ALEX BLE FØDT I FEIL KROPP: - Jeg har til og med badet denne sommeren. Det har jeg ikke gjort siden jeg var liten, sier Alex Bjørnstad Larsen. FOTO: Alexander Dahlstrøm Winger/ Synnøve Fosse / Privat
ALEX BLE FØDT I FEIL KROPP: - Jeg har til og med badet denne sommeren. Det har jeg ikke gjort siden jeg var liten, sier Alex Bjørnstad Larsen. FOTO: Alexander Dahlstrøm Winger/ Synnøve Fosse / Privat
Født i feil kropp:

- Jeg vil bare være en helt vanlig mann

Veien fra å være Alicia Katrin til å bli Alex Kristian startet med et selvmordsforsøk som 12-åring.

Det er sommer på Sørlandet. Livet går i dorgefart. Langs bryggene i Lillesand slentrer en ung mann. Singleten er hvit og luftig. Dongerishortsen passe moteslitt. Hår og skjegg sommerkort. Han vekker ingen oppsikt, skiller seg ikke ut der han kaster noen blikk på cabincruiserne som ligger tett som sardiner. Misunner ikke menneskene i de hvite, flytende palassene. Tenker at dette er hans sommer. Den første gode på så lenge han kan huske. Den første badesommeren siden han var barn. For Alex Bjørnstad Larsen er begrepet «sommerkropp» helt bokstavelig.

På veien til «sommerkroppen» har Alex operert bort en kilo kvinnebryst. Det føles, etter eget utsagn, som «et tonn lettere» både på kropp og sjel.

Rikshospitalet 11. mars 2014. Dagen er grå, med nullføre og vind fra vest. Det er snart fem år siden Alex, den gang Alicia, forsøkte å ta livet sitt på et toalett på skolen i Lillesand. Ikke fordi hun ville dø, men fordi hun ville bli sett, få hjelp. Siden har det vært psykologtimer, familiesamtaler – og utredning på Rikshospitalet. Nå er den magiske 16-årsgrensen passert med noen måneder, og den første testosteronsprøyten kan settes.

Starten på en livslang tilførsel av hormonet som er nødvendig for å gjøre ham til mann.

LES OGSÅ: Mina Alette Høvik (22) ble født med guttekropp. «Hvordan kan noen elske en som meg?» tenkte hun. Så møtte hun Martin

Stor økning av barn og unge som søker hjelp for å få skifte kjønn

I over tre år har KK fulgt Alex på veien til ny kropp og ny kjønnsidentitet.

De siste årene har det vært en eksplosjon i økningen av barn og unge som søker hjelp for å få skifte kjønn. I noen fagkretser ymtes det om bekymring for overbehandling, mens andre mener nåløyet er for trangt, at langt flere burde få tilbud om hormoner og kirurgi.

Ifølge overlege Anne Wæhre, leder ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS), avdeling barn og unge ved Rikshospitalet, har økningen vært på over 300 prosent fra biologisk fødte jenter som ønsker å bli gutt, mens økningen hos gutter som ønsker å bli jente, har økt med 100 prosent.

Hvor gamle barna er når de kommer til samtale første gang, varierer.

– Noen er i småskolealder, andre i tenårene. Hvis de ved inngangen til pubertet fortsatt opplever et voldsomt ubehag i forhold til kroppen sin, stopper vi pubertetsutviklingen for å utforske om kirurgi er veien å gå, understreker Wæhre.

27. desember 1997 ble lille Alicia født. Her er hun avbildet i lokalavisa sammen med mamma, pappa og storebror.
27. desember 1997 ble lille Alicia født. Her er hun avbildet i lokalavisa sammen med mamma, pappa og storebror. Vis mer

– Det føltes helt feil å kle av seg sammen med jentene i garderoben

Verken Alex eller foreldrene kan nøyaktig tidfeste når Alex forsto at det var gutt og ikke jente han var.

De første leveårene til Alicia bodde familien i Narvik. Det var mor Aileen, pappa Kyrre og to sønner. 27. desember 1997 får familien en lillesøster. Hun får navnet Alicia Katrin. Spesielt pappa er henrykt.

– Vi hadde to gutter fra før. En liten pike var perfekt, sier far.

Det er ingenting påfallende ved Alicias oppvekst. Hun leker like gjerne med gutter som med jenter. Det er full fart, smil og glede. Kjoler er hun ikke spesielt opptatt av. Det blir helst på julaften og bunaden på 17. mai. Alicia har akkurat fylt ti år da familien flytter til Lillesand. Hun begynner å spille fotball – som hun gjorde i Narvik – men finner seg ikke helt til rette. Føler seg ikke hjemme i jentegjengen, men heller ikke blant gutta.

– Det føltes helt feil å kle av seg sammen med jentene i garderoben. En stund trodde jeg at jeg var lesbisk, sier Alex.

På skolen blir Alicia mobbet, og får til fulle merke at Sørlandet henger etter resten av landet når det gjelder holdningsendring og aksept for det som er annerledes. Jentene trekker seg unna. Gutta er mer direkte i mobbingen med skjellsord og støtende tilrop.

Det skulle et helt tilfeldig møte til før hun skjønner hva som egentlig er «galt». Etter å ha sluttet med fotball, begynner Alicia, s om nå har begynt å kalle seg Alex, i skolekorpset. Der treffer hun en gutt som etter hvert skjønner at den nye tubaspilleren kanskje sliter med det samme som han selv. Han forteller Alex at han er født som jente og er under utredning for behandling på Rikshospitalet.

– Jeg hadde aldri hørt om transseksualisme eller kjønnsdysfori før, men nå falt brikkene på plass, og jeg følte meg ikke så alene lenger.

Erkjennelse er en ting. Men det er ingen lett vei å gå. Selv om Alex etter hvert ble godkjent for testosteronbehandling og kirurgi, har årene vært preget av berg-og-dalbane. Humøret har svingt. Skoledagene har til tider vært tunge.

– Det er en reise som har vært mangfoldig. I starten var det mye drama. Mange sorger. Tiden etter hver testosteronsprøyte (som er hver tredje måned) har vært preget av humørsvingninger og mye frustrasjon. Av og til litt sykdom, sier mor Aileen Bjørnstad.

– Det var mye opp og ned. Jeg fikk jo hele puberteten på nytt, og sinnet kom på en ny og sterkere måte, sier Alex selv.

LES OGSÅ: - Jeg avskydde min egen kropp og hatet meg selv i lange perioder

Selv om foreldrene syntes det var trist å «miste» den lille lyse jenta si, har de støttet Alex hele veien. Så viktig har de vært for ham at han har skaffet seg en tatoveringen «mor og far».
Selv om foreldrene syntes det var trist å «miste» den lille lyse jenta si, har de støttet Alex hele veien. Så viktig har de vært for ham at han har skaffet seg en tatoveringen «mor og far». Vis mer

Gikk med et stramt korsett som presser inn alt som bulte

Første gang vi møter Alex er våren 2015. I ett år har han gått på hormoner, men det er ennå et stykke fram til første operasjon. Han har bestemt seg for å være åpen om prosessen han gjennomgår, og har allerede latt seg intervjue av NRK. I starten har han alltid mor med når vi møtes. Det er stort sett hun som snakker. Hun begynner å bli sliten. Setter spørsmålstegn ved at det ikke er noe støtteapparat rundt ungdommene som gjennomgår en så dramatisk og livsendrende prosess. Alex har akkurat fått avslag på psykologbistand.

– Det var ikke den beste tiden, konstaterer han kort.

Alex selv er fåmælt, svarer med enkeltord snarere enn setninger. Capsen er trukket ned i panna, ryggen lut. Det siste er en holdning han la seg til som 11-åring da puppene begynte å vokse. Store klær og «slapp» holdning for å skjule knoppene.

Senere kom vesten. En «innretning» som best kan beskrives som et stramt korsett som presser inn alt som buler. Han skal komme til å hate vesten, som han har på seg alle døgnets våkne timer. 8. oktober 2015 blir Alex Bjørnstad Larsen formelt mann. Meldingen kommer i posten. Han har skiftet juridisk kjønn. Per 1. januar 2018 er det, ifølge Skatt Nord, drøyt 804 personer i Norge som har gjort det samme.

Ti dager senere gjennomgår han sin første operasjon. Livmor og eggstokker fjernes. Greit nok. Et skritt på veien, men det er operasjonen som skal fjerne brystene han ser fram til.

LES OGSÅ: Jamie og Chloe ble født som brødre - nå er de søstre!

Før operasjonen spør kirurg Kjell Vidar Husnes om Alex er helt sikker på at han vil dette. Alex er er sikker. Det har han vært lenge.
Før operasjonen spør kirurg Kjell Vidar Husnes om Alex er helt sikker på at han vil dette. Alex er er sikker. Det har han vært lenge. Vis mer

– Det var stunder da jeg tenkte «hadde hun bare vært lesbisk»

Rikshospitalet søndag 24. september 2017. Alex sitter på senga. Betrakter flirende sykehus-outfiten som er lagt fram. Nettingtruser og nattskjorte. På nattbordet sitter apen Nils, en trofast følgesvenn fra barndommen. Nå er apebamsen her sammen med Alex sine foreldre for å gi moralsk støtte. Og kanskje litt trøst hvis smertene skulle bli for harde.

Pasienten selv er i godt humør. I morgen tidlig er det endelig tid for brystoperasjon. Kirurg Kjell Vidar Husnes er innom. Forklarer prosedyren. Spør om Alex fortsatt er helt sikker, operasjonen er irreversibel. Alex er sikker. Det har han vært lenge. Nå er det bare å få det gjort. Dagen etter er pappa tenksom. Han sier:

– Det kjennes som et helt liv siden prosessen med Alex startet. Sorgen var å miste ei vakker lita jente med langt lyst hår og masse energi. Jeg har hatt mange negative tanker rundt alle utfordringene Alex kom til å møte, så sorgen var på hans vegne. Jeg funderte mye på om han forsto hva han måtte gjennomgå. Det gikk over når jeg skjønte hva han ville og hvor inderlig han ville det, sier Kyrre Larsen.

– Det var stunder da jeg tenkte «hadde hun bare vært lesbisk». Men når det ikke var sånn, har vi vært veldig opptatt av å støtte Alex hele veien, understreker mor Aileen.

– Det viktigste er at folk må få være i det kjønnsuttrykket de ønsker

Ifølge Tone Maria Hansen, leder ved Harry Benjamin Ressurssenter er det svært få som angrer etter å ha blitt operert. Likevel er det viktig å understreke at det å skifte kjønn, de kirurgiske inngrepene, ikke nødvendigvis er veien til lykke. Selv om få angrer, er det mange som ikke har det så bra. En undersøkelse fra 1990 viser at mange av dem som ble operert, slet med angst og depresjon.

– Det viktigste er at folk må få være i det kjønnsuttrykket de ønsker, uansett om de velger behandling eller ikke, sier Hansen.

Lege og sexolog Esben Esther Pirelli Benestad er enig.

– Jussen er kommet lenger enn medisinen. Å skifte juridisk kjønn kan du bestemme selv. Vil du fysisk skifte kjønn, er det andre som bestemmer om du skal få lov. Det medfører at mange lyver for å få behandling. Det er ikke heldig. De som ønsker og trenger det, skal få tilbud om kirurgi. Men det er ikke alle. Det må bli mer akseptert at man skal kunne leve i den kroppen man har, understreker Benestad.

LES OGSÅ: - 8. februar kan være dagen jeg aldri våkner igjen, eller at jeg våkner og er lam

- Akkurat nå har jeg nom med å være meg. Få feste i en ny tilværelse, bli voksen. Flytte hjemmefra, sier Alex.
- Akkurat nå har jeg nom med å være meg. Få feste i en ny tilværelse, bli voksen. Flytte hjemmefra, sier Alex. Vis mer

- Det har tatt meg ti lange år å bli den jeg er nå

Alex har aldri tvilt på at operasjon var det riktige for ham. Etter at den første testosteronsprøyten var tatt, har han aldri sett seg tilbake.

– Det er en stor beslutning å ta for en 15-åring?

– Ja, det er jo det. Men det ville vært verre å starte senere, enda mer frustrasjon. Det har tatt meg ti lange år å bli den jeg er nå.

– Hvordan er det å være deg nå?

– Det ble faktisk bedre enn forventet. Jeg har lært meg til ikke å ha så store forventninger. Det er ikke slik at å få fjernet pupper og eggstokker gjør deg superlykkelig. Det er ingen trylleformel, men det var en viktig milepæl. Brystene var symbolet på at jeg fortsatt ikke var helt mann. Nå er det noe helt annet å se seg i speilet, mye kjekkere å handle klær. Jeg har til og med badet denne sommeren. Det har jeg ikke gjort siden jeg var liten, smiler Alex.

Musikken har vært 20-åringens trøst og terapi gjennom de lange tenårene. Han spiller både tuba, trommer og gitar. Han komponerer musikk. Kan sitte i kjellerstua time etter time og spille. Noen ganger har han selskap av puddelen Bono (oppkalt etter frontfiguren i U2). Men like viktig har foreldrenes støtte vært. Helt fysisk har hans takknemlighet fått uttrykk i en tatovering: «mor og far».

– Deres støtte har betydd enormt mye, sikkert viktigere for meg enn andre tenåringer. Jeg hadde nok valgt det samme selv om de ikke hadde bakket meg opp, men det ville vært mye, mye vanskeligere.

– Hvis jeg spør om mannsrollen: Hva slags mann vil du være?

– Det er et godt spørsmål. Jeg vet ikke helt. Bare helt vanlig mann, tenker jeg. Helt vanlig er godt nok for meg.

Spør du Alex om kjærester og framtidsdrømmer blir han mer vag. Akkurat nå er han mest opptatt av å gå mer ned i vekt. 10 kilo «jentefett» er borte. Målet er ytterligere noen kilo ned.

– På sikt drømmer jeg om å få familie. Kanskje barn, men akkurat nå har jeg nok med å være meg. Få feste i en ny tilværelse, bli voksen. Flytte hjemmefra.

I høst starter Alex på sykepleierstudiet i Hammerfest.

LES OGSÅ: Kristina levde et aktivt liv med studier, jobb og trening. Så sa det stopp

undefined
Til forsiden