30 år gamle Princess er migrant fra Nigeria og ble reddet da hun krysset Middelhavet som høygravid. I dag bor hun på Sicilia med sin fire år gamle sønn, King. Sosialantropolog Sine Plambech forteller hennes historie. FOTO: Privat
30 år gamle Princess er migrant fra Nigeria og ble reddet da hun krysset Middelhavet som høygravid. I dag bor hun på Sicilia med sin fire år gamle sønn, King. Sosialantropolog Sine Plambech forteller hennes historie. FOTO: Privat Vis mer

Migranter:

«Jeg vil heller kutte meg med en kniv enn å reise tilbake til Nigeria»

Halvparten av verdens migranter er kvinner. Men hvorfor forlater de hjemlandet sitt, og hvorfor ender mange av dem opp med å selge sex i Europa?

Publisert

Vi får ofte høre at de er ofre for menn-eske-handel, men mange kvinner velger faktisk selv å reise i håp om å skape seg et bedre liv. Det forteller sosialantropolog Sine Plambech, som i forbindelse med forskningen sin har bodd på Sicilia med kvinner som har krysset Middelhavet, og som i et nytt prosjekt nå følger kvinnene fra Nigeria til Vesterbro i København.

Sicilia, sommeren 2019. Sosialantropolog Sine Plambech våkner i en leir for migrantkvinner i den stekende sommervarmen. Flere av kvinnene har vært ute om natten for å selge sex. Et ligg koster 50 euro for en europeer, mens de afrikanske mennene får det for 20 euro.

Om morgenen er det en veldig matt stemning i leiren. Kvinnene ligger med tykke tepper over hodet og sover. De lever i en limbotilværelse, og de er nok blant de mest utsatte kvinnene vi ser i Europa akkurat nå. Alt man selv har opplevd, blekner når man hører disse kvinnenes historier.

- Det er bakmenn som har tatt dem med ut av landsbyen og gjort dem til ofre for trafficking

Sine Plambech sitter på kontoret sitt på Dansk Institut for Internationale Studier og tenker tilbake på forrige sommers opplevelser på Sicilia. En flyttekasse i hjørnet er i ferd med å gi etter for alle rapportene og fagbøkene som er blitt stappet ned i den. Sine er på vei til USA, der hun i et år skal forske ved det anerkjente universitetet Yale og skrive på en ny bok om kvinner og migrasjon.

– Vi har nok en tendens til å tenke på migrasjon som en «masse av mennesker», men når man zoomer inn på kvinnelivet, ser man noen helt spesielle kamper som kvinner må kjempe når de velger å reise, og som gjør dem spesielt sårbare, forteller Plambech.

Hvorfor reiser kvinner ut i verden på egen hånd? Og hvorfor ender så mange av dem med å selge sex? Det har Sine satt seg fore å undersøke. I det nye forskningsprosjektet «Women on the Move» følger hun kvinnene hele veien fra Nigeria til Istedgade i København.

– Den oppfatningen vi typisk støter på når samtalen kommer inn på migrantkvinner, særlig fra Afrika, er at de er utsatt for menneskehandel. At det er noen bakmenn som mot kvinnenes vilje har tatt dem med ut av landsbyen og gjort dem til ofre for trafficking. Men det jeg ser så tydelig gjennom arbeidet mitt, er at kvinnene selv har valgt å reise. Ofte låner de penger til reisen mot Europa, og det er på grunn av gjelden at de blir oppfattet som ofre for menneskehandel. Kvinnene har en gjeld de må jobbe for å bli kvitt – og den raskeste og ofte eneste måten å gjøre det på, er ved å selge sex.

«Jeg vil ha mitt eget liv - kost hva det kost vil»

Plambech forteller at vi i dag ser en stigning i antallet kvinnelige migranter.

– Mange av kvinnene reiser bort fra voldelige menn, undertrykkelse, arbeidsløshet, fattigdom eller seksuelle overgrep fra onkler, fedre eller andre i lokalmiljøet. De finner seg ikke i det lenger. Og ved å reise sin vei sier de: «Jeg vil ha mitt eget liv – koste hva det koste vil.» Det er kanskje å dra det litt for langt å kalle det et kvinneopprør, men det ligger en stor styrke i å velge å reise vekk for å forbedre livet sitt. Og hvis vi skal forstå kvinner og migrasjon, er vi nødt til å se på de modige valgene disse kvinnene tar, forklarer hun.

Men prisen for et liv i frihet viser seg ofte å være svært høy.

– Veldig mange av kvinnene reiser fra Nigeria, sier hun og peker på et kart som henger på oppslagstavlen på kontoret.

– Så går ruten gjennom Sahara, og så kan du se Sicilia helt der oppe. Kvinnene må ofte etterlate barna hos familien, for så å bevege seg gjennom Saharas ingenmannsland, der de kjører av gårde på lasteplan og sover i ørkenen.

– Ofte reiser kvinnene fra hjemlandet med veldig lite penger. Underveis på ruten må de jo ha mat, og da selger de sex i bytte for et måltid. Noen av kvinnene blir «kjæreste» med en av de sterke migrantene eller han som kjører bilen. «Du gir ham sex, han gir deg sikkerhet» – sånn er logikken, forklarer Plambech.

– Kvinnene blir utsatt for seksuell vold, de fleste av dem blir voldtatt, og veldig mange av dem blir gravide underveis. En av kvinnene fortalte meg at hun tok litt skumgummi fra en av de dårlige madrassene hun sov på under reisen gjennom Sahara, og puttet den opp i skjeden som beskyttelse. Og prøv bare å se for deg å få mensen mens du er i ferd med å krysse Sahara – hva gjør du da?

– Å bo sammen med kvinnene på Sicilia er noe av det mest dramatiske jeg har vært med på som forsker

På Sicilia har Sine fulgt det kvinnelivet som utfolder seg ved Europas sørlige grense – akkurat der kvinnene kommer inn etter å ha krysset Middelhavet, ofte i en vaklevoren båt og med baby i magen.

– Å bo sammen med kvinnene på Sicilia er noe av det mest dramatiske jeg har vært med på som forsker. Jeg har snakket med kvinner som har sett folk drukne, og et steinkast unna kvinnenes leir går glade ferieturister rundt og drikker hvitvin, spiser pizza og går på stranden. Men disse kvinnene er alene i verden, og de kjemper mot hele verden – fra de står opp, til de legger seg, forteller Sine, som kom disse kvinnene tett innpå livet.

Oppholdet på Sicilia har gitt Sine en følelse av motløshet. Fattigdom, undertrykkelse og en skjev fordeling av verdens goder tvinger kvinnene til å legge ut på den farlige reisen. Men verden ser en annen vei.

Det er som om vi har akseptert at disse kvinnene skal føde barna sine på havet, at mange av dem drukner underveis, og at de kvinnene som kommer, blir overlatt til seg selv, sier hun ettertenksomt.

– En morgen i leiren ble jeg vekket av en kvinne som gråt og spurte: «Kan du bli med meg på sykehuset?» Det viste seg at hun var gravid og hadde akutt behov for å få utført en abort, fordi hun visste at hun ville få store problemer med å forsørge barnet. Så jeg brukte fire dager på å prøve å skaffe henne en abort på det lokale sykehuset. Vi lyktes til slutt – men jeg lærte også en masse om hvordan det er å sitte som farget migrantkvinne på et venterom på Sicilia, mens alle går forbi og ignorerer deg, sukker hun.

Men midt i all motløsheten fokuserer hun også på at migrantkvinnene fremdeles har mange drømmer.

– De får ikke noen hjelp, akkurat, men likevel klarer de seg. De klarer å være framtidsrettet når det gjelder å få det bedre – og det er jeg veldig opptatt av.

– Hvorfor skal vi i Skandinavia interessere oss for disse kvinnene?

– Vi har en tendens til bare å se disse kvinnene som ofre, men hvis vi mener noe med likestilling og feminisme, er vi nødt til å forstå at disse kvinnene er modige, og de er også ekstremt sårbare fordi de kan bli utnyttet, og fordi de ikke er fysisk overlegne. En del av kvinnene kommer hit for å selge sex. De reiser hele veien fra Nigeria og ender opp på horestrøket. Og man kan jo alltid si til seg selv at «det har ikke noe med meg å gjøre». Men kvinnene kommer, uansett om vi tenker sånn eller ikke. I en global verden er vi alle knyttet sammen, og det er det kvinnenes migrasjon viser.

«Jeg vil heller kutte meg med en kniv enn å reise tilbake til Nigeria»

30 år gamle Princess er migrant fra Nigeria og ble reddet da hun krysset Middelhavet som høygravid. I dag bor hun på Sicilia med sin fire år gamle sønn, King. Sosialantropolog Sine Plambech forteller hennes historie.

«May my tomorrow be better than today», lyder refrenger i gospelsangen Princess spiller på full guffe hver morgen når hun åpner vinduene og lar dagslyset strømme inn. Princess er en karismatisk kvinne – hun er livsglad, svært religiøs og har akkurat fylt 30 år. For fire år siden kom hun til Europas sørlige grense på Sicilia, og historien hennes er på mange måter symbolsk for de utfordringene som preger situasjonen for migranter – og spesielt migrantkvinner ‒ akkurat nå.

Princess krysset Middelhavet 6. april 2015 og ble reddet på havet. 18. april gikk en båt ned med 800 migranter på akkurat samme sted som Princess akkurat hadde krysset. To uker etter ankomsten til Sicilia fødte Princess en sønn, som fikk navnet King. På rommet hennes i leiren henger et bilde av den nyfødte sønnen i armene på en italiensk sykepleier.

«King er min lille konge», forteller Princess. Ettersom King er født i Italia, har han lov til å bli i Europa til han fyller 18 år, og så langt har også Princess fått lov til å bli, så hun kan forsørge ham.

Men hvorfor reiste Princess til Europa, hvorfor krysset hun havet, og hvorfor ble hun gravid? Historien starter i Nigeria, der Princess gifter seg med en nigeriansk mann og får to barn. Men mannen er voldelig, og til slutt forlater han henne. Hun står igjen alene med ansvaret for de to barna. Princess tar en beslutning: Hun overlater barna til foreldrene sine og reiser mot Europa for å finne seg en jobb. Hun låner penger til reisen gjennom Sahara og kommer seg til Libya, der gjelden skal betales. Hun begynner å selge sex til libyske menn, og det tar henne tre år å tjene nok penger til å kunne krysse Middelhavet.

I Libya møter Princess en nigeriansk mann som forteller henne at han er forelsket i henne. Princess blir gravid med ham, selv om hun ikke vil ha flere barn, men hun har ikke tilgang på prevensjon. Da Princess er i niende måned, krysser hun Middelhavet – hun vet at det er farlig, men det er likevel bedre å føde i Italia enn i Libya. Princess reiser alene, for kjæresten har allerede krysset Middelhavet og reist lenger nord i Italia for å finne seg en jobb.

Princess forlot Nigeria og krysset Middelhavet som høygravid i 2015. Hun håper å finne seg en ordentlig jobb og få de to barna sine i Nigeria til Europa. FOTO: Privat
Princess forlot Nigeria og krysset Middelhavet som høygravid i 2015. Hun håper å finne seg en ordentlig jobb og få de to barna sine i Nigeria til Europa. FOTO: Privat Vis mer

Om ikke lenge utløper oppholdstillatelsen til Princess, og da må hun i retten og få vite om hun vil bli sendt tilbake til Nigeria. «Jeg vil heller kutte meg med kniv enn å reise tilbake til Nigeria», sier Princess bestemt.

Det hender ofte at de kvinnene som ikke får fornyet oppholdstillatelsen, «forsvinner», for så å dukke opp på Istedgade i København. Princess håper at hun ikke blir en av dem. Hun har en drøm om å finne en ordentlig jobb og få de to barna sine i Nigeria til Europa ‒ og drømmen lever fremdeles.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer