AKSEL LUND SVINDAL: - Jeg er ikke typen som nødvendigvis må ta risiko hele tiden, forteller stjernealpinisten Aksel Lund Svindal. FOTO: Kjetil S. Andersen
AKSEL LUND SVINDAL: - Jeg er ikke typen som nødvendigvis må ta risiko hele tiden, forteller stjernealpinisten Aksel Lund Svindal. FOTO: Kjetil S. Andersen Vis mer

Aksel Lund Svindal:

- Jeg vil ha barn og en familie med sterke bånd

Aksel Lund Svindal om morens død, farens styrke og eget barneønske.

En blankpolert Porsche står på en speilglatt isbane i Finland. Aksel Lund Svindal lyser opp i det han tar i dørhåndtaket. Jeg er invitert med, for å sitte i passasjersetet når en av verdens raskeste menn skal kjøre en av verdens raskeste biler. Og vi skal kjøre slalåm. Mellom kjegler.

Aksel smiler i det han setter seg. På forhånd har representanten fra Porsche gitt oss klare instrukser. Ikke snakk i telefonen, husk setebelte og ha alltid to hender på rattet!

Aksel fester setebeltet, ruser motoren og så er vi i gang. Bilen kommer kjapt opp i fart. Aksel har tydeligvis glemt formaningen om å «ta det litt rolig og teste forholdene». Med skrekkblandet fryd kjenner jeg at jeg blir trykket bakover i passasjersetet. Det tar ikke lang tid før bilen snurrer 360 grader, men Aksel er kjapp og får oss raskt på riktig vei. Jeg kaster et bekymret blikk på mannen som i dette øyeblikket holder livet mitt i hendene sine.

- Du bryter reglene med en gang, ja. Du har kun én hånd på rattet?

Aksel ler og prøver å holde kontroll på bilen, før han overbeviser meg om at det for at jeg, trønderjenta, skal føle meg hjemme:

- Er det ikke litt rånestil å kjøre med en hånd da, som de gjør i Trønderlag?

Den lille finske byen er dekt av nysnø. Gradestokken viser minus 9, noe som er overraskende mildt til å være nord i Finland. Lufta er skarp og den lille finske byen Kittilä viser seg fra sin beste side. Dagslys er det nesten ikke her oppe, men skumringen gjør at byen med 6000 innbyggere ser ut som «winter wonderland».

Undertegnende er invitert av Porsche for å møte stjernealpinisten Aksel Lund Svindal. I sommer ble den tidligere verdensmesteren ambassadør for det tyske bilmerket, som kanskje er aller mest kjent for sine raske sportsbiler. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor de har valgt nettopp Aksel.

- Jeg har alltid vært glad i fart og spenning, men ikke nødvendigvis som i å kjøre fort. Å starte et selskap, som jeg har gjort nå, går jo også fort, og det er spennende og se om man får det til, forteller han til KK.

Aksel Lund Svindal har gjort seg bemerket gjennom karrieren sin. Han har vunnet 36 enkeltrenn og to sammenlagtseire verdenscupen. For ikke å snakke om de to olympiske gullmedaljene og de fem VM-gullene han har tatt. I 2018 ble han kåret til Norges mest populære idrettsutøver.

- Hvorfor er det spennende når det går fort? Jo, fordi det er litt vanskelig og utfordrende og det kan ha konsekvenser hvis ikke du gjør riktige valg, men sånn er det med mange ting i livet. At du opererer litt på grensen. Det å gå utenfor komfortsonen, og gjøre det du ikke vet om du klarer 100 prosent bra hver gang, tror jeg er en bra ting.

LES OGSÅ: Jan Thomas: - Jeg skulle ønske foreldrene mine hadde drukket mindre

- Jeg er ikke typen som nødvendigvis må ta risiko hele tiden

Vi sitter innerst i hotellbaren for å unngå støyen fra barn og voksne som er på skiferie. Alpinanlegget ligger bare et steinkast unna hotellet, men denne gangen er ikke Aksel her for å kjøre på ski. Denne gangen skal han kjøre Porsche Taycan 4S på glattisen.

I hans nye selvbiografi «Større enn meg» sier han på første side:

«Toppfarten er 150 km/t, underlaget er is ... Og uansett hvor fort det går, vil jeg at det skal gå fortere»

En setning jeg fikk frysninger av da jeg leste den for første gang. Men gitt erfaringene på isbanen, blir jeg ikke overrasket at han til enhver tid higer etter mer fart.

- Det er litt innstillingen du må ha. Dette måtte jeg jobbe med da jeg kjørte utfor.

Han beskriver seg selv om lite dramatisk og litt kjedelig.

- Jeg er ikke typen som nødvendigvis må ta risiko hele tiden. Jeg har ikke noe behov for å hoppe basehopp for eksempel, det rushet trenger jeg ikke. Samtidig har jeg et veldig konkurranseinstinkt og jeg liker å maksimere potensialet. Ser jeg en mulighet til å gjøre det veldig bra, vil jeg gripe sjansen, og da må jeg jobbe med meg selv for å overbevise meg selv om at jeg klarer å ta risiko. Og det er en øvelse som er viktig for å oppnå resultatet.

- Hvor har du hentet all adrenalinet fra?

- Jeg liker å sette meg mål. Og det målet trenger ikke nødvendigvis å være at jeg skal ta akkurat det gullet. Målet kan være at jeg skal bli best i verden, eller én av de beste i verden. Jeg liker mål som ikke bare gir meg én sjanse.

Han utdyper:

- Hvis målet er at jeg skal vinne OL-gull, så har jeg bare én sjanse. Og på den ene dagen så kan alt skje. Jeg liker heller mål som er: Når OL kommer skal jeg være favoritt. Det sier nemlig noe om alt du har gjort før OL. Da er du kanskje nummer en på verdensrankingen og da handler målet om noe du gjøre over en lengre periode, i stedet for et mål som skal avgjøres på én dag, ett minutt.

Han forteller at han har satt seg klare mål gjennom karrieren. Analysert og gått i detalj på hver trening, hvert renn. Og han har likt veien frem til målet. Treningen, reisingen, spenningen og det å kjøre på ski.

- Det har vært avgjørende. Et godt tips er å gå inn for å se etter det beste i personene du jobber med. For det vil alltid være dager som ikke er like gøy, men er du sammen med personer som du liker, er det mange flere dager som kommer til å bli gøy.

Vi blir avbrutt av servitøren som lurer på om vi trenger noe. Aksel skifter mellom å svare folk på norsk, engelsk og tysk - og svarer kjapt til servitøren at vi har det fint, før han fører samtalen over til hvor vi var. Han forteller om tiden på landslaget. Lagånden og samholdet. Og det er tydelig at han har passion for nettopp dette - å skape og være i et inkluderende miljø.

- Dette ser du jo i andre tilfeller også, blant annet på gode ledere. De er flinke til å være positive og engasjerende. Det å klare å skape et positivt miljø er kanskje den viktigste egenskapen en leder kan ha, å få folk til å få troen på at de klarer det, men også å skape et inkluderende miljø der vi skal klare det sammen. Dette var vi veldig flinke til å gjøre på alpinlandslaget, men som ikke alltid er like lett. Mange har sett på utforlandslaget og tenkt at vi har et veldig bra miljø, noe som er sant, men det er en jobb du gjør hver eneste dag. Det går jo ikke av seg selv.

Han smiler:

- Det samme gjelder i et ekteskap, vil jeg tro. Å være ærlige og ta opp det som kan være vanskelig, i stedet for å la det skure å gå. Det er de samme prinsippene som gjelder. Det handler om å være ærlig.

I boka «Større enn meg» deler Aksel fra privatlivet, samt oppturene og nedturene. FOTO: Kjetil S. Andersen
I boka «Større enn meg» deler Aksel fra privatlivet, samt oppturene og nedturene. FOTO: Kjetil S. Andersen Vis mer

- Nesten en klisje at jeg ble alpinist

I boka «Større enn meg» skriver Aksel om barndommen og kjærligheten hele familien hadde til vintersport. Om besteforeldrene og resten av familien som samlet seg på den klassiske fjellhytta på Geilo. Om moren og faren som møttes i skibakken på Beitostølen i 1975 og ble kjærester.

- Det er jo nesten litt klisjé at jeg ble alpinist, sier Aksel.

Aksel og broren Simen stod mye på ski sammen. De dro i bakken for å kjøre porter for å få erfaring. Ikke som bevisst trening, men fordi det å kjøre porter var en morsom utfordring. Pappa Bjørn var med hele veien, men som Aksel selv skriver:

«Pappa var ivrig, men han har aldri presset meg».

- Pappa var flink til å legge til rette, men han var aldri treneren. Jeg tror det var oppskriften på at jeg ble en avbalansert og kanskje litt selvstendig type. Det er veldig mange far-sønn, far-datter og mor-datter-team som gjør det veldig bra i worldcup, som kanskje har vunnet mest gjennom tidene, og det er mulig jeg kunne gjort det enda bedre om faren min var superivrig. Samtidig er jeg glad for at jeg har måttet være selvstendig. Da tror jeg du lærer mye som nødvendigvis ikke bare handler om skikjøring.

- Mange foreldre legger kanskje for mye press på barna sine når det kommer til idrett - hva er dine tanker her?

- Jeg tror det kan gå begge veier. Jeg tror at noen barn kan like å ha foreldre som er veldig ivrig, mens andre ikke liker det. Samtidig synes jeg at de som sier at barn ikke skal konkurrere, er rart. Ta det klassiske trikset «løp å hent avisa så skal jeg ta tida på deg». Man gjør det til en lek å hente avisa, fordi du skal ta tiden, og barn elsker det. Hvorfor skal man ikke ta tiden på barn som kjører på ski eller telle mål på håndballbanen? Det er jo det samme.

- Det er ikke opp til de voksne å avgjøre hva barn synes er lek og ikke lek. Om du setter opp noen porter i skibakken, hvor mange barn er det ikke som har lyst til å kjøre? Og prøve å kjøre fortere hver runde? Jeg synes vi må la barna bestemme litt selv. Vil barna kjøre porter og kjøre på tid, så er jo det helt supert.

LES OGSÅ: Solveig Kloppen: – I det øyeblikket hun sa ordet «kjærlighet», døde mamma

- Pappa har vært en bauta

Senvinteren i 1991 skjer det som ikke skal skje for en 6-åring og en 8-åring. Simen og Aksels mor blir brått revet bort fra familien og dør i barsel.

«... Vi fikk vite at mamma var gravid. Simen og jeg skulle få en lillebror, og vi skulle bli en familie på fem ... Da vi kom på sykehuset dagen etter, var mamma død»

- Husker du hva du savnet mest ved moren din?

- Egentlig ikke, sier Aksel.

Han blir stille i noen sekunder.

- Konklusjonen min er vel at som 8-åring tar du den trygge hverdagen litt for gitt. Og det er jo egentlig en bra ting. Det betyr at du har hatt en bra oppvekst. Hadde man gått rundt og vært redd for at noe fælt skulle skje, så har man kanskje hatt en utrygg oppvekst. Så jeg tar det som et godt tegn at jeg tok det for gitt.

- Men du savner jo å ha det som det var. Samtidig vil jeg si at jeg og broren min nesten ikke fikk tid til å savne henne på grunn av at pappa, naboer og besteforeldre som var veldig støttende. Jeg kan ikke sette fingeren på noe jeg savnet, men hadde vi vært eldre, ville det kanskje vært annerledes. Kanskje litt verre. Er du eldre, har du lært å sette pris på de tingene du kanskje som liten tar litt for gitt, da er savnet kanskje større også.

- Som barn er du utrolig tilpasningsdyktig og du har ikke kommet så langt i livet at du har reflektert så mye over hva som gjør at hverdagen er så bra. Det gjør at du ikke helt rekker å savne det så mye.

- Jeg kjenner meg igjen i det du forteller. Jeg var 6 år da min mor døde brått i 1996, og jeg har ofte kjent på en dårlig samvittighet over at jeg ikke kan huske henne bedre. Luktene, stemmen, væremåten, stundene.

- Det er litt rart og noen ganger kan også jeg få litt dårlig samvittighet for at jeg ikke husker henne bedre. Jeg tror ikke du skal ha dårlig samvittighet for at du som 6-åring tok oppveksten og familien for gitt. Jeg tror du heller skal tenke at det er en slags honnør til de andre som tok vare på deg. Å tenke på at jeg ikke var takknemlig nok som 8-åring, blir helt feil. Barn skal få være barn.

Aksel tar seg en slurk av vannglasset og strekker ut beina. Han forteller om alle opplevelsene han skulle ønske moren fikk være med på – som hun ville ha likt.

- Jeg ser den gleden faren min har hatt av det vi har fått oppleve sammen, som selvfølgelig hadde vært veldig kult om hun også fikk oppleve.

- Jo eldre man blir jo bedre klarer man å reflektere og se tilbake på situasjonen. Når du ser tilbake nå, hva har faren din betydd for deg?

- Han har betydd alt - også når det kommer til skikjøring. At han klarte å følge opp meg og broren min så bra som han gjorde som aleneforelder, det er helt rått. Han har jo vært en bauta. Det var han som fulgte opp meg og Simen på alt.

- Og Simen da?

- Vi tre, Simen, pappa og jeg, gjorde jo alt sammen. Simen og jeg har alltid vært gode venner. Uten at noen trenger å fortelle barn slikt, så skjønte vi nok som 8-åring og 6-åring at det at mamma døde, ikke var bra - og for at familien skal fungere, så må vi to hvert fall være venner. Jeg kan ikke huske at vi har kranglet noen gang. Vi skjønte nok at vi var litt mer sårbare som lag, og da skulle ikke vi to lage noe trøbbel for pappa. Men barn er rå, gir du dem de rette forutsetningene så klarer de det meste.

- At pappa klarte å følge opp meg og broren min så bra som han gjorde som aleneforelder, det er helt rått. FOTO: Kjetil S. Andersen
- At pappa klarte å følge opp meg og broren min så bra som han gjorde som aleneforelder, det er helt rått. FOTO: Kjetil S. Andersen Vis mer

- Det er utrolig kjedelig å tenke at det går til helvete

Aksel sin karriere som alpinist har vært stor. Oppturer og nedturer. Når vi skal innpå nedturene, trekker han frem særlig to. 2007 Beaver Creek. 2016 Kitzbühel. I Beaver Creek kunne karrieren hans vært over. På et hopp i 120 km/t landet han på ryggen, før han ble kastet inn i nettet. Det endte med flere store skader – som kunne blitt slutten. Men ikke for Aksel.

Den første tanken som slår meg er at mange av oss dødelige ville gitt opp. Hva er egentlig hemmeligheten?

- Først og fremst er det fordi jeg genuint ville komme tilbake. Det er grunnsteinen. Også er det en indre tro på at jeg skal få det til. Da jeg lå på sykehuset etter fallet i Beaver Creek, kunne jeg nesten ikke røre på meg. Jeg hadde gått ned 18 kilo på noen dager fordi jeg ikke fikk i meg næring, men jeg tenker ikke tilbake på den perioden med en eneste tanke om at dette fikser jeg ikke i minnet, forteller han og legger til:

- Jeg husker jeg tenkte at fysisk er jeg helt ute. Det var ingenting ved kroppen som fungerte. Så skikjøring kan vi bare glemme. Men jeg hadde nådd verdenstoppen en gang før, så jeg hadde jo fått noen erfaringer underveis. De erfaringene gjorde at jeg fortsatt hadde en sjanse, om ikke en bedre sjanse, fordi jeg hadde lært mye på veien dit. Også trenger du noen mentale egenskaper for å nå verdenstoppen, og de hadde jeg jo ikke mistet. Så jeg hadde både det mentale og erfaringen med meg, og da var det bare å fikse resten - så ville det ordne seg.

- Så du tenkte aldri fra sykesengen at nå er du ferdig?

- Nei. Jeg tenke at dette fikser jeg. Det er utrolig kjedelig å tenke at dette går til helvete.

«Det eneste jeg så var skyer og himmel, ikke bakken, ikke tretoppene, ikke det oransje sikkerhetsnettet, ingenting», skriver han i boka om fallet.

- Når du svevde der oppe – husker du hva du tenkte?

- Først og fremst er du positiv, fordi du er vant til at det er litt ukontrollert, men du redder deg alltid inn igjen. Så ble jeg overrasket. Og så tenker du at dette går til helvete. Men så slår refleksen inn, og da går du fra å analysere situasjonen, til å tenke hva skjer nå, til at du til slutt tenker at nå er det tilfeldighetene som avgjør. Så håper du bare at det går bra.

- Helt på slutten vrir jeg meg litt sidelengs så jeg ikke lander helt på nakken, men heller på skulderen. Når refleksen slår inn, og du har innsett at dette er helt ute av kontroll, det er da du skjønner at det er tilfeldigheter som avgjør. Og apropos adrenalin – det kjenner du skikkelig på når du faktisk er i livsfare. Da kicker det inn et nytt nivå av adrenalin du ikke har kjent på før.

Aksel Lund Svindal i Beaver Creek 2007 rett før ulykken. FOTO: NTB scanpix
Aksel Lund Svindal i Beaver Creek 2007 rett før ulykken. FOTO: NTB scanpix Vis mer

- Etter fallet i Beaver Creek står du på startstreken ett år senere. Tenkte du noen gang at du ikke ville kjøre den løypa igjen?

- Ja.

- Fryktet du den?

- Jeg skjønte før jeg kom dit at dette kom til å bli skikkelig vanskelig. Og da jeg var der forstod jeg at det kom til å bli enda vanskeligere enn hva jeg hadde trodd. Og når jeg fysisk kjørte løypa, var det ganske mange fiber i kroppen som ville at jeg skulle stoppe. Der havnet jeg i et slags veiskille. Hvis jeg hadde stoppet, og ikke kjørt videre, ville veien tilbake blitt utrolig lang. Men hvis jeg klarte å gjennomføre, og jeg måtte ikke vinne, ville veien bli kortere. Jeg kjørte den først én gang og da ville jeg bare gjennomføre, men det hjalp ikke så mye, for jeg var fortsatt redd og nervøs etterpå. Men da selve rennet nærmet seg, var det ikke nok å gjennomføre, da ville jeg prøve å kjøre fort.

Han smiler og lener seg fremover:

- Jeg husker at det ikke var mye som skulle til før jeg ville vurdert å stoppe da jeg kjørte den første runden. Likevel var det en sterk vilje som slo inn og som skjønte at om jeg stopper vil det få konsekvenser. Da blir veien opp utrolig mye lengre, så jeg tvang meg litt igjennom.

- Når du tar vekk alle medaljer – hva er du mest stolt av å ha oppnådd?

Han tenker litt.

- Det rennet, ett år etter fallet, der jeg klarte å vinne til slutt, det er jeg veldig stolt av.

- Og som jeg sa tidligere angående risiko. Jeg er ikke en stor risikosøker, og jeg må jobbe med meg selv for å klare å ta den type risiko det krever. Så det at jeg har klart å jobbe mentalt med å få det til, det er jeg stolt av. Det som sitter i hodet, det er en jobb, og det krever litt.

LES OGSÅ: Tone Eva Ingebrigtsen: - Det er mange tøffe dager. Jeg kan gå i kjelleren selv av og til

- Jeg ser på meg selv om en familiemann, og har lyst på barn og familie

Aksel er 37 år. Han avsluttet karrieren sin for snart ett år siden, og kan se tilbake på de siste 12 årene med fryd. To OL-gull, fem VM-gull, 36 verdenscupseire.

Selv om skiene delvis er lagt på hylla - i konkurranse i hvert fall - har han nok å henge fingrene i. Han har åpnet et hotell i Hemsedal, investert i flere teknologiselskaper og i 2020 kommer han ut med ny kleskolleksjon.

LA OPP: Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal under medaljeseremonien i Åre 2019. Jansrud tok gull, mens Svindal tok sølv. Etter dette valgte han å legge opp.
LA OPP: Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal under medaljeseremonien i Åre 2019. Jansrud tok gull, mens Svindal tok sølv. Etter dette valgte han å legge opp. Vis mer

Familielivet derimot, det har han satt på hold. Noe man kanskje må for å oppnå så ville resultater?

- Ja, jeg tenker litt over at jeg har satt den delen av livet litt på vent. Og på en måte har jeg jo gjort det med vilje.

- Jeg kunne jo bare ha regnet med, eller ønsket, at en familie datt ned i fanget på meg, men det gjør det jo ikke. Du må investere og bruke tid på et forhold, og det har ikke jeg gjort. Jeg har brukt tid på mye annet og ikke prioritert det. Det kunne ha skjedd at jeg hadde møtt noen som var perfekt, men da skulle jeg ha hatt veldig flaks. Så ja, jeg innser at jeg har brukt lite tid på det, og siden jeg ikke har prioritert det så er det blitt sånn.

- Skal du prioritere det nå?

- Ja, jeg har lyst til det. Samtidig så viser historien så langt i år at jeg har brukt sykt mye tid på jobb. Men jeg ønsker helt klart å bruke mer tid på det nå, sier han og legger til:

- Men ting må også skje naturlig. Jeg har ikke noe tro på å tvinge det gjennom. Når vi nå har snakket om den familien jeg er en del av, så synes jeg det er utrolig flott. Jeg ser på meg selv om en familiemann, og har lyst på barn og familie. Ikke fordi det «bare skal skje», men fordi jeg ønsker en familie med sterke bånd og gode verdier. Og det tror jeg man får ved å gjøre det grundig.

Vennekretsen hjemme har de siste årene slått seg mer til ro - fått barn og stiftet en familie, noe han har lagt mer merke til etter han la opp. Men angrer han på valgene han har hatt?

- Overhodet ikke. Hadde jeg fått muligheten til å ta de valgene jeg har tatt om igjen, hadde jeg gjort det samme igjen. Jeg har vært så heldig som har fått opplevd så mye.

La oss spole litt tilbake, til bilen som etter en heidundrande ferd over isbanen nå står stille. Aksel og jeg ser utover isødet. To andre testbiler har sklidd av banen, og venter på bergingsbilen. Jeg er litt kvalm, litt svimmel, men kroppen er fylt med adrenalin.

På walkie talkien kobler instruktøren seg på. Han ler litt og sier han er fornøyd med at noen kjørte utfor. Det betyr at de har testet grensene.

Aksel ler og svarer at grensene virkelig ble testet på denne banen. Så snur han seg mot meg og gir meg en high five:

- Takk for turen da! Vi klarte det.

SINGEL?: Slik er Aksel Lund Svindals drømmedate. Video: Ingebjørg Iversen / KK Vis mer

Til info: KK ble invitert av Porsche Norge. Turen og oppholdet er sponset av Porsche.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: