

Permisjonen har også gitt henne rom til å utvikle klesmerket Fu*k jante. For er det én ting Julianna har fått kjenne på, så er det janteloven.

Som da hun søkte en jobb hun egentlig var overkvalifisert til, fordi hun ikke lenger hadde mulighet til å reise så mye på grunn av sønnen.

– Først ga de uttrykk for at de var veldig glade for å få en med mine prestasjoner, og de sendte meg en arbeidskontrakt som vi skulle se nærmere på. Men da jeg kom til første møte, ble det fort tydelig for meg at de nok hadde googlet meg og oppdaget at jeg hadde en fortid som stripper og rusmisbruker, for det endte opp med at de ikke ville ansette meg allikevel, sier hun.

Julianna mener risikoen for å bli dømt for fortiden øker jo høyere du klatrer på karrierestigen.

– Hvis jeg hadde gått på sosialen og bare jobbet noen få timer i uka, hadde jeg blitt mer akseptert fordi det er det som er forventet av meg.

– Jeg har ofte kjent på at jeg ikke passer inn. Jeg skulle i mange settinger ønsket at folk hadde turt å stille spørsmål om rusmisbruket mitt, da jeg har full forståelse for at de synes det er spennende og skummelt. Det er bedre at dere spør meg, enn at jeg blir en distansert person fordi ingen tør å stille spørsmål. Det fører bare til avstand og utenforskap. Det er ikke rusen som har gjort at jeg har hatt lyst til å ruse meg, det er hvordan jeg blir møtt.

I SIN EGEN KOLLEKSJON: Klesmerket Fu*k jante handler om å gi blaffen i janteloven, å reise seg igjen og aldri gi opp. FOTO: Privat
I SIN EGEN KOLLEKSJON: Klesmerket Fu*k jante handler om å gi blaffen i janteloven, å reise seg igjen og aldri gi opp. FOTO: Privat Vis mer

Ikke redd for å feile

Etter at hun ble rusfri, har Julianna stadig hoppet ut i nye utfordringer. Hun tror motet og det at hun ikke er redd for å feile, i stor grad skyldes de erfaringene hun gjorde seg som rusmisbruker.

Når man har holdt på å miste livet mange ganger, blir man ikke så redd lengre. Jeg oppdaget at når du får til noe du er bekymret for, vokser du og tør å prøve igjen.

– I tillegg er jeg ikke redd for å spørre om hjelp. Det er jo så mye jeg ikke har lært, fordi jeg ikke fullførte ungdomsskolen. Jeg har sittet i flere store møter og rukket opp hånden for å spørre hva ting betyr. Jeg synes ikke det er flaut, for om jeg ikke spør vil jeg jo ikke utvikle meg.

Julianna håper hun kan inspirere andre som har en fortid med rusmidler. Hun mener noe av det viktigste er å innse at man må gjøre jobben selv og ikke legge ansvaret over på andre.

– Du må kjempe selv for deg og egne rettigheter. Møter du en stengt dør, må du gå videre. Det finnes mennesker som tror på deg, men du må finne dem, og får du muligheten må du ta den.

– Det er vanvittig store ressurser i folk som har møtt mye motgang. Når du endelig opplever at noen tror på deg og gir deg en mulighet, har du lyst til å vise hva du er god for. Slik var det i alle fall for meg, og det er derfor jeg har levert. Det har betydd så mye at noen har trodd på meg, så ingen som har ansatt meg har blitt skuffet, sier hun.

Vanskelig med mangelfull CV

Ragnhild Fugletveit er førsteamanuensis ved Oslo Met. Hun har forsket på og skrevet doktorgradsavhandling om hva som er viktig for at mennesker med rusproblemer kan bli stabile arbeidstakere.

Hun forklarer at en av de største utfordringene tidligere narkomane møter, er at de ofte har mange hull i CV-en.

– Hvis man har hatt store og langvarige rusproblemer, har man gjerne vært utenfor det ordinære arbeidslivet i en lang periode. Hvis du går på stønad, må du gjøre noen fremstøt i forhold til aktivitet slik at du ikke står helt utenfor, men det er uansett vanskelig å komme inn igjen, sier hun.

– I dagens arbeidsliv kreves det også mer kompetanse og utdanning. En del av de som sliter med rusproblemer, har lav eller ikke gjennomført utdanning. Blant de jeg intervjuet i forbindelse med avhandlingen min, hadde de færreste høyere utdanning. Men om de tok det som en del av rehabiliteringsløpet, fikk de jobb på lik linje med andre.

VANSKELIG: Mangelfull CV er ifølge forsker Ragnhild Fugletveit en av de tingene som gjør det vanskelig for tidligere narkomane å få jobb. FOTO: Privat
VANSKELIG: Mangelfull CV er ifølge forsker Ragnhild Fugletveit en av de tingene som gjør det vanskelig for tidligere narkomane å få jobb. FOTO: Privat Vis mer

Alle fortjener en sjanse

For å klare å holde seg rusfri er det ofte viktig å ha en familie og gode relasjoner. Det å være i jobb, kommer ifølge forskeren også høyt opp på lista.

– Arbeidsliv bidrar til å skape mening, inntekt og relasjoner. Det gir deg også selvtillit fordi du kan bli betraktet som noe annet enn narkoman. I et land som Norge, hvor arbeid har så stor verdi, tar det ikke lang tid i en samtale før spørsmålet om hva du jobber med kommer. Det å svare at du har en jobb, hjelper veldig i møte med nye mennesker. Det skaper ikke bare relasjoner på arbeidsplassen, du får selvtillit til å gå ut i samfunnet igjen.

– Det å ha noe å fylle hverdagen med som ikke handler om rus, er også viktig. Samtidig må arbeidet være noe som gir mening for deg, hvis ikke blir det bare slit.

Fugletveit synes flere burde la seg inspirere av bedriften Stormberg, som har et fastsatt mål om at 25 prosent av deres ansatte skal være mennesker som har hatt problemer med å komme ut i arbeidslivet.

Hun mener arbeidsgivere ikke har grunn til å være mer skeptiske til å ansette tidligere narkomane, enn andre.

– Snarere tvert imot, sier hun. – De er gjerne full av pågangsmot og vil vise verden at de duger. Som samfunn burde vi bli mer bevisst på dette og slutte å ha stereotype oppfatninger av hvem vi tror de er.

– Arbeidslivet fungerer ikke for alle, men det gjelder oss uten denne bakgrunnen også. Alle som ønsker det burde få en sjanse, det bør ikke handle om hva du har gjort i fortiden.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer