STILLHET: Nonnene tilbringer daglig flere timer alene eller i fellesskap i klosterkapellet med bønn og bibellesning. Foto: Sverre Chr. Jarild
STILLHET: Nonnene tilbringer daglig flere timer alene eller i fellesskap i klosterkapellet med bønn og bibellesning. Foto: Sverre Chr. Jarild Vis mer

Nonne

– Jeg var forberedt på klosterlivet og tenker ikke så mye på hvordan livet kunne vært

Som nonne lover du å leve et liv i fattigdom, kyskhet og lydighet. Beatrice fra India var 17 år da hun tok den store avgjørelsen.

Klesdrakten er enkel, det blanke, svarte håret er delvis skjult under nonnetørkleet. Rundt halsen henger et kors laget av tre. Ringen på høyre hånd viser at hun har viet livet sitt til Jesus.

– Ringen får du den dagen du avlegger klosterløftet. Jeg fikk min da jeg fortsatt bodde i India, forteller søster Beatrice (36). Bortsett fra ringen og korset bruker nonnene ikke smykker.

Vi sitter i et lite besøksrom i Høysteinane kloster i Larvik. Klosteret ligget høyt og fritt med utsikt over Larviksfjorden. Ingen støy eller larmende trafikk, bare fuglekvitter er å høre.

Søster Beatrice er en av sju indiske nonner som kom til klosteret på forsommeren i fjor. Sammen med søster Walburgis (73) fra Tyskland og søster Klara (69) fra England lever de sitt enkle klosterliv i verdens nordligste St. Klara-kloster.

– Det var en stor overgang å komme fra India og hit til Norge, men problemene har likevel vært overkommelige. Fire årstider er uvant, men spennende og vakkert. Ikke minst har vi latt oss begeistre av vinter og snø. Det var jo nytt for de fleste av oss, sier hun.

Beatrice kommer fra staten Jharkand nordøst i India. Her vokste hun opp som nummer tre i en søskenflokk på fire. Faren var politi og moren sykepleier. I denne delen av India er det ikke kastesystem, og på skolen var det både hinduer, muslimer og kristne.

LES OGSÅ: Når barna flytter hjemmefra: -Dagen Stine gikk ut døra, innså jeg at et kapittel i livet var over

- Studier eller et religiøst liv

– Jeg har bare gode minner fra barndommen. Familien min var katolikker, og vi gikk i kirken hver søndag. Likevel var det ikke et opplagt valg at jeg skulle bli nonne. Når vi kommer i 12. klasse på skolen, må vi bestemme livet videre. Valget står mellom studier eller et religiøst liv. En stund tenkte jeg å bli politi som faren min, men etter hvert ble jeg mer og mer opptatt av tanken på å bli nonne.

Beatrice forteller videre at to av morens søstre er nonner. I tillegg har hun en onkel som er prest. Hun ble fascinert av hans beretninger om klosterlivet, og en dag bestemte hun seg for selv å bli nonne.

– Jeg har aldri angret på valget jeg tok som 17-åring. I dag føler jeg bare glede.

Et stort smil fyller det vakre ansiktet, som er fritt for sminke. Nonnene tenker ikke på å ta seg ut. Dagen går med til bønn og stillhet i det lille kapellet. Ellers samles alle til felles måltider hvor de bytter på ansvaret for matlaging.

KLARASØSTER: Beatrice kommer fra staten Jharkand nordøst i India. Som 17-åring kom hun til Klara-klosteret i Shamshabad, men takket i fjor ja til å reise til Norge og Larvik sammen med seks søstre.   Foto: Sverre Chr. Jarild
KLARASØSTER: Beatrice kommer fra staten Jharkand nordøst i India. Som 17-åring kom hun til Klara-klosteret i Shamshabad, men takket i fjor ja til å reise til Norge og Larvik sammen med seks søstre. Foto: Sverre Chr. Jarild Vis mer

LES OGSÅ: Jeanett (28) solgte alt hun eide og flyttet til Mongolia

Lever av gaver fra andre

– Vi er som en stor familie og innretter oss etter hverandre. De to eldste nonnene er pensjonister og får sin pensjon, men vi andre har ingen jobb eller inntekt. Vi lever stort sett av det vi får av naboer og venner. Ellers har vi et lite utsalg hvor vi selger egne produkter som syltetøy, urtete, broderier og postkort. På den måten skaffer vi litt penger til ris, nudler og kaffe.

Selv om klosteret ligger et steinkast fra Larvik, er nonnene et sjeldent syn utenfor klosteret. De drar bare til byen for å handle det mest nødvendige eller besøke lege og tannlege hvis det trengs.

Som Klarasøster har Beatrice ingen personlige eiendeler. Klosterlivet innebærer at du skal leve som fattig av det som blir gitt deg. Klesskapet er heller ikke overfylt. Hun eier to nonnedrakter; en til hverdagsbruk og en til kirkebruk eller andre viktige anledninger.

Soverommet er enkelt. Her finner du en seng, et skrivebord, et kors på veggen og en vask med et lite speil over. Hun har sin egen tannkrem, men deler bad med de andre. Hun lever et liv uten smarttelefon eller iPad, men klosteret har telefon og datamaskin med internett som kan brukes ved behov. De har også tv som et ledd i språkopplæringen:

– Vi ser av og til på nyhetene, men mest naturprogrammer. Hensikten er i hovedsak at vi skal lære oss norsk. Det er viktig siden vi skal bli her så lenge vi lever.

LES OGSÅ: -Det kom til et punkt der jeg tenkte: Var dette alt?

Et avgjørende valg

Det er 19 år siden Beatrice tok sitt livs viktigste valg. Et valg som gjorde at hun må leve uten mann og barn, uten feriereiser og selskapelighet, uten kino, teater og andre fornøyelser. Mye som for de fleste vil føles som et stort savn. Som nonne lover du å leve et liv i fattigdom, kyskhet og lydighet.

– Jeg var forberedt på klosterlivet, og tenker ikke så mye på fortiden og hvordan livet kunne vært. De daglige ritualene med bønn og stillhet gir livet mitt balanse og en indre fred. Selvfølgelig er det spesielt å skulle være borte fra familien min, men de kan ringe eller sende e-post til meg. Dermed er vi ikke helt avskilt.

Beatrice forteller at lillesøster Regina (26) også bestemte seg for å bli nonne, og sammen reiste de til Norge.

– Familien vår er glad for at vi er sammen. Selv føler jeg at det er godt å være to, men vi snakker ikke så mye om det.

LES OGSÅ: Gründer og designer Siri Brodersen tok med familien og flyttet til Lyngør

SØSTRE: Beatrice (t.h.) og hennes biologiske søster Regina har begge valgt et liv i kloster. De kom sammen til Norge i fjor sommer. Her hjelper de hverandre med å vanne i klosterhagen. Foto: Sverre Chr. Jarild
SØSTRE: Beatrice (t.h.) og hennes biologiske søster Regina har begge valgt et liv i kloster. De kom sammen til Norge i fjor sommer. Her hjelper de hverandre med å vanne i klosterhagen. Foto: Sverre Chr. Jarild Vis mer

Ingen av søstrene har noen gang hatt en kjæreste. Da Beatrice gikk på skolen, fikk hun leksehjelp av en nabogutt. Hun kaller det en hyggelig opplevelse, men legger til at den indiske kulturen er veldig streng når det gjelder forholdet mellom kjønnene.

Åpenhjertig forteller hun om livet sitt. Hun virker glad og fornøyd, samtalen går lett, og øynene glitrer. Etter en stund viser hun vei inn i selve klosteret: Det lyse, pene kjøkkenet, oppholdsrommet og biblioteket. Alt er ryddig og rent. Så fortsetter vi ut i den grønne klosterhagen. Her høres latter og muntre hvin.

– Søstrene har en fri ettermiddag, forklarer søster Walburgis, som selv deltar i det pågående ballspillet med stort engasjement. Med flagrende hodetørklær og raske bevegelser gjelder det å fange ballene som suser gjennom luften. Det er lett å se at nonnene morer seg. De smiler og ler.

Beatrice forteller at dette er noe de gjør når det er fint vær og de ikke har andre oppgaver. Hele sommerhalvåret er de ellers opptatt med hagestell, bærplukking, sylting og safting. I løpet av høsten skal alle nonnene lære å spille gitar. Det gleder de seg til.

– Biblioteket vårt er rikholdig, og mange av oss er glad i å lese. Selv sitter jeg ofte på en benk i hagen og leser. Det er praktfullt. Jeg har blitt svært glad i norsk natur. Jeg liker også det norske folk. Nordmenn er åpne, snille og hyggelige. Norge er mitt nye fedreland, jeg savner ingen ting og ser lyst på framtiden. Men det viktigste i livet mitt er Guds kall om å følge Ham – noe jeg gjør med stor og inderlig kjærlighet, sier Beatrice med et varmt smil.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: