MARTHE KVELI VALEBERG: Marthe Kveli Valeberg synes det er viktig å dele vanskelig ting med andre også når man fortsatt står i knipa, ikke bare etterpå. - Mitt ønske er at flere velger å legge fra seg maska, og heller by på mer ekthet, sier hun. FOTO: Privat
MARTHE KVELI VALEBERG: Marthe Kveli Valeberg synes det er viktig å dele vanskelig ting med andre også når man fortsatt står i knipa, ikke bare etterpå. - Mitt ønske er at flere velger å legge fra seg maska, og heller by på mer ekthet, sier hun. FOTO: PrivatVis mer

Marthe Kveli Valeberg:

- Jeg var livredd for at barnet mitt aldri skulle få oppleve en frisk mamma

Marthe Kveli Valeberg (39) snakker ut om flere tunge år med spiseforstyrrelser, ufrivillig barnløshet, borreliose og kronisk muskelsykdom.

Kroppen til den 39 år gamle butikkgründeren, bloggeren og innehaveren av merket byMAGMALOU Marthe Kveli Valeberg har utvilsomt fått gjennomgå opp gjennom tiden. I tjueårene strevde hun med spiseforstyrrelser, i tredveårene slet hun og mannen i flere år med ufrivillig barnløshet - og mistet seks på veien. Rett etter fødsel av første barn var hun nok en gang uheldig, og ble rammet av sykdommen borreliose etter flåttbitt.

Det resulterte i at mens datteren kun var et lite spedbarn var Marthe mer eller mindre sengeliggende i et helt år.

- På en måte kjenner jeg på en intens takknemlighet for at det faktisk har gått bra, samtidig sliter jeg med en angst jeg prøver å ikke la overstyre hverdagen min. Jeg vet virkelig hvor skjørt livet kan være, sier Kveli Valeberg til KK.

Kommentarer på vekten

Hun var kun 19 år gammel da hun begynte å slite med ekstreme komplekser rundt egen kropp og vekt. Dette ble først et faktum etter en ferietur i Italia, hvor hun kom i snakk noen folk innen musikk- og motebransjen som ønsket å bruke henne i diverse oppdrag - MEN de ønsket henne først ned i vekt.

- Det var da jeg for første gang ble bevisst på at andre folk faktisk så på meg som stor. Det gikk åpenbart inn på meg. Jeg hadde anoreksi en stund, før det etterhvert utviklet seg til bulimi. Til sammen slet jeg med spiseforstyrrelser i ti år.

- Hvordan påvirket dette ungdomstiden din?

- Sett utenfra så klarte jeg faktisk å leve bortimot normalt i løpet av disse årene. Jeg skjulte sykdommen for de aller fleste, og holdt det hemmelig i mange år før jeg turte å åpne meg om det i det hele tatt. De nærmeste rundt meg la selvfølgelig merke til at jeg i en periode raste ned i vekt på veldig kort tid, men jeg klarte alltid å bortforklare det på en eller annen måte. Det ble jeg god på.

Innvendig foregikk det derimot en mental kamp for Marthe.

Som å leve i et fengsel

- Å leve med spiseforstyrrelser er som å leve i et fengsel. Det kjenner jeg spesielt mye på nå som jeg er blitt helt frisk. Det starter helt uskyldig, så utvikler det seg til å bli noe som føles helt umulig å rømme fra. Den hverdagen jeg hadde da var styrt av kaloritelling, tilrettelegging av måltider og tvangstanker. Jeg tror det er vanskelig å forstå hvor intenst det faktisk er hvis man ikke har gått gjennom det selv.

Og til tross for at hun i dag har et mye mer avslappet forhold til både mat og kropp, tror hun at man aldri blir helt hundre prosent frisk fra spiseforstyrrelser, spesielt når det kommer til det psykiske. Det ligger der selv om man klarer å kvitte seg med symptomene.

- Men det er noe helt annet i dag. Nå kjenner jeg på en ordentlig matglede igjen, og det er en befrielse! For eksempel så elsker jeg å se på kokkeprogrammer på tv, og jeg liker at jeg nå kan invitere venner over på middag og faktisk kose meg med det, sier 39-åringen og smiler.

Hun er 100 prosent sikker på at fokuset på kropp og utseende forandret seg totalt etter at hun ble mor til sine to små jenter, som i dag er 3 og 9 år gamle.

- For dem ønsker jeg å være et godt forbilde. Jeg vil vise dem et sunt fokus på mat, og lære bort at våre måltider er noe vi skal kose oss med - ikke ha et anstrengt forhold til.

En forferdelig tid

Etter mange års problemer med å bli gravid, hvor seks spontanaborter var et faktum - så var gleden stor da endelig lille Emma Louise kom til verden i 2009. Lykkerusen ble imidlertid brått senket da Marthe ble utsatt for flåttbitt og infeksjonssykdommen borreliose begynte å herje i kroppen hennes.

- På det tidspunktet trodde jeg virkelig at det var noen som «fucket» med livet mitt. Skulle det liksom aldri ta slutt? Jeg hadde null energi og hadde problemer med både språket og hukommelsen. I tillegg fikk jeg masse anfall og lammelser i ansiktet - og så rett og slett ut som en slagpasient. Først trodde vi jeg hadde fått ME, men etter mange og lange runder ble det til slutt konstatert borreliose. Det kostet mye å kjempe så hardt, forteller Kveli Valeberg åpenhjertig.

Hun beskriver dette året som en grusom periode hvor hun nesten ikke forlot senga en eneste gang. Kroppen fungerte bare ikke.

- Hvordan klarte du å være mor til en liten baby da?

- Det gikk ikke i det hele tatt. Jeg var livredd for at jeg aldri skulle bli bra igjen, og for at barnet mitt aldri skulle få oppleve en frisk mamma. Hadde det ikke vært for mannen min så aner jeg ikke hvordan det hadde gått. Han var virkelig the rock.

- Noen ganger tenker jeg på all den dritten jeg har bragt inn i livet hans, og på han... det har vært en enorm påkjenning både psykisk og fysisk for oss begge, men han har liksom bare stått i det og vært en enestående god støttespiller. Det er da du vet at du har funnet den rette, sier hun.

Friskmeldt

Litt skummelt å dele og legge ut, but here it goes...Dette er ikke et «se på meg og kroppen min» bilde. Eller jo, på en måte er det dét. For jeg har ikke alltid lyttet til og respektert «huset» jeg bor i, og den har heller ikke alltid spilt helt på lag med meg. I tjue-årene strevde jeg med spiseforstyrrelser, men ble heldigvis frisk etter ti lange år ved hjelp av mine støttende nærmeste. I tredveårene har vi gått i gjennnom mange år med ufrivillig barnløshet og mistet seks på veien. Til slutt var vi så utrolig heldige å få vår eldste datter, Emma Louise. Men mammaen hennes ble etter fødselen brått syk av borreliose etter flåttbitt, og var mer eller mindre sengeliggende i ett år. Det tok tid å bygge opp både psyken og det fysiske etter ett år med mange kjipe symptomer, tilstander og medisiner, og kortisonen var ekstra raus med å gi meg en endelig matchvekt på 97 kilo. Da jeg til slutt ble friskmeldt kunne jeg ikke brydd meg mindre om hvor vektnålen stoppet, jeg var bare så uendelig takknemlig for å bli frisk og for å ha overvunnet nok et hinder. Og få lov til å bli mamma og kjæreste på ordentlig igjen. Jeg vet ikke helt hva som er grunnen til at jeg etter fødselen av Olivia har slitt med så mye smerter i alle ledd og muskler som jeg har gjort, men jeg gjetter at kroppen min er litt sliten etter alt den har gjennomgått. Men jeg gjorde endelig noen viktige valg for meg selv for noen år siden, og ett av de var å begynne å spille ball MED kroppen min igjen...Jeg kunne omtrent høre at kroppen min bønnfalt meg om mere styrke og kjærlighet, og endelig følte jeg meg sterk nok til å lytte til den og gi næring til ønskene. Nå har jeg nylig fått diagnosen kronisk muskelsmertesyndrom, som er kjipt i seg selv, men den beste delen av det er at trening og kosthold er den beste medisinen. Så selv om jeg har både kjempegode og mindre gode dager, er jeg nå veldig glad for at jeg tok de valgene jeg tok, og at fysisk aktivitet og mat er blitt en god venn igjen. Kroppen min er på langt nær en perfekt kropp, men det er min kropp, og siden vi er stuck sammen i forhåpentligvis mange år til, skal i hvertfall jeg gjøre mitt til at den smiler mest mulig fremover. God påske alle sammen🐣//M

A post shared by Marthe Kveli Valeberg (@magmaloumarthe) on

«Det tok tid å bygge opp både psyken og det fysiske etter ett år med mange kjipe symptomer, tilstander og medisiner, og kortisonen var ekstra raus med å gi meg en endelig matchvekt på 97 kilo.» Det skriver Marthe i et innlegg på Instagram.

- Og for deg som hadde slitt med spiseforstyrrelser, hvordan var det å gå opp såpass mye i vekt etter denne sykdommen?

- Da jeg til slutt ble friskmeldt kunne jeg faktisk ikke brydd meg mindre om hva vektnålen stoppet på. Jeg tenkte ikke på det et eneste sekund. Jeg var bare glad for at jeg endelig fikk muligheten til å bli både mamma og kjæreste på ordentlig igjen. Men etterhvert ble jeg bevisst på at jeg ønsket å komme i form igjen, og gjorde derfor en del valg og endringer i livet mitt for å komme tilbake til der jeg ønsket å være både fysisk og psykisk.

Vanskelig å leve med smertene

I dag er 39-åringen fra Steinkjer helt fri for borreliose, men sliter fortsatt med smerter i kroppen og har nylig fått diagnosen kronisk muskelsmertesyndrom.

- Jeg aner ikke hvorfor jeg etter fødselen til min 3 år gamle datter Olivia har slitt så mye med kroppen, men jeg regner med den er rimelig utslitt etter alt den har vært utsatt for. Summen av alle disse problemene er ikke ideelt for en kropp, så nå prøver jeg så godt jeg kan å leve livet i mitt eget tempo, og gi kroppen den omsorgen den trenger, sier Marthe.

Det innebærer alt fra et balansert kosthold, fysisk aktivitet, pauser og ikke minst: å gå i terapi.

- Jeg skal ikke legge skjul på at alle disse problemene har vært ekstremt utfordrende mens jeg har stått i det. I dag er det angstene jeg har fått etter alt dette som er utfordringen. Jeg jobber mye med det, og merker at jeg sliter mer med å håndtere det nå enn da jeg var yngre, og går derfor jevnlig til terapi for å unngå overtenking og bekymringer.

Skygge i livet

Hun beskriver angsten i dag som en slags skygge i livet, og trekker spesielt frem bekymringene for at noe skal skje med familie og venner, og det at hun fort blir utrygg i sosiale settinger som noe av det verste.

- Og så er det vanskelig å deale med så mye smerter. Jeg prøver derfor å holde meg selv opptatt for å flytte fokuset over på noe annet. Heldigvis har jeg noen forståelsesfulle kolleger i butikken min «Magmalou» og tar en dag av gangen. Målet er å være 100 prosent tilbake over lengre tid. Jeg er ikke helt der enda, men på god vei.

Vanlig konsekvens

Mari Ourom er senterleder ved ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser) i Oslo. Hun forteller til KK at en av de vanligste konsekvensene etter å ha levd som undervektig i over lang tid er problemer med å få barn.

- Når man er undervektig og har lite energi er det helt normalt å miste menstruasjonen, det er noe av det første som skjer når kroppen ligger i underskudd. Som en følge av det igjen kan det ta lengre tid å bli gravid, rett og slett fordi kroppen ikke prioriterer å bruke energi på det, sier Ourum.

Hun trekker også frem at både vondter, spenninger og kramper i ledd og muskulatur er helt normalt etter en sånn påkjenning.

- Å ha spiseforstyrrelser tærer uten tvil på muskulaturen. Man blir svakere, og for å bygge seg selv opp igjen kreves det energi. Desto lengre tid man går som undervektig, desto lengre tid tar det å komme tilbake til «normalen».

LES OGSÅ: Et hjerte ble plutselig formet på lille Benjamins bryst. Noen dager senere oppdaget de en alvorlig hjertefeil.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: