For to år siden var Linn Landewall (38) på stødig vei mot å skape den tradisjonelle kjernefamilien. Hun var godt etablert i et fast forhold, hadde en god jobb og en fin leilighet, det neste naturlige steget i livsfasen var å få barn.
Men i stedet for å få oppleve drømmen om to streker på graviditetstesten, befant hun seg plutselig midt i et samlivsbrudd.
– Fremtidsplanene jeg hadde styrt livet etter de siste ni årene eksisterte ikke lenger og jeg følte at scenarioet med kjernefamilien var ganske langt utenfor rekkevidde. Jeg gikk derfor inn i en fase som var en god blanding av livskrise, identitetskrise og eksistensiell krise, forteller hun.
Da Jill Marie dro fra jobb svimmel, ante hun ikke at hun aldri skulle komme tilbake
Ønsket seg fortsatt barn
Etter noen måneder kjente Linn at hun måtte gjøre noe for å finne tilbake til essensen av seg selv. Hun følte en sterk trang til å gå inn i skogen, og bestemte seg for å «evakuere» seg selv.
– Jeg hadde aldri tidligere overnattet alene i skogen og tenkte at jeg kanskje klarte å være der i en natt eller to, men endte opp med å bli der i en hel uke. Der ute i skogen kunne jeg på en måte bare eksistere som meg og jeg klarte å forsone meg med livssituasjonen jeg sto i, sier hun.
Sakte, men sikkert, gikk det opp for Linn at når livet går i biter kan man selv velge hvordan man vil sette det sammen det igjen.
Hun så på det som hadde hendt henne som en mulighet til å redesigne livet sitt og hun spurte seg selv hva som var viktig for henne.
– Jeg kjente tydelig at jeg fortsatt ville ha barn, men at jeg egentlig ikke hadde behov for en ny kjærlighetsrelasjon. Jeg var helt komplett i meg selv og ville ikke finne en ny mann bare for å få barn.
– En kjærlighetspartner kan man jo møte når som helst i livet, men å få barn kan man bare i en tidsbegrenset periode. Jeg var derfor i en alder hvor jeg aktivt måtte ta et valg.
Randi var ikke forberedt på hvor ensom hun ble etter fødsel
Ville ikke være solomor
Der og da tenkte Linn at hennes eneste alternativ var å få barn alene, og bare noen måneder senere møtte hun en lege på en privat fertilitetsklinikk.
Her fikk hun blant annet vite at hun ikke kunne velge sæddonor selv, men at dette er et valg som i Norge gjøres av legene. Linn kjente at dette var en avgjørelse hun helst ønsket å ta selv og at hun egentlig ville at hennes fremtidige barn skulle ha flere foreldre, hun begynte derfor å se etter andre alternativer.
Som heterofil kvinne hadde hun ikke tenkt på foreldreskap uten en romantisk relasjon, noe som er mer vanlig i det skeive miljøet. Flere profilerte mennesker har valgt å få barn på denne måten, deriblant kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen som fikk barn med en homofil venn.
Gjennom en venninne fikk Linn høre om en familie med tre medforeldre; en mamma og to fedre.
– Jeg fikk telefonnummeret til den ene pappaen. Han fortalte meg om hvordan deres alternative familieform fungerte og om samarbeidet de hadde rundt barnet.
– Han sa at de følte seg som en familie, selv om de ikke var en tradisjonell kjernefamilie, og at det var godt å ha andre foreldre du kan stå sammen med i tykt og tynt. Jeg kjente at dette kunne være et alternativ for meg også.
Skapte tjenesten hun selv ønsket seg
Men hvordan skal man gå frem for å finne en potensiell medforelder? Og hvordan kan man vite at den man treffer vil bli en god match i foreldreskapet?
Linn oppdaget at det å bli medforeldre kan innebære mange utfordringer, men at det ikke eksisterte en tjeneste som trygt kunne bistå medforeldre i å realisere drømmen om å få barn.
Hun bestemte seg da for at hun ville lage den tjenesten hun selv ønsket seg. Kort tid senere sa hun opp jobben, solgte leiligheten sin og hoppet ut i gründerlivet.
Resultatet er tjenesten Medforeldre.no som etter planen lanseres for fullt i løpet av våren 2023. Konseptet går ut på at medlemmene innenfor trygge rammer skal kunne møte potensielle personer de kan bli medforeldre med.
Linn har også samlet et faglig team, bestående av en familieterapeut, advokat og psykolog, som kan gi rådgivning og støtte gjennom prosessen.
– I disse dager jobber vi med å ferdigstille en digital plattform tilknyttet BankID. Dette for å skape en trygg tjeneste hvor man vet at de andre som er der har samme intensjoner, og at alle medlemmer har identifisert seg. Som medlem får du tilgang til fagstoff, forskning og ressurser, men også mulighet til å snakke med andre potensielle medforeldre direkte, forklarer Linn.
– Noen er kanskje i en fase hvor de bare er litt nysgjerrige på om dette er et konsept for dem, andre vet de vil gjøre dette og ønsker å finne en match. Noen vil ikke forholde seg til dette som en datingapp, og ønsker heller at teamet skal finne gode kandidater for dem, som de så kan møte og bli bedre kjent med.
- Jeg var anonym sæddonor
Tror mange menn er ufrivillig barnløse
I utviklingen av tjenesten har Linn sett nærmere på hvordan barnløshet ser ut i Norge. Fødselstallene faller fra år til år, og ifølge SSB har en av fire menn og en av seks kvinner over 45 år ikke barn.
– Det er veldig store tall, men i samfunnsdebatten diskuteres det mest hvordan man skal få folk til å få det tredje barnet. Det snakkes ikke så mye om hvordan man kan få flere til å bli foreldre, selv om vi vet at bare fem til ti prosent av befolkningen er frivillig barnløse.
– Vi kvinner kan velge å ta saken i egne hender, men menn med barneønske har veldig få muligheter. Når så mange som 25 prosent av menn over 45 år er barnløse, er ikke alle det frivillig, sier hun.
Hvert år forsøker flere tusen norske kvinner å bli solomødre, Linn tror heller ikke alle disse har hatt det å bli alenemamma som det første alternativet.
– Om du velger å bli solomamma slipper du å dele valg og beslutninger med andre, du kan velge alt selv, men du står noen ganger også litt alene i det. Det kommer helt an på hva du har av nettverk og hva du selv føler blir riktig. For noen er det riktig å bli forelder alene, for andre er det riktig å være to eller flere, sier hun.
Linn understreker at hovedpoenget med tjenesten er at man skal få tilgang til støtte og rådgivning underveis, slik at man kan få mulighet til å ta et grundig og gjennomtenkt valg – uansett hva det valget er.
– Det er en prosess som bør ta lang tid og gjøres grundig, man bør ikke velge å bli foreldre med noen etter tre kopper kaffe! Du må bli godt kjent med både deg selv og en potensiell medforelder. Det handler om verdigrunnlag, syn på barneoppdragelse og praktisk organisering.
– Det er en litt annen tilnærming enn å velge en kjæreste, men dette er jo et menneske du skal ha en relasjon til og samarbeide med, resten av livet.
Velger gjerne å bo sammen i starten
En av problemstillingene man må tenke grundig over i denne prosessen, er hvordan man skal forholde seg til å få barn med noen man ikke bor sammen med. Linn forklarer at dette løses på mange ulike måter mellom medforeldre i dag.
– Noen velger rett og slett å bo sammen de første årene mens barna er små, andre i tomannsboliger eller i leiligheter med samme oppgang. De organiserer familielivet på en annen måte, uten at det gir dårligere livskvalitet, sier hun.
I dag opplever rundt 30 prosent av alle barn at foreldrene deres gjennomgår et samlivsbrudd. Noe Linn på mange måter mener kan være mer belastende enn medforeldreskap, fordi man har med seg en emosjonell bagasje eller skuffelse over at ting ikke ble slik som det skulle bli.
– Uansett hva man velger, så er det fordeler og ulemper. Alle nære relasjoner har en form for kompleksitet og noe som dukker opp etter hvert. Noen får barn etter en one night stand, noen etter tre måneder, mens noen får barn etter ti år og skiller seg like etterpå. Man vet aldri hva som skjer.
– Jeg tror at jo flere omsorgspersoner, jo bedre. I alle fall inntil en viss grense, slik at man ikke kompliserer det altfor mye. I dag er det plass til mange flere familieformer enn det var før. Om man har foreldre som er sensitive og som ser barnet og gir det det trenger, spiller det mindre rolle hvilken familiekonstellasjon de er i, sier hun.
Linn og teamet håper at Medforeldre.no kan bidra til at flere får mer likeverdige muligheter til et foreldreliv, når en tradisjonell kjernefamilie ikke er mulig eller ønskelig.
– Og så håper jeg jo selvfølgelig også at det fører til at jeg selv møter faren til mitt fremtidige barn, sier Linn med et stort smil.
Lesbiske Kristin er medmor: - Etter bruddet ble det genetiske brukt mot meg
Mange forhold å ta hensyn til
Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson hos Tilknytningspsykologene er to av barnepsykologene Linn innledningsvis har rådført seg med i utformingen av Medforeldre.no.
De er begge positive til en tjeneste som kan hjelpe medforeldre med et godt samarbeid og forberede dem på problemstillinger som kan dukke opp.
– Det er mange måter å bli en familie på i dag og noe av det som er annerledes med dette, er at man får barn med noen man i utgangspunktet ikke kommer til å bo sammen med. Det er derfor spesielt viktig å tenke på hvordan man skal organisere de første leveårene, sier Stig.
– Dette er kjente problemstillinger i forbindelse med foreldreveiledning der foreldre som hadde tenkt å bo sammen går fra hverandre. Fordelen med medforeldreskapet er at det i utgangspunktet ikke er en konflikt og at alle parter er innstilt på samarbeid.
Det fine med denne tjenesten er ifølge Stig at det legges til rette for faglig bistand med det mål om at denne prosessen skal bli i tråd med barnets beste, da det er mange forhold som skal tas hensyn til.
– En av spedbarnsalderens viktigste utviklingsoppgaver er å organisere forståelsen av seg selv og andre, slik at omgivelsene blir forutsigbare og meningsfulle. Dette er en utfordring når spedbarnet har to hjem helt fra starten.
– Spørsmål som det er viktig å drøfte er derfor når er vårt barn modent nok til å sove to steder. For noen familier vil fordelingen komme helt naturlig. Dersom en av foreldrene for eksempel ammer, vil barnet måtte bo der den første tiden.
Viktig å unngå konflikter
De to psykologene har erfart at medforeldre er kunnskapssøkende. Medforeldrene de har jobbet med har vært opptatt av å finne ut hvordan de kan tilrettelegge hverdagslivet best mulig for at barna skal ha det bra.
Ida peker på at en slik tjeneste kan være et godt verktøy for å unngå at det oppstår konflikter mellom medforeldrene.
– Gode forberedelser er viktig for at man skal greie å beholde et nært samarbeid med et felles mål om at barnet skal ha det trygt og godt. Å være medforelder innebærer i starten en del smerte for den som ikke har barnet hos seg på fulltid, noe det er viktig å være mentalt og emosjonelt forberedt på.
– Når man ikke får ha babyen hele tiden, kan man bli redd for at barnet ikke vil få muligheten til å utvikle en trygg tilknytning. Vi vet imidlertid at selv om man ikke har barnet om natten den første tiden, kan barnet likevel utvikle en trygg og nær tilknytning.
Stig sier seg enig, og legger til at det den første tiden er fint og viktig å legge opp til mye kontakt på dagtid.
– Vi er opptatt av at foreldre bør være sammen med babyen sin så mye som mulig, gjerne hver dag, men hver familie må komme frem til løsninger som passer dem. Medforeldreskap er et nytt fenomen, slik at det finnes lite forskning på området. Men fra bruddforskning vet vi at selv om det å vokse opp i to hjem er en belastning for barnet, er det først og fremst høy konflikt mellom foreldrene som er den store belastningen.
– Fordelen med et medforeldreskap er at man kan snakke om alle disse tingene før man går i gang. Det er godt for et barn å vokse opp med flere voksne rundt seg som sammen er på lag om å gi det kjærlighet, interesse og god omsorg.
Sara (29) har valgt å være eggdonor: - Jeg håper jeg kan hjelpe noen ut av barnløsheten
