22. juli 2011 er en dato ingen av oss vil glemme. Elise Dalby (21) var bare 15 år gammel, og husker godt at telefonen ringte med beskjed om at familien måtte komme til Oslo så raskt de kunne.
– Vi kastet oss i bilen og kjørte. Det tok oss seks timer å kjøre fra Hamar til Oslo, før vi endelig kom til hotellet der alle familiene skulle bli gjenforent med sine kjære som hadde vært på Utøya. Men broren min, Andreas, kom aldri.
En nær venn av Andreas fortalte at han var død. Elises familie var blant de første som fikk svar – andre pårørende måtte vente i opptil et døgn.
– Det kom som et enormt sjokk. Vi fire var en så sammensveiset familie, det var uforståelig at han var borte.
LES OGSÅ: Da lillesøsteren på 16 år ble drept på Utøya, mistet Cathrine (22) mer enn en søster
Knakk sammen av møtet med Breivik
Familien ble godt ivaretatt på Sundvolden hotell ved Utøya, hvor de ble boende i nesten en uke. Elise husker ingenting fra denne uken. Alt var tåkete.
– Ingen av oss visste hvordan vi skulle takle det. Jeg var bare 15 år, og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Det var så mange voksne rundt meg som var helt fra seg. Jeg prøvde å oppføre meg voksent selv.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger