Vinteren 2017. Marit Bjørgen står i stua hjemme i Holmenkollen og tar på seg skiklær. Sønnen Marius er to år og skal være hjemme sammen med pappa. Det er der han er mens mamma gjør jobben sin – å gå på ski for Norge. Egentlig hadde Marit bestemt seg for å legge opp når hun ble mor. Men det var dette suget etter å komme tilbake. Vise at det gikk an. Og det gikk! Etter at Marius ble født 26. desember 2015, var Marit tilbake i sporet innen en uke. Og til tross for en oppstart preget av skader, vant hun det meste som var sesongen etter. Utkonkurrerte sølvmedaljevinner Charlotte Kalla med 41 sekunder på 10 kilometer klassisk i VM i Lahti, tok en suveren seier på tremila i Holmenkollen og avsluttet verdenscupsesongen med to etappeseire og sammenlagtseier i finalen i Quebec. Men midt oppi seiersrusen er det noe som skurrer. Noe som veier tyngre enn gullmedaljene. Noe som skinner sterkere enn smilet på pallen. For på stuegulvet hjemme står Marius, med lyse krøller og stabbete små bein, og han kikker på mamma mens hun trekker opp glidelåsen på skijakka og snører på seg skisko. Og nå gjør han det han har gjort hver eneste dag den siste tiden.