FRANK KJOSÅS' TRAVLE VÅR: Frank Kjosås er aktuell i hele fire teaterstykker på Det norske teatret i vår, deriblant som den hevngjerrige barbereren i Sweenie Todd.  Foto: Geir Dokken / All Over Press Norway
FRANK KJOSÅS' TRAVLE VÅR: Frank Kjosås er aktuell i hele fire teaterstykker på Det norske teatret i vår, deriblant som den hevngjerrige barbereren i Sweenie Todd. Foto: Geir Dokken / All Over Press Norway
Frank Kjosås

- Jeg var forbanna på mitt eget utseende

Frank Kjosås (33) var drittlei av å høre at han så ung og og lignet på en jente. Gjett hva han gjorde!

KK.NO: - Halvbroren var en seier for meg. Da fikk jeg rollen som en macho fyr på 190 cm. Det var jo mange som ikke trodde at jeg med mitt utseende skulle klare å fylle den rolla, til og med forfatteren var skeptisk, sier Frank Kjosås (33) i et åpenhjertig portrett i siste utgaven av KK.

Frank Kjosås er en av Norges mest respekterte skuespillere, og har sentrale roller i hele fire oppsetninger på Det norske teatret i vår.

Men det var altså på TV han ble kjent for fotfolket. Som den komplekse Fred i «Halvbroren». «Frank Kjosås briljerer, cool som James Dean», skrev kritikerne da. Og etter «Kampen om Tungtvannet» i vinter var de like panegyriske. Det er noe med det ansiktet. Vi dras mot det, for vi vet aldri helt hva som kommer i neste sekund.

LES OGSÅ: Pia Tjelta om jobben som går på selvtilliten løs

SELVOPPTATT, ELLER? - På en måte må vi skuespillere være selvopptatte, men jeg prøver ikke å bli selvsentrert, sier Frank Kjosås. Foto: Geir Dokken / All Over Press Norway
SELVOPPTATT, ELLER? - På en måte må vi skuespillere være selvopptatte, men jeg prøver ikke å bli selvsentrert, sier Frank Kjosås. Foto: Geir Dokken / All Over Press Norway Vis mer

- Jeg ble tidlig stemplet

Det var aldri noen selvfølge for Frank Kjosås å få spille bad guy. På Teaterhøgskolen fikk han tidlig beskjed om at han, med sitt unge og glatte ansikt og sine 170 centimeter på strømpelesten, måtte regne med å feire 50 års dagen sin i shorts på en scene, som for eksempel Emil i Lønneberget.

- Da tenkte jeg, faen… hvordan kan jeg unngå det? Hvilken del må jeg tilføre meg selv, som er en anelse… sort. Så begynte vi å jobbe, og da fant jeg ut at det alltid finnes noe mørkt i rollene. På et eller annet plan er det alltid en hemmelighet, som man trekkes mot.

Du har sagt at du bestemte deg for å kontre ditt eget utseende, hva legger du i det?

- Jeg ble stemplet veldig tidlig som «ung». Da bestemte jeg meg for at jeg ville jobbe så hardt og levere så god kvalitet at fokus ble flyttet dit. Jeg vil at arbeidet mitt skal snakke for meg. Jeg blir aldri Kristoffer Hivju. Det er nå bare sånn jeg ser ut. Sånn er jeg født.

LES OGSÅ: Herborg Kråkevik takker Gud for sine to barn

- Utseendet tok for mye plass

Men det var ikke bare det at han så ung ut. Frank Kjosås fikk rett og slett høre at han lignet en dame. Det var skjeggveksten som aldri kom, det billedskjønne ansiktet. Enkelte ble rett og slett provosert. Det hendte at fulle menn ropte homo eller transe etter ham på gata, og googler du Frank Kjosås, kommer du fort til et diskusjonsforum hvor de diskuterer om han egentlig er dame

- Jeg har lært meg ikke å lese slike kommentarer. Gjør man det, kan man fort bli paranoid: Vil folk meg vondt?

Du var ung, dette fokuset, plaget det deg?

- Jeg var forbanna på mitt eget utseende, fordi det tok så mye plass. Også blir det en selvoppfyllende profeti. Hvis du går rundt og tenker at buksa du har på deg er stygg, så blir buksa stygg på deg. Og så bruker du energien din på det.

HEVNGJERRIG BARBERER: I rollen som Sweeney Todd blir barberkniven brukt til helt andre ting enn barbering. Selv har ikke Frank Kjosås noen skjeggvekst å snakke om. Foto: Geir Dokken / All Over Press Norway
HEVNGJERRIG BARBERER: I rollen som Sweeney Todd blir barberkniven brukt til helt andre ting enn barbering. Selv har ikke Frank Kjosås noen skjeggvekst å snakke om. Foto: Geir Dokken / All Over Press Norway Vis mer

Nå har Frank nok av andre ting å bruke energien sin på i vår. Som Sweeney Todd, den voldelige barberen, skal han ose hevn. Andre dager er det autisten Christopher som fyller ham - med alle sine tics og monotone stemme i «Det merkelege som hende med hunden den natta». En rolle han tok over på fire dagers varsel, og som han tolker så hjerteskjærende at tårene renner hos publikum.

Frank spiller også Hamlets kone i vår, og for å gjøre bildet komplett er det hans egen kone, Marie Blokhus, som spiller Hamlet. De er gift på femte året.

LES OGSÅ: Ghita Nørby skilte seg 76 år gammel

-Vi skal representere de vanlige

Blir du selvopptatt i denne jobben?

- På en måte MÅ vi skuespillere være selvopptatte, men jeg prøver å unngå å bli selvsentrert. Jeg tenker at jobben ikke handler om meg, men om historiene jeg skal fortelle. Når jeg er ferdig på jobb, skulle jeg ønske at jeg kunne gå ut av denne kroppen og dette ansiktet, og gå ut på gaten som en annen, slik at illusjonen blir igjen på scenen.

Kjenner du på utseendepresset?

- Ja, det er mer og mer fokus på at man skal være supertrent, ha ren hud, ikke være i sola. Men skal du ha fokuset der, blir du en del av industrien, da forsvinner litt av gleden. Det føles som støy. Alt skal være polert, ingenting skal være røft, stygt eller vanlig. Men vi skal jo representere de vanlige folkene.

Er det slitsomt?

- Det er mest provoserende og irriterende. For det tror jeg kan stoppe mange talent, og ødelegge selvfølelsen til noen som vil holde på med dette.

LES OGSÅ: Bård Tufte Johansen om angst og crocs

Trakk i dameklær

I de formende årene på Teaterhøgskolen. Da Frank ikke visste noe om den lysende karrieren, om henne han skulle gifte seg med, om alle rollene som skulle folde seg ut foran ham. Han var i tyveårene, full av virketrang, men så ble han alltid møtt av disse to ordene: Ung og androgyn.

- Jeg fikk ofte høre at jeg var feminin og androgyn. Til slutt tenkte jeg at jeg ville ta et oppgjør med det og bruke det i faget mitt.

En søvnløs natt hjemme hos mor på Vestlandet skrev Frank om en del av Vaginamonologene. Han dro til Oslo, lånte teaterets dyreste parykk, barberte legger, tok på korsett, la opp stemma og nappet øyenbrynene.

Så gikk han opp på skolens egen scene og fremførte monologen med femti personer i salen. Da han til slutt kledde av seg, viste det seg at han hadde lurt halvparten av publikum til å tro at han var kvinne.

KK 14/15, i salg fra 7. april
KK 14/15, i salg fra 7. april Vis mer

- En mann kom bort til meg etterpå og sa unnskyld. Unnskyld for hva, spurte jeg. Fordi jeg flere ganger underveis tenkte at jeg ville ligge med deg, sier Frank.

Endret noe seg etter dette?

- Ja, jeg så at jeg kunne bruke utseendet mitt positivt. Jeg kunne putte på CV-en at ja, jeg kan spille dame. Jeg omfavnet disse egenskapene ved meg selv.

- Så når fulle menn spurte om du var dame gikk det ikke inn på deg?

- Nei, hvis jeg skulle tatt det inn og virkelig reagert, så ville det jo bety at jeg tok meg nær av det. Og det gjør jeg jo ikke.

Frank ser ut i lufta. Og med stødig røst, som i et radiohørespill, konkluderer han:  

- Om noen synes jeg ser ut som en dame, så gjerne for meg. Damer er jo fine, så hvorfor ta seg nær av det?

LES OGSÅ: - Kjærligheten vil jeg tro på til jeg kreperer

Til forsiden