Marianne Marthinsen:

- Jeg var sikker på at jeg skulle miste sønnen min også

Ekspolitiker Marianne Martinsen ble fysisk syk da metoo stod på som verst i Ap. Men livets største krise hadde rammet henne lenge før dette.

SKRUDDE AV JOBBEN: I den tiden Marianne var aktiv i politikken, skrudde hun av jobben i det øyeblikket hun kom hjem til familien. Da ble hun mammaen som fant frem rene sokker. - Jeg hadde et behov for å ha et annet liv og en annen boble å komme hjem til, sier hun. Foto: Astrid Waller
SKRUDDE AV JOBBEN: I den tiden Marianne var aktiv i politikken, skrudde hun av jobben i det øyeblikket hun kom hjem til familien. Da ble hun mammaen som fant frem rene sokker. - Jeg hadde et behov for å ha et annet liv og en annen boble å komme hjem til, sier hun. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert

En kald vårdag i en stor, rød enebolig i Oslo møter KK tidligere Ap-politiker og forfatter, Marianne Marthinsen (41).

Det spraker varmt fra peisen og hun serverer kaffe i en romslig kopp. Det er høyt under taket i det gamle huset og et perfekt sted for å skrive sin andre roman, som Marianne nå gjør. Hennes første roman handlet kom i fjor høst og handlet om samliv, metoo og menn som tar seg til rette i politikken. Romanen var fiksjon, men Marianne var midt i det da Metoo slo innover de indre korridorer på Stortinget og Arbeiderpartiet.

Var det kaoset i Arbeiderpartiet som fikk denne damen til å søke vekk fra politikken og til kreativ skriving. Eller var det livskrisen som rammet elleve år tidligere som fikk henne til å velge et roligere liv?

Vraket til fordel for Giske

Påsken 2018 har Marianne har hatt en tre måneder lang pause fra jobben sin på Stortinget. Det har vært en veldig fin påske, sammen med storfamilien. Men ett sted inni henne, er det likevel noe som tærer: Hun vet at hun skal tilbake på jobb når ferien er over og hun er veldig spent på hvordan stemningen kommer til å være der.

Etter stortingsvalget i 2017 får nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske, stillingen som finanspolitisk talsperson. Frem til da er det en stilling Marianne har hatt siden 2014.
Flere går ut mot Støres avgjørelse, og Marianne blir fremstilt som vraket til fordel for Giske i landets aviser. I tillegg treffer metoo-kampanjen partiet hardt og nestlederen Giske får flere varsler mot seg.

TEMPOSKIFTE: - Det var veldig gøy og høyt tempo, forteller Marianne Marthinsen om tiden på Stortinget. Etter at hun sluttet som politiker har hun gjort et veldig temposkifte. Hun syns det er godt å ha litt mer rom for å tenke og at ikke alt går slag i slag lenger. Her er hun sammen med partileder Jonas Gahr Støre i 2016, som finanspolitisk talsperson. FOTO: NTB.
TEMPOSKIFTE: - Det var veldig gøy og høyt tempo, forteller Marianne Marthinsen om tiden på Stortinget. Etter at hun sluttet som politiker har hun gjort et veldig temposkifte. Hun syns det er godt å ha litt mer rom for å tenke og at ikke alt går slag i slag lenger. Her er hun sammen med partileder Jonas Gahr Støre i 2016, som finanspolitisk talsperson. FOTO: NTB. Vis mer

Miljøet i partiet er med ett blitt ulevelig for Marianne. Hun begynner å få migreneanfall og gruer seg til å gå på jobb. Hun skjønner snart at hennes lange karriere i politikken snart har kommet til veis ende.

Men det er ikke første gang Marianne Marthinsen står i en tøff livssituasjon. Livet har før lært henne hva virkelig motgang er. Hva en livskrise på sitt mest opprivende kan være. Elleve år tidligere opplever hun nemlig alle foreldres mareritt.

I 2005, samtidig som Marianne er ganske ny på Stortinget blir hun mamma for første gang.

Datteren Hedda kommer til verden i begynnelsen av september. Marianne har tidligere uttalt at hun var utrolig stolt som nybakt mor. Men det hun ikke vet, er at den lille jenta hennes er født med en fatal indre skade. Når Hedda ikke legger på seg, som hun skal og begynner å henge etter i utviklingen, må hun undersøkes av spesialister.

Det viser seg at Hedda har alvorlige forandringer i hjernen, som ingen kan forklare. Til tross for at legene gjør det de kan for å redde veslejenta, blir hun til slutt for syk. Bare 16 måneder gammel, går hun bort. Marianne og hennes daværende mann mister sin eneste datter.

Men Marianne kan ikke gi seg over til sorgen, hun har nemlig ikke bare seg selv å tenke på. Marianne har et nytt barn på vei. Det som skal bli Trygve, oppkalt etter Mariannes bestefar. En mann som betydde mye for Marianne i oppveksten hennes.

EN TRYGG HAVN: Marianne og bestefar Trygve hadde et sterkt bånd til hverandre. Her leker de sammen på gulvet hjemme på Hadeland. Foto: Privat.
EN TRYGG HAVN: Marianne og bestefar Trygve hadde et sterkt bånd til hverandre. Her leker de sammen på gulvet hjemme på Hadeland. Foto: Privat. Vis mer

Bestefars lille jente

Marianne vokser opp på Hadeland med en mamma som var alene med tre barn, noe som gjorde Marianne veldig bevisst på at hun selv ønsket å ta høyere utdanning. De er ikke en familie med mye penger, men de er rike på andre verdier: Omsorg og kjærlighet for hverandre.

Den veslevoksne og bestemte Marianne liker ikke å leke «mor og far og barn» med de andre ungene. Hun liker best å snakke med voksne, og sier med latter i stemmen at hun må ha vært en plage for lærere og korledere.

Heldigvis har hun én som aldri blir lei av å høre henne snakke. Hun er nemlig bestefars «lille jente». Så ofte hun kan besøker Marianne bestefar Trygve på bilverkstedet han driver, like i nærheten.

– Jeg er blitt fortalt at jeg gikk ved siden av bestefar hele dagen. Mens han drev og skrudde, drev jeg og pratet, ler hun og fortsetter:

– Han skravlet tilbake og jeg hadde alltid følelsen av at det han syns var mest stas i hele verden var at jeg var der å prata med han. Så kan det godt hende at han av og til syntes det var slitsomt, men det gav han aldri uttrykk for.

Marianne er hans eldste barnebarn og en dag lover hun bestefaren at om hun får en sønn en gang så skal hun kalle ham Trygve.

FORBILDE: Moren til Marianne var alene med tre barn og tok utdannelse i voksen alder for å få endene til å møtes. - Jeg veldig ofte på mamma når jeg syns at ting er slitsomt. Hun sto i en del, som kostet enormt med krefter, forteller hun. Foto: Astrid Waller.
FORBILDE: Moren til Marianne var alene med tre barn og tok utdannelse i voksen alder for å få endene til å møtes. - Jeg veldig ofte på mamma når jeg syns at ting er slitsomt. Hun sto i en del, som kostet enormt med krefter, forteller hun. Foto: Astrid Waller. Vis mer

Forfalsket mors underskrift

Den store, lille jenta vokser opp. Marianne er bare 15-16 år gammel når hun så å si ramler inn i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF).

Hun har en sterk utferdstrang og føler seg usedvanlig voksen for alderen.

– Mamma syns det var litt spesielt at jeg dro alene, ler hun og forteller videre:

– Faktisk så forfalsket jeg mamma sin underskrift også søkte jeg meg inn på en internasjonal linje i Singapore og sa fra om at den var jeg kommet inn på. Da fikk jeg beskjed om at det var helt uaktuelt.

Mor og datter blir enig om at hun får flytte fra Jevnaker til Oslo for å gå på videregående. Marianne bor hos tanten sin i begynnelsen, men synes det er veldig overbeskyttende.

Jeg var jo 16 år og klar for verden. Nå har jeg jo barn på samme alder selv, og det får meg til å tenke litt. Marianne Marthinsen

I Oslo starter hun på Kristelig Gymnasium (KG), en privat skole. Der møter Marianne et annet miljø enn hva hun er vokst opp i. Hun studerer med elever som har en annen inngang til livet enn det hun selv har, og som tenker veldig annerledes om seg selv og sin plass i samfunnet.

– Det gjorde at jeg begynte å tenke en del over hvordan makt og muligheter egentlig fordeles i vårt samfunn. Så endte jeg opp i AUF. Mye fordi jeg ville være med i et parti som tok ansvar, et styringsparti rett og slett.

Derfra går alt veldig fort. Hun bruker masse tid i AUF mens hun går på videregående, men har på dette tidspunktet ingen tanker om å gjøre karriere innen politikken. På kontoret på Youngstorget er det alltid noe som skal gjøres. Marianne maler bannere og klistrer sammen vanvittige mengder med konvolutter samtidig som hun treffer mange nye venner.

Som 24-åring studerer hun samfunnsøkonomi. Og så blir hun spurt om hun kan tenke seg å være AUFs kandidat på Stortinget.

Hun starter i Energi- og klimakomiteen. Der er hun den som roper klima, klima, klima når nye oljefelt skal bygges ut. På den tiden var ikke klimasaken like stor som den er blitt i dag. Men med at politikken hun førte ble viktigere, fikk hun også større ansvar.

TØFF TID: Marianne opplevde alle foreldres mareritt da hun mistet sin datter, Hedda, i slutten av 2006. Samtidig måtte hun ta et smertefullt valg om å fortsette videre. Foto: Astrid Waller.
TØFF TID: Marianne opplevde alle foreldres mareritt da hun mistet sin datter, Hedda, i slutten av 2006. Samtidig måtte hun ta et smertefullt valg om å fortsette videre. Foto: Astrid Waller. Vis mer

Verden raser sammen

Så blir hun gravid. Vesle Hedda blir født samme uke som Marianne blir valgt inn på Stortinget i 2005. Etter fødselspermisjonen begynner hun arbeidet i Energi- og klimakomiteen i januar 2006.

Samtidig blir Hedda sykere og sykere.

Da Hedda dør i desember 2006, raser verden sammen og det er fristende å falle med. La være å stå opp om morgenen og kle på seg - bare hengi seg til sorgen. Men det gjør ikke Marianne. Hun fortsetter å stå opp, kle på seg å dra på jobb om morgenen.

– Hvordan greide du det?

– Jeg vet nesten ikke hva annet jeg skulle gjort. Jeg gjorde, det jeg vil kalle et aktivt valg om at jeg skulle leve videre. Jeg skulle ikke synke ned i sorgen og gjøre det til det aller viktigste i livet mitt hver eneste dag. For det kunne jeg ha gjort.

Valget om å leve videre er et smertefullt valg å ta for Marianne. For det betyr at hun på en måte må gi litt slipp på lille Hedda.

– Måten du har håndtert det på er utrolig, jeg får lyst å ta av meg hatten for deg..

Marianne sukker. For disse ordene kjenner hun altfor godt.

– Det er veldig mange som sier at de ikke vet om de ville klart og stå i det. Men jeg føler på mange måter at jeg ikke hadde så mye valg. Jeg måtte jo. De første årene ble jeg nesten litt provosert når noen sa de tingene der, selv om det var velmenende.

Jeg følte på en måte at de sa at jeg var mindre glad i mitt barn enn de var i sitt. At de aldri kunne ha klart å miste sitt barn, men jeg klarte det. Men det var ikke noe jeg valgte. Marianne Marthinsen

Hun understreker at hun forstår og vet at de ville henne bare godt, og ville gi uttrykk for at de beundrer at hun sto i det, puster, eksisterer og står opp fra sengen hver morgen.

LES OGSÅ: Funkytwins: - Mamma fikk tilbud om å fjerne en av oss

Våget ikke å tro han kunne være frisk

– Det at du mistet et barn, har det gjort deg redd for å miste Trygve?

– Ja, helt klart, jeg var helt sikker på at jeg skulle miste han. Fordi det var ukjent diagnose med Hedda, og legene begynte etter hvert å dra frem ulike arvelige diagnoser. Da var jeg allerede gravid med Trygve, så det var ordentlig, ordentlig skummelt.

Med dette som bakteppe prøvde en gravid Marianne å beskytte seg selv ved å ikke våge å tro at babyen kunne være frisk. Hun var helt sikker på at hun kom til å få enda et barn som var sykt.

Men Trygve kommer til, han vokser og ting går bra. Først da han når tre måneder, tør Marianne å tenke at han kommer til å vokse opp.

– Han var en sånn utrolig robust unge. Det var veldig deilig, det var akkurat det jeg trengte. Han var en sånn kjempetjukk, stor deilig baby. Veldig sterk og det var virkelig ikke noe i veien med han. Det var fint at jeg ikke fikk en sånn bitteliten, skjør fugleunge, sier hun.

Når gutten hennes går fra å være baby til å bli et lite barn, må Marianne igjen ta et valg. Hun skjønner at hun ikke kan være så redd for å miste han at han ikke får lov til å vokse opp normalt.

FRISK: Marianne og sønnen Trygve da han var baby. Bildet er tatt på den tiden der Marianne virkelig skjønner at sønnen er frisk. Foto: Privat.
FRISK: Marianne og sønnen Trygve da han var baby. Bildet er tatt på den tiden der Marianne virkelig skjønner at sønnen er frisk. Foto: Privat. Vis mer

Selv om hun kjenner på en trang til å låse han inne i et polstret rom og kaste nøkkelen, bare for å holde han trygg, klarer hun å tvinge seg selv til å gi litt slipp på kontrollen. Hun sendte han i barnehagen og stolte dermed på at andre klarte å passe på han.

– Jeg lot han få lov til å gå til fotballtrening, selv om han måtte tåle at jeg ropte etter han: «Har du refleks på deg?» Han skjønner litt hvor det kommer fra, og setter på et absurd vis litt pris på det, ler hun og legger til:

– Jeg har vært veldig redd for han, men jeg har latt han fått lov til å klatre i trær og lære seg å sykle likevel.

En hånd her og der

Samtidig som hun er mamma går karrieren hennes i politikken sin gang. Det Marianne tror skal bli en liten stund på Stortinget, blir til 16 år. Hun trives veldig godt i Arbeiderpartiet og får etter hvert mer ansvar og tyngre verv. Men hun blir ikke overrasket når metoo og varslene om seksuell trakassering treffer det politiske miljøet i 2017.

Noe hun tenkte mye på da de første metoo-sakene kom, var hvor rart det var at hun selv og andre jenter ikke hadde reagert på en annen måte da de var yngre.

– Jeg personlig er ikke den som er blitt utsatt for de groveste tingene. Men jeg har hatt min andel av episoder, som jeg tror de aller fleste yngre jenter som har vært aktive i voksenpartier, har opplevd. Og det jeg har lurt mest på er: Hvorfor vi ikke sa fra til noen voksne, for det gjorde vi ikke.

Hun beskriver en kultur hvor de unge jentene i politikken passet på og advarte hverandre mot hvem man skulle «passe seg for».

Jentene hadde høy bevissthet på at trakassering foregikk, og de tok aktive grep for å beskytte seg selv mot det. Likevel falt det dem aldri inn at noen måtte stoppe det eller gripe inn.

Hun sier at det største problemet var at de, som jenter, følte skam og skyld knyttet til uønsket oppmerksomhet og tanker som: «Hva har jeg gjort for å utløse dette?» «Det ikke er viktig eller stort nok til å si fra om» og «Skal jeg lage masse styr bare på grunn av den hånden der?».

– Nå vet vi jo at - ja, det kan du. Det er helt på sin plass å gi beskjed om!

Hun forteller at hun selv har opplevd kommentarer, en hånd her og der og slibrigheter, men at det på 90-tallet da hun var ung, var en helt annen bevissthet rundt disse tingene. En manglende bevissthet.

– Vi ble valgt som delegater til fylkespartiårsmøter sammen med voksne folk, hvor det var folk av begge kjønn fra 16 til 80 år. Det var årsmøtefester, alkohol og selvfølgelig dette med skeive maktrelasjoner. Og det er vanskelig når noen sier: «Du var ordentlig flink altså, imponerte på talerstolen» og så kommer det en hånd på kjøpet. Det der håper jeg det er slutt på.

Hun sier hun hadde et håp om at metoo ville treffe politikken også, for det trengtes å ryddes opp.

LES OGSÅ: Helene Olafsen:– Jeg trodde aldri at det skulle bli oss

Fikk migrene av å gå på jobb

Etter stortingsvalget høsten 2017 blir det kjent at nestleder i Arbeiderpartiet tar over Mariannes jobb som finanspolitisk talsperson. Til tross for at hun uttrykker at hun ønsker å fortsette i stillingen.

– Da det skjedde, var det alvorlig for meg. Og det handlet ikke nødvendigvis om at akkurat jeg skulle ha den posisjonen, men om uenighet mellom oss om veien videre i finanspolitikken. Jeg syns det var vanskelig å svelge at det var Giske som skulle overta ansvaret for det politikkområdet som jeg hadde lagt så mye jobb i, forteller hun.

Men det skal som kjent ikke gå lang tid før en større hendelse rystet Arbeiderpartiet. I desember ruller det inn metoo-varsler mot Trond Giske, og Giske må gå av i januar 2018.

– Det er ingen tvil om at da metoo-sakene begynte å rulle i Arbeiderpartiet, og alle konfliktene som oppsto i kjølvannet av det vokste seg enorme, så ble miljøet på Stortinget veldig vanskelig å være i, forteller Marianne.

Arbeidsmiljøet, tidligere preget av godt humør og trivsel, endrer seg. Kolleger slutter å stole på hverandre og slutter å snakke med hverandre. Det gjør at Marianne går fra å være veldig aktiv i stortingsgruppen til å fort bli ganske passiv.

– Jeg begynte å migreneanfall av å gå på jobb. Det var noe jeg aldri hadde vært plaget av før.

Marianne føler hun ikke kan stole på at de tingene hun sier eller gjør ikke vil bli brukt mot henne. Det er en veldig rar følelse, forteller hun og sier hun aldri hadde følt seg utrygg på den måten før da.

Marianne beskriver den ustabile tiden i partiet etterpå:

– Det ble veldig steile fronter og mistenkeliggjøring av hverandres motiver. Enormt mye lekkasjer til media, og det ble vanskelig å fungere i jobben.

På dette tidspunktet får Marianne en mulighet til å ta en pause fra Stortinget. Hun skal gå tre måneder på Forsvarets Høgskole i forbindelse med sitt nye verv i Utenriks- og forsvarskomiteen.

Hun satt i sin fjerde periode på Stortinget og kjente på at det begynte å bli på tide å ta et valg: Skulle hun gjøre dette resten av livet? Hvis ikke, ville det kanskje være mest fornuftig å gi seg nå?

NYE VEIER: Marianne har et helt annet liv i dag enn bare for noen få år siden. Hverdagen hennes består nå av skriving, styreverv, strøjobbing, foredrag og av konferansierjobber. - Akkurat nå har jeg ikke planer om noe annet, og jeg trives godt med å bestemme over mine egne dager, sier hun. Foto: Astrid Waller.
NYE VEIER: Marianne har et helt annet liv i dag enn bare for noen få år siden. Hverdagen hennes består nå av skriving, styreverv, strøjobbing, foredrag og av konferansierjobber. - Akkurat nå har jeg ikke planer om noe annet, og jeg trives godt med å bestemme over mine egne dager, sier hun. Foto: Astrid Waller. Vis mer

Som å «falle av en hest i stor fart»

Marianne sammenligner krisen, som rammet Arbeiderpartiet, med å falle av en hest i stor fart. Hun forsto ikke helt hva som skjedde med en gang. Men på et eller annet tidspunkt måtte hun ta stilling til om hun skulle opp på hesten igjen.

Etter tre måneder på Forsvarets Høyskole, er det påskeferie. Hun forteller at det var en veldig fin påske, sammen med familien. Men hun er ikke sikker på hvordan det vil bli å komme tilbake på jobb igjen.

Jeg kjente meg ikke igjen i Stortingsgruppa i det hele tatt. Det var på det tidspunktet jeg begynte å få migreneanfallene og kjenne på den følelsen at jeg rett og slett gruet meg til å gå på jobb. Marianne Marthinsen

Samtidig som migreneanfallene rammer henne med jevne mellomrom, begynner Marianne å virkelig å tenke på å slutte i jobben. Mange kan nok kjenne seg igjen i å være i tvil om man skal bytte beite eller ikke, derfor snakker hun med nære venner og familie om hva hun bør gjøre. Hun setter ord på det hun tenker: «Jeg tror jeg må ut av politikken».

Men det er fortsatt drøye tre år igjen av stortingsperioden.

– Jeg prøvde en stund å tvinge meg til å holde døra åpen og tenke sånn at dette kan bedre seg. Jeg kan ikke sitte på oppsigelse i tre år, det er for lenge.

«Med henne forsvinner ikke bare en sentral kvinnelig politiker, men også det som burde og kunne vært et lederemne i et parti som sliter med etterveksten», skrev Dagsavisen om Marianne Marthinsen i 2020.

REALITYDELTAKER: Marianne Marthinsen ble overrasket over hvor fort hun ble knyttet til de andre deltakerne i Den store matfesten- Toscana. Hun kjente raskt på følelsen av å være en liten familie, forteller hun. Foto: Tormod Leet.
REALITYDELTAKER: Marianne Marthinsen ble overrasket over hvor fort hun ble knyttet til de andre deltakerne i Den store matfesten- Toscana. Hun kjente raskt på følelsen av å være en liten familie, forteller hun. Foto: Tormod Leet. Vis mer

Sa ja i morfinrus

Når hun i dag ser tilbake på alt som har skjedd, er hun glad for at hun ikke visste. For sånn er jo livet: Fullt av overraskelser.

Og én ting Marianne er overrasket over, er at hun skulle bli en av de der reality-deltakerne. Hun er for tiden aktuell i TV Norge-satsingen, Den store matfesten- Toscana. Der konkurrerer norske kjendiser om å lage den beste italienske maten. Hun forteller at det var to grunner til at hun sa ja til å være med:

– Det ene var at jeg plutselig hadde tid til det. Toscana, mat, hvorfor ikke. Også kom den forespørselen samme dag som jeg hadde gjort en neseoperasjon for å få puste ordentlig. Jeg lå i sånn mild morfin-rus og alt var veldig deilig, og jeg svevde på en rosa morfinsky og tenkte at det virket som en veldig god idé, ler hun.

Hun tror ikke hun kommer til å gå for noen reality-karriere. Hun er nemlig ganske så opptatt med å skrive sin andre skjønnlitterære roman. Den første, Selveiersangen, ble gitt ut høsten 2021, og er inspirert av Mariannes egne politiske erfaringer. Men bok nummer to, sier hun, vil bli noe helt annet:

Hun lover noe dypere og mørkere, men mer vil hun ikke avsløre ennå.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer