INSPIRATOR: Jessica Nyholms problem startet i tenårene, med søppelmat og trøstespising. I dag inspirerer hun andre på nettet ved å fortelle om sin vektreise og gi tips om bra mat. FOTO: Theresia Köhlin
INSPIRATOR: Jessica Nyholms problem startet i tenårene, med søppelmat og trøstespising. I dag inspirerer hun andre på nettet ved å fortelle om sin vektreise og gi tips om bra mat. FOTO: Theresia KöhlinVis mer

Dødelig overvekt

- Jeg ville dødd om jeg ikke gikk ned i vekt

Da Jessica var 25 år, veide hun over 200 kilo.

Jessica var bare 25 år da legen ga henne sjokkbeskjeden: Hun ville ikke oppleve sin egen trettiårsdag om ikke hun gikk ned i vekt. Hun veide over 200 kilo.

Hun sitter på en kaféstol og drikker en cola, hun er kledd i kortermet kjole med belte i livet. Ingenting ved dette er uvanlig for de fleste av oss, men for Jessica Nyholm (32) er det helt spesielt.

- For noen år siden kunne jeg aldri ha gått med denne kjolen eller våget å sette meg ned på denne stolen. Jeg har sittet i stykker noen stoler i mitt liv, sier hun likefram.

LES OGSÅ: Ny medisin skal slanke overvektige

Tjukkekokken

220 KILO: Et av få bilder da vekten viste over 200 kilo. FOTO: Privat
220 KILO: Et av få bilder da vekten viste over 200 kilo. FOTO: Privat Vis mer

De siste syv årene har Jessica foretatt en vektreise som hun er stolt over. Hun har gått ned mer enn hundre kilo og har det bedre enn hun våget å tro var mulig. Hun er lykkelig, selv om hun aldri blir noen sylfide.

- Da jeg var yngre drømte jeg om å være normalt slank. Samtidig trodde jeg ikke at jeg kunne lykkes med å gå ned i vekt i det hele tatt. Først da jeg droppet fikseringen på et visst vektmål ble det mulig med forandring. Kunne jeg gå ned ti kilo var det bra, men tjue kilo var enda bedre. Jeg klarte å nyte veien nedover i vekt.

I dag er Jessica et forbilde for andre som kjemper for å nå en helsemessig sunn vekt. Hun driver en populær blogg der hun deler matinspirasjon og erfaringer fra sin kamp med kiloene, hun kaller seg Tjockkocken, svensk for tjukkekokken.

- Det er et navn som vekker nysgjerrighet, og som folk husker. Tjukk er jeg blitt kalt hele livet, på en negativ måte. I dag er det ikke lenger en fornærmelse for meg. Det er egentlig et ganske morsomt ord. Bloggen handler om mat og jeg er litt tjukk, ordet har ingenting med min verdi å gjøre.

Jessicas vektproblem startet tidlig i tenårene. Som barn var hun litt rund, men i løpet av ungdomsskolen la hun ordentlig på seg.

- Det skjedde mye på den tiden. Jeg fikk min første kjæreste og vi spiste veldig mye kebab en periode. Og smørbrød og sjokolademelk. Vi så film og spilte tv-spill og jeg beveget meg ikke på fritiden. I løpet av de to årene vi var sammen gikk jeg opp tretti kilo, mens han bare la på seg to.

Badevekten gikk ikke høyere

Da Jessica var 14 år, ble familien hennes rammet av et dødsfall. Etter det tok hun i praksis på seg mammarollen for lillesøsteren, siden moren ikke hadde det noe bra. Jessica trøstet seg med mat. Store og mange porsjoner.

- Jeg smugspiste mye, en skamfylt spising når ingen så. Jeg overbeviste meg selv om at hvis ingen ser meg spise, skjer det ikke noe.

Etter videregående flyttet hun fra Kristinehamn til Karlstad, og senere videre til Stockholm. Hun ville komme seg bort og starte på nytt.

- Jeg fikk en jobb der jeg tok nattevakter for et nummeropplysningsfirma i flere år. Jeg hadde superbra sjefer og fikk venner blant kollegene. De så meg for personligheten min, ingen var slemme. Jeg tok nesten alltid taxi til jobben, la veldig mye penger i det for å slippe å reise kollektivt. Jeg tok opp to seter på bussen og t-banen og folk stirret, pekte og kommenterte.

På denne tiden veide Jessica 220 kilo. Vekten var stabil på dette nivået i et par år.

- Det fantes ingen badevekt som gikk høyere. Men jeg tror jeg nådde et punkt der jeg ikke kunne spise mer, og at vekten derfor lå i ro. Det var helt absurd, sier hun med en liten latter.

Vil du leve, må du gjøre noe nå

Jessica hadde forståelsesfulle venner som støttet henne, men hun ville helst ikke vise seg blant folk på dagtid. Livet var begrenset. Hun hadde problemer med ryggen og knærne og var alltid trøtt.

- Dro vi til byen måtte jeg ofte sette meg og hvile. Hvis vennene mine foreslo å gå på konsert eller lignende var min første tanke: Får jeg plass der? Jeg kunne ikke reise med fly, flysetet var for trangt. Jeg tok min første utenlandsreise med fly for fire år siden.

Hun ville så gjerne komme ut av denne situasjonen, men visste ikke hvordan. I 2011 tok Jessica kontakt med lege for å diskutere operasjon.

- Han så på meg og sa: «Vil du leve om fem år må du gjøre noe nå.» Jeg ble egentlig ikke så veldig sjokkert, jeg skjønte jo alvoret. Jeg hadde flaks som ikke hadde utviklet høyt blodtrykk eller diabetes. Det handlet sannsynligvis om at jeg var så ung, men kroppen min hadde ikke orket overvekten så mye lenger. Jeg hadde søvnapné og risikerte å dø i søvne.

Legen foreslo en gastric bypass-operasjon, men før den kunne gjennomføres måtte hun gå ned 20 kilo. Selv da ville hun være blant de største pasientene som blir operert. Denne beskjeden gjorde Jessica enda mer oppgitt. Hun hadde jo prøvd å slanke seg før, gjentatte ganger, og alltid mislyktes. Hun var 25 år og tenkte at hun fikk nyte tiden hun hadde igjen.

- Det høres forferdelig ut, men jeg følte at det aldri kom til å gå. Jeg trodde jeg skulle spise meg i hjel.

LES OGSÅ: - Jeg kjemper fortsatt med vekten hver dag

FAMILIEDRØMMEN: At Jessica skulle kunne stifte familie var bare en tanke som fantes i hennes villeste fantasi. Nå har hun datteren Ella sammen med ektemannen Eric. FOTO: Theresia Köhlin
FAMILIEDRØMMEN: At Jessica skulle kunne stifte familie var bare en tanke som fantes i hennes villeste fantasi. Nå har hun datteren Ella sammen med ektemannen Eric. FOTO: Theresia Köhlin Vis mer

Men hun hadde fortsatt en livsvilje, og en kveld på fest skjedde noe som fikk henne til å ta en avgjørende beslutning. Blant gjestene var det en gutt som hun var veldig betatt av.

- Jeg overhørte noe han sa til en venn: At han likte meg veldig godt, men kunne aldri være sammen med noen som var så stor, sier hun stille.

Jessica ble veldig lei seg, men kommentaren fikk henne også til å våkne.

- «Er det sånn som dette jeg vil ha det? Jeg vil jo finne kjærligheten, skal jeg aldri få oppleve det?» tenkte jeg. Han vet ikke at jeg overhørte ham og vi har ingen kontakt i dag. Men jeg er takknemlig for det han sa.

Jessica begynte å prøve seg fram med ulike dietter. Hun gikk ned noen kilo med en pulverdiett og la siden til litt mat. Da hun hadde gått ned 21 kilo, kontaktet hun legen og fikk tid for operasjon. Innen operasjonsdagen i januar 2012 hadde hun gått ned totalt 33 kilo.

- En venn foreslo at jeg skulle droppe operasjonen siden jeg hadde gått ned så mye på egen hånd. Jeg skulle ønske jeg hadde gjort nettopp det, for det er ingen god løsning å operere en frisk magesekk når problemet sitter i hodet. Men jeg veide fortsatt rundt 180 kilo og kjente at jeg ikke kom til å klare det før kroppen brøt sammen, sier hun.

Trodde aldri hun skulle få barn

Den første tiden etter operasjonen fortsatte Jessica å gå ned i vekt. Men etter et drøyt år stagnerte vekten på rundt 130 kilo, og Jessica fikk panikk. Hun begynte å spise usunt igjen, og plutselig hadde hun gått opp ni-ti kilo.

- Da begynte en kompis og jeg å teste LCHF-dietten. Han slepte meg også med på treningssenter, og jeg gikk ned rundt tretti kilo på ett år. I 2014 traff jeg Eric, som etter hvert ble mannen min. Han hadde også gått ned i vekt, så vi hadde noe felles og LCHF fungerte veldig bra for oss begge.

Jessica hadde satt seg et mål: Når hun kom under hundre kilo, skulle hun hoppe i fallskjerm. Det målet nådde hun i 2015.

Siden den gang har det skjedd store ting i livet hennes. For to år siden sto bryllupet mellom henne og Eric, og i august samme år fødte hun lille Ella.

- Da jeg var på mitt største trodde jeg aldri at jeg kom til å gifte meg og bli mamma. Da jeg traff Eric tok det lang tid før jeg våget å tro at forholdet skulle vare. Nå føler jeg at jeg har trukket vinnerloddet. Iblant kan jeg våkne og bare ligge og se på Eric og Ella uten å helt forstå hvordan det gikk til, sier Jessica mykt.

I starten av graviditeten var hun engstelig for å miste kontroll på vekten igjen, men den følelsen forsvant etter hvert. Både hun og babyen hadde det bra hele tiden. Hun la på seg 24 kilo under svangerskapet og har to-tre kilo igjen til hun er tilbake til vekten hun hadde før hun ble gravid.

- De siste kiloene får forsvinne med tiden. Jeg er ikke lenger interessert i tallene på badevekten. Jeg hadde det best da jeg veide 97 kilo og vil tilbake til den følelsen. Jeg vil kunne være en aktiv mamma som orker å leke med Ella til hun blir trøtt, sier Jessica.

Nyter hverdagslige opplevelser

Når det kommer til mat er målet at hele familien skal spise ganske sunt, uten regler og pekefinger. Jessica har gått over til en mer variert kost, og spiser ikke lenger etter lavkarboprinsippet i LCHF. De spiser en del vegetarmat som linser, bønner og rotfrukter, og ikke så mye ris og pasta.

- Det viktigste er å spise bra, god og fresh mat. Kall det hva du vil. Jeg vil absolutt ikke tilbake til å leve på chips og pizza, men livet er for kort til å aldri kunne unne seg å nyte noe som er skikkelig godt, men usunt.

Jessica håper å kunne formidle en sunn innstilling til mat og kropp til datteren sin. Hun skal ikke måtte lide seg gjennom det moren har opplevd.

- Det er ikke lett for jenter som vokser opp i vårt utseendefikserte samfunn. Men jeg vil forsøke å vise Ella at jeg liker meg selv som jeg er. Det tok mange år før jeg klarte å snakke om maksvekten min, det var så skamfullt å nevne tallene. Nå er jeg stolt og har fått livet mitt tilbake.

Jessica nyter hverdagslige opplevelser som å orke å gå lange turer med barnevogn, og å sitte på en plen uten å sovne av utmattelse. Hun husker følelsen første gangen sikkerhetsbeltet i en bil rakk rundt kroppen hennes, og gleden da hun kunne bli med kolleger på båttur – fordi det fantes en flytevest som passet.

Det hender mennesker gir henne komplimenter som «så fin du er blitt!» uten at de tenker seg om. Jessica vet at de mener vel, men det gjør likevel litt vondt.

- Var jeg ikke fin før? Jeg vet at jeg var tjukk, men jeg var ikke verdiløs. Jeg har et friskere og bedre liv nå, men jeg var fin før også. Jeg kan sørge over at jeg mistet en del år, men jeg skammer meg ikke over den jeg har vært. En del av det jeg mistet tar jeg igjen nå i stedet.

Du kan følge Jessica på www.tjockkocken.se eller Instagram: @tjockkocken

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: