KREFT: Eva (45) har hatt kreft to ganger: - Jeg er glad jeg ikke visste hvordan tiden etter skulle bli. FOTO: Privat
KREFT: Eva (45) har hatt kreft to ganger: - Jeg er glad jeg ikke visste hvordan tiden etter skulle bli. FOTO: Privat
Kreft:

- Jeg var redd for at mine kjære måtte leve videre, uten meg

Eva (45) har hatt brystkreft og livmorkreft. Hun er glad hun ikke visste hvordan tiden etter skulle bli.

Heldigvis er det mange som overlever forskjellige kreftformer i dag. Men det har også en bakside: Senskadene er det ikke så mange som snakker om. Eva Mari Amundsen (45) er glad hun ikke visste hvordan tiden etter skulle bli.

I 2015 mistenkte Eva at noe var galt, da hun så at den ene brystvorten hennes var utflatet. Det kan være et tegn på brystkreft, så det tok ikke lang tid før hun fikk bestilt time hos legen. Fastlegen undersøkte brystet, og sendte henne til UNN (Universitetssykehuset Nord-Norge).

– Jeg husker hvordan det var å sitte på venterommet på brystdiagnostisk senter. Man sitter der og er livredd, mens det bare er en vanlig dag på jobben for de ansatte. Det føles surrealistisk.

Tre dager etter fikk Eva beskjed om at hun hadde kreft i venstre bryst – en svulst som var over 11 centimeter i diameter.

– Først reagerte jeg med tårer. Vi satt i stua og gråt, mannen min, datteren min og meg. Noen få ord hadde nettopp endret livene våre.

LES OGSÅ: Flere kvinner får kreft: - Forekomsten av brystkreft har økt de siste årene

Ikke lenge etter endt behandling, kom det en ny sjokkbeskjed

Eva fikk først en brystbevarende operasjon, der bare en del av brystet ble fjernet. Men det var ikke nok – hele brystet måtte bort, og Eva har et arr som er over 30 centimeter langt, fra midten av brystkassen til under armen. Smerten etter operasjonen var ubeskrivelig, og både mannen og datteren måtte hjelpe til, mens tanker om døden hang over dem.

– Vi dro til botanisk hage, og mannen min tok noen fine bilder av meg mens jeg ennå hadde hår, for nå skulle jeg ha cellegift. At bildene kanskje måtte brukes til et minne om meg, snakket vi ikke noe om.

Etter mange runder med cellegift, og et nesten-møte med døden grunnet anafylaktisk sjokk som en reksjon på en av kurene, kom hun seg igjennom det. Men gleden ble kortvarig: Omtrent halvannet år etter at brystkreften ble oppdaget, mistenkte gynekologen at noe ikke var helt som det skulle.

– Legen var ikke fornøyd med livmorens slimhinne, og ba meg komme på kontroll hver tredje måned. Jeg hatet de smertefulle og ydmykende undersøkelsene, men møtte opp på alle.

1. mars i år kom det et brev i posten: Eva hadde kreft i livmoren. Ettersom legene hadde forberedt henne på at hun holdt på å utvikle livmorkreft, var det ikke uventet, men likevel et sjokk.

– Det var en stor trøst at det var tidlig oppdaget, og jeg er uendelig takknemlig for at sykehuset fulgte meg så tett opp.

BOTANISK HAGE: – Vi dro til botanisk hage, og mannen min tok noen fine bilder av meg mens jeg ennå hadde hår. At bildene kanskje måtte brukes til et minne om meg, snakket vi ikke noe om. Foto: Privat
BOTANISK HAGE: – Vi dro til botanisk hage, og mannen min tok noen fine bilder av meg mens jeg ennå hadde hår. At bildene kanskje måtte brukes til et minne om meg, snakket vi ikke noe om. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Anette (34) gikk i 10 år med udiagnostisert kreft

– Jeg var redd for at mine kjære måtte leve videre, uten meg

Eva legger ikke skjul på at det har vært noen svært tøffe år. Noe av det verste var tanken på å si adjø. For hvordan gjør man det, egentlig?

– Jeg var redd for at mine kjære måtte leve videre, uten meg. Jeg skrev testamente og strikket både gensere og ullsokker til dem, så de skulle ha noe etter meg. Da jeg var på mitt sykeste, var alt en utfordring. Det å ha chemo-brain, føltes som å være hjerneskadet, og alt opplevdes som overveldende.

Det er en kamp å bli kvitt kreft. 45-åringen følte at hun på et tidspunkt bare eksisterte – hun måtte bli kjent med en helt ny situasjon, også etter at hun var kreftfri.

– Jeg må gå på antihormoner som gir meg hetetokter over 50 ganger i døgnet. Det føles som å jogge med alle klærne på, inne i en badstue. Pulsen blir skyhøy, svetten renner, og ansiktet blir rødt og fælt.

I tillegg til plagsomme hetetokter, har det vært vanskelig å finne tilbake til en normal hverdag.

– Jeg har så lyst til å bidra både i samfunnet og hjemme, men energien strekker ikke til. Nå prøver jeg å holde fast på det normale, ikke tenke sykdom, men se fremover istedenfor. Jeg samler på gode øyeblikk og opplevelser.

HAR VÆRT EN KAMP: 45-åringen følte at hun på et tidspunkt bare eksisterte – hun måtte bli kjent med en helt ny situasjon, også etter at hun var kreftfri. Foto: Privat
HAR VÆRT EN KAMP: 45-åringen følte at hun på et tidspunkt bare eksisterte – hun måtte bli kjent med en helt ny situasjon, også etter at hun var kreftfri. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Kan du gjette hvilket bryst som har kreft?

Å leve i nuet blir kjempeviktig når man er alvorlig syk

Til tross for utfordringene klarte Eva å skrive en bok, «Under lyset», som hun fikk gode tilbakemeldinger på. Nå prøver hun å gå turer, gjøre litt husarbeid, i tillegg til å jobbe med bok nummer to.

– Jeg velger å tro at ting skal bli bedre, selv om det tar tid. Hjelp og forståelse fra de nærmeste, er uvurdelig når man går igjennom noe slikt. Å leve i nuet blir kjempeviktig når man er alvorlig syk. Musikk, film, gode opplevelser og galgenhumor var med på å gjøre de verste dagene mine bedre.

Eva mener at det norske helsesystemet er bra, og at det ivaretar mennesker som blir syke på en god måte. Dessverre er det mange som føler at de er overlatt til seg selv etter endt behandling, og må slite med store senskader.

– Både samfunnet og de nærmeste misforstår hvor vanskelig det kan være for kreftpasienter å komme tilbake til livet, og hvor lang tid det kan ta. Senskader er underkommunisert og glemt. Bedre oppfølging av kreftoverlevende er blitt min nye fanesak, og jeg håper at politikerne vil bidra med midler til dette.

LES OGSÅ: - Jeg ble lagt på isolat, og undersøkt for både kreft og hjernehinnebetennelse. De fant ikke ut hva som var galt

Er det vanlig å få flere ulike krefttyper?

Personer som har hatt kreft kan også få andre kreftdiagnoser. Kreftregisteret har ikke oversikt over personer med flere kreftdiagnoser. En del mennesker som har hatt kreft kan få og får tilbakefall av kreft.

– Det er tøft å få tilbakefall av kreft. Ved tilbakefall oppleves det ofte straks mer alvorlig og angsten for å ikke bli frisk er ofte større enn ved første gang. Det er viktig å ha noen å snakke med, og det kan være til god hjelp å kontakte en pasientorganisasjon eller Kreftforeningen, sier Heidi Brorson, som er avdelingssjef ved kreftomsorgsavdelingen i Kreftforeningen.

– Jeg har hørt mange som har gitt uttrykk for at de ikke orker å gå igjennom det samme nok en gang, om de rammes av kreft for andre eller tredje gang. Men de klarer det likevel.

Stadig flere overlever, og lever med senskader

Behandlingen av kreft blir stadig bedre, noe som betyr at flere overlever, og at flere lever med senskader. Det er viktig at de som overlever kreft får nok informasjon og senskader.

– Det er viktig at pasientene forstår hva som er grunnen til at de har fatigue, er plaget med diaré, har putefølelse under beina, og ikke orker noe. Det er viktig med god informasjon, slik at man kan lære seg å leve med senskadene, sier Brorson.

Det er ikke alle som forstår at det er senskader som gir ulike plager. Når man endelig er kreftfri, forventer man jo å kunne gå tilbake til det normale livet.

– Folk rundt forventer at man skal være glad og lykkelig etter å ha vunnet over kreften, men det er ikke like lett for alle. Desto mer man vet om senskader på forhånd, desto lettere er det å håndtere det.

LES OGSÅ: - Vi tenker at de ga Leah Emilie livet, og at hun nå lever for dem

Til forsiden