Poker

- Jeg visste hele tiden at det jeg gjorde var på kanten

«Pokermamma» ble dømt til seks måneders fengsel og en bot på én million kroner for å drive ulovlig pokerklubb. Hun sier det er mye hun skulle gjort annerledes, men ville aldri vært foruten erfaringen.

<strong>BRUTALT LAGT NED:</strong> I to og et halvt år drev Kaja den populære pokerklubben Quads. Etter at den ble brutalt lagt ned i 2018 har hun i dag få gode assosiasjoner til poker - og har ikke spilt det siden. FOTO: Astrid Waller
BRUTALT LAGT NED: I to og et halvt år drev Kaja den populære pokerklubben Quads. Etter at den ble brutalt lagt ned i 2018 har hun i dag få gode assosiasjoner til poker - og har ikke spilt det siden. FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Seks måneder etter politi-razziaen ved pokerklubben Quads, mens hun ventet på dommen, satt Kaja Jee Østvang (36) hjemme alene og så filmen «Molly's Game». En gamblinghistorie fra virkeligheten som svinger seg lekkert av sted fra overdådig pokerluksus til spillverdens dystreste baksider.

Man følger hovedrollen i filmen idet hun nærmest ved en tilfeldighet blir involvert i noe stort og skremmende hun ikke helt vet hva er, og som i løpet av kort tid eskalerer og vokser ut av kontroll.

Det samme opplevde Kaja i 2015 da hun tok springfart inn i pokermiljøet og startet egen klubb.

- Det kan være et hardt miljø med mye penger, lån og utlån i omløp. Jeg har jo opplevd og sett noen sider av det som ikke er like hyggelige, og som involverer helt andre ting enn det jeg var ute etter.

- Hva er det som får noen til å bli en del av et slikt miljø?

- Jeg tror det kommer fra ulike steder for alle. Noen gjør det for spenning, mens andre gjør det for det sosiale, for taktikk og spill.

Vi møter hele Norges pokermamma for et intervju. Hun ble i Oslo tingrett først dømt til tre måneder i fengsel, og til å betale tilbake 500 000 kroner, men anket dommen.

Straffen ble deretter skjerpet, og beløpet hun må betale tilbake ble doblet; 36-åringen er av enstemmig rett idømt fengselsstraff i seks måneder, og til inndragning av én million kroner.

Hun har igjen anket dommen, til høyesterett.

I to og et halvt år drev hun den populære pokerklubben Quads i Oslo sentrum. Foto: Privat
I to og et halvt år drev hun den populære pokerklubben Quads i Oslo sentrum. Foto: Privat Vis mer

- Trodde ikke på det

I to og et halvt år drev hun populære Quads i Oslo sentrum. Kaja hevder at intensjonen med klubben var å skape en arena for nybegynnere og jenter. Et sted hvor det var rom for alle, hvor man kunne legge alle bekymringer til side og fokusere på å ha det gøy. Men så gikk helt ut av proporsjoner.

1. mars 2018 var det slutt.

- Et tjuetalls menn med gul refleksvest og POLITI-logo på brystet stormet inn i lokalet. «Politi, politi, razzia, razzia». Det var som at hele livet mitt og alt jeg hadde jobbet for ble dratt fra meg på ett sekund.

- Jeg trodde jo det var noen som tullet med meg. At det ikke var sant.

«Hendene på bordet!» lød det fra politipatruljen.

Kaja virker fortsatt tydelig preget av situasjonen. Èn ting er dommen og nedleggelsen av klubben, noe annet er følgekonsekvensene det har skapt de siste to årene. Nedbrytende og vanskelig er to ord hun bruker for å beskrive historien sin.

Mer om det senere. Men først: hvordan havnet hun i pokermiljøet?

Ble fort ivrig

Som barn lærte Kaja seg tidlig å lese, regne og skrive. På skolen elsket hun matematikk og allerede i førsteklasse på barneskolen var hun ferdig med pensum for sjetteklasse, forteller hun. Interessen for tall og spill var noe som lå i familien - hjemme hos dem spilte de kasino, president og amerikaner ofte.

- Var du litt nerd?

- Ja. Ikke bare litt heller.

Hun drar forsiktig på smilebåndet.

- Alt som hadde med strategi og taktikk å gjøre engasjerte meg, så poker har jeg spilt nesten hele livet. Som barn og ungdom spilte jeg «cowbow»-poker - med fem kort. Ekte poker begyte jeg med da jeg var 18, den pokeren vi kjenner i dag - Texas Hold.

I stedet for å dra på fest inviterte kjæresten og Kaja venner over på pokerturnering i helgene. Det var noe av det morsomste Kaja visste og som regel det hun ønsket å gjøre når de skulle være sosiale. Dette fortsatte også etter at forholdet tok slutt. Hun forteller at hun ofte inviterte gutta på middag og pokerkveld.

Mindre hyggelig

Senere ble hun introdusert for pokerklubber i byen, stiftet bekjentskaper og fikk forespørsler om å delta på turneringer. Ofte spilte hun fra klokken 18.00 på kvelden til 06.00 på morgenen, dro hjem og sov sov i to timer, for så å dra på jobb.

Det var mye sprell og moro, men det var også på disse pokerklubbene at Kaja for første gang fikk smake på en mindre imøtekommende og ufin sjargong, i det som på den tiden var et særs mannsdominert miljø.

- Den første gangen jeg spilte en live turnering med en dealer, gjorde jeg en del feil. Jeg kastet sjetongene feil og visste ikke hva diverse uttrykk betydde. Da ble jeg møtt med nedlatende holdninger og småkjeft.

- Det husker jeg var litt kjipt. Jeg var jo nybegynner. Det bar preg av en del spisse albuer og krasse kommentarer.

- Kan du beskrive byens pokerklubber? Hvordan er de?

- Jeg tror folk forbinder poker med en svett kjeller og skitne menn, men det er stort sett ordentlig og fint - helt vanlige lokaler med vanlige folk. Lærere, advokater, elektrikere, politi. Fortsatt i dag et overtall av menn. Men jeg husker spesielt godt mitt første møte med «Cashgame», sier Kaja.

- Som er?

- Det er en måte å spille på hvor sjetongene er verdt det tallet som står på de, ofte uten forhåndsbestemt sluttid og hvor spillerne kan komme inn og forlate som de vil.

Hun tegner et bilde fra da hun ankom et sånt lokale for første gang. Opp trappen og inn døren - der ble hun møtt av toppløse dealere og et noe lugubert førsteinntrykk.

- Jeg ble en smule forfjamset, men det gikk fort over. Det var kjempegod stemning og før jeg visste ordet av det var det morgengry.

<strong>POKERKLUBB:</strong> Kaja hevder hun startet pokerklubb for å skape et miljø som inkluderte alle - og for å dyrke sin største hobby. FOTO: Astrid Waller
POKERKLUBB: Kaja hevder hun startet pokerklubb for å skape et miljø som inkluderte alle - og for å dyrke sin største hobby. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Det eksploderte

Og sånn gikk tralten. Etter hvert som tiden gikk, fikk Kaja mer og mer lyst til å starte opp noe eget. Hun savnet en klubb som hadde fokus på nybegynnere, og som hadde flere kvinnelige pokerspillere. Mangfold er noe hun alltid har vært opptatt av, så det var noe hun virkelig ville ta med seg inn i spillbransjen.

- Jeg bestemte meg derfor for å gjøre det jeg hadde gjort hele livet: Tok saken i egne hender. Etter en real dugnad med folk jeg hadde blitt kjent med fra bransjen og noen lånte penger fra en kompis, sto Quads oppe på beina før vi visste ordet av det.

Dette var i oktober 2015. Ryktene om en ny klubb spredte seg raskt og interessen eksploderte. Kaja sier klubben ble mye større enn hun noen gang hadde trodd.

- Vi var overveldet over responsen. Jeg sier «vi» - det føltes som en familie. Pokergjengen min var som en liten subkultur. Vi hang der da vi ikke jobbet, arrangerte tacofredag, bursdager, jenteturneringer, teambuilding-eventer.

Mer ulovlig

I Norge er all poker som er definert som organisert ulovlig. Man kan kun spille med opptil ti andre mennesker - som man kjenner.

- Visste du at det var ulovlig?

- Jeg visste risikoen, selvfølgelig ikke som jeg ser det nå, men jeg sjekket opp hva det var av lovverk rundt det å drive egen pokerklubb og hva det hadde vært av dommer tidligere. Jeg registrerte det som et enkeltmannsforetak og oppga «kortopplæring, skoledrift innen poker».

- Det var det eneste jeg hadde som jobb. Jeg holdt ingenting hemmelig.

To måneder etter åpning ble Kaja oppringt av politiet - de ville vite hva denne klubben var og hvordan hun drev den.

- Jeg ønsket de hjertelig velkommen til å komme å se, men at de da måtte gjøre det på en ordentlig måte, føre en dialog - helst ikke skremme folk. Jeg hørte aldri noe mer.

Klubben vokste stadig, og Kaja innrømmer at deler av det som foregikk var ulovlig:

- Det ble mer og mer Cashgame, noe som har flere elementer av tilfeldigheter i seg enn vanlig turneringspoker, og er derfor ulovlig i forhold til lotteriloven. Når vi ble mange på klubben ville folk spille dette etter at de hadde røket ut av turneringene.

- Hva annet var ulovlig?

- I begynnelsen hadde vi kun brus til salg, så vi oppfordret alle til å ta med seg egen alkohol, om de ville. Problemet oppsto da folk kom med en 6-pack, så ble de sittende å spille turnering fra kl 18.00 til kl 03.00 på natta. Det er ni timer, og seks øl er ikke nok. Da en spiller sa han kunne levere noen brett med øl og noen kartonger med vin, sa jeg ja. Her gjorde jeg selvfølgelig feil og bryter loven på nytt.

På den tiden så Kaja på de som hadde startet pokerklubb tidligere. Den eneste rettskraftige dommen i Norge på å drive pokerklubb var 10 000 i bot. Resten er mindre forelegg eller henleggelser.

Hun visste hele tiden at det hun gjorde var på kanten, men så aldri på det som noe alvorlig galt.

- Når jeg ser tilbake på det nå, kan jeg selvfølgelig tenke «burde jeg ha gjort det eller burde jeg holde meg unna?», men dette var en hobby jeg virkelig dyrket. «Jeg bare gjør det», tenkte jeg.

- Hadde du gjort det igjen?

- Jeg tror det, men da hadde jeg holdt det mindre - innenfor lovens grenser, og etablert enda strengere rammer.

- Hva mener du med strengere rammer?

- Som jeg nevnte tidligere , så er det en del sider av et sånt type miljø som ikke er så greie. Folk som spiller over evne er en av de større tingene. Det er vanskelig å si til folk man kjenner godt og har et nært forhold til, at «nå kan du ikke spille mer». Skylde penger, passe på penger - alle disse avtalene var litt belastende. Det er et stort miljø med mange skjebner, sier Kaja.

En boble

Vi beveger oss tilbake til den store razzian og livet etter. Kaja var vant til et liv som stort sett dreiet seg om klubben. Hun sto opp, sjekket på Facebook hvor mange som sto oppført på kveldens turnering, handlet inn mat, dro til klubben, vasket og gjorde klart til kvelden - så var det i gang.

Enten spilte hun selv, eller så tok hun seg av serveringen eller andre ting som var nødvendig.

- Det var en boble, på mange måter.

Kaja løsriver seg fra øyekontakten og ser til siden når hun får spørsmål om dagene etter den store razziaen. Hun henter seg inn i noen sekunder før hun svarer:

- Samme kveld ble jeg først satt på glattcelle. Det var helt surrealistisk, jeg hadde aldri opplevd det før. Fingeravtrykk, avbilding og lite søvn er stikkordene derfra. Dagen etter ble jeg sendt hjem, og jeg avviklet klubben med det samme.

- Det verste som har skjedd meg

Kaja hadde allerede såvidt startet i en ny jobb, noe som hjalp henne å fokusere på noe annet mens hun jobbet med å rydde ned og stenge Quads. Tre uker senere opplevde hun det hun omtaler som det verste med hele situasjonen.

- Jeg skulle på en visning for bestevenninnen min, så går jeg oppover gata og skriver melding med henne. Plutselig er det noen som napper telefonen ut av hendene mine, mens en annen angriper meg bakfra. I ren refleks begynner jeg å sloss, før to damer kommer løpende for å hjelpe meg. Da viser mannen som holder rundt meg frem politiskiltet og viser at han er sivilpoliti. De ville ha telefonen min "åpen".

KK tok kontakt med Oslo politidistrikt for en kommentar til den ovennevnte hendelsen. Politiinspektør Vibeke Schøyen sier til KK at denne metodebruken, herunder aksjonsform og beslag på åpen gate, var politifaglige vurderinger for å effektivt kunne sikre bevis samtidig som man unngår av bevis kan gå tapt.

- Tilslag medførte at man gikk stanset ulovlig virksomhet. Vi vurderer de opplysninger vi får inn, vedrørende andre potensielle saker, fortløpende, sier Schøyen.

Hun fortsetter:

- Når det gjelder opplevelsen det refereres til over her, har vi full forståelse for at det oppleves ubehagelig å bli stoppet av politiet i det offentlige rom. I slike situasjoner vil politiet både opplyse om at de er politiansatte, samt grunnen til at de tar kontakt.

Etter denne hendelsen var Kaja langt nede.

- Jeg har siden gått i angst- og traumeterapi. Bare synet av en politibil har gjort meg ordentlig redd i lang tid, sier Kaja.

Hun blir sterkt preget når hun tenker tilbake på hendelsen. Hun tørker tårer mens hun snakker.

<strong>KONSEKVENSER:</strong> Kaja ser tilbake på en vanskelig tid med mange følgekonsekvenser. Hun har jevnlig gått i terapi siden det skjedde og blir fortsatt preget av å snakke om hva hun har vært gjennom. FOTO: Astrid Waller
KONSEKVENSER: Kaja ser tilbake på en vanskelig tid med mange følgekonsekvenser. Hun har jevnlig gått i terapi siden det skjedde og blir fortsatt preget av å snakke om hva hun har vært gjennom. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Få gode assosiasjoner

I dag er endelig Kaja tilbake i arbeidslivet, men i perioden frem til i dag har hun brukt mest tid på REKO som frivillig.

- Jeg har jobbet med å utvikle det, og nå er REKO Oslo kjempestort. Det er så gøy å skape noe og å gjøre noe bra for samfunnet. Det er jo litt sånn som det var med pokerklubben, det var noe jeg brant for, en interesse og et ønske om å skape noe nytt. Sånn er det også med Reko, men det er ikke ulovlig, så jeg kan ikke bli straffet for det, sier hun humoristisk.

Pokeren har hun derimot lagt helt på hylla.

- Jeg har svært få gode assosiasjoner med å spille poker, og har vel spilt det ved to anledninger etter det som skjedde, men jeg synes det er vanskelig.

- Hva fyller du det tomrommet med nå?

- Det har aldri vært sånn at jeg absolutt må spille poker, så det er ikke noe tomrom. Jeg bruker tiden på jobb og familie.

Veien videre

Fremtiden har hun både gode og vanskelige tanker om. Kaja sier hun ikke er like redd nå som tidligere og lever i et godt parforhold med en mann som gir mye støtte.

- Det føles godt. Og så tenker jeg at det går bra uansett om jeg skal i fengsel eller ikke - man kommer seg videre og man kommer seg ut av det på et vis. Akkurat nå prøver jeg å ikke tenke så mye på det, sier hun åpenhjertig.

Nå håper hun det blir en ny runde i rettsapparatet.

- Fremtiden er litt vanskelig når jeg ikke vet hvordan det blir. Spesielt det med barn har vært vanskelig. Det har vært mange spørsmål - hvor lenge vil dette pågå? Når skal man sone dommen? Er det kø for å komme i fengsel? Hvis jeg får barn, må jeg forlate barnet? Det er ikke sikkert at jeg vil ha egne barn, men det å føle at man ikke får ta det valget selv har vært vanskelig.

Har du blitt møtt med fordommer etter denne saken?

- Både ja og nei. Jeg husker i starten da jeg datet kjæresten min, så sa han plutselig «jeg leser aviser og ser på nyheter og vet jo hvem du er». Heldigvis syntes han ikke det var så skummelt. Jeg er dømt for å ha drevet en pokerklubb - ikke for å ha utøvd vold eller vært slem mot barn.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer