MISTET STEBROR OG SØNN: – Vi har et godt liv, men vi har en sorg. Nå ønsker vi å bidra så færrest mulig skal få oppleve det vi har opplevd, forteller Inga Marte Thorkildsen (38) etter tapet av sin stebror Andreas Bull-Gundersen. Elisabeth Sann (66) mistet sitt eneste barn.
 Foto: Astrid Waller / All Over Press Norway
MISTET STEBROR OG SØNN: – Vi har et godt liv, men vi har en sorg. Nå ønsker vi å bidra så færrest mulig skal få oppleve det vi har opplevd, forteller Inga Marte Thorkildsen (38) etter tapet av sin stebror Andreas Bull-Gundersen. Elisabeth Sann (66) mistet sitt eneste barn. Foto: Astrid Waller / All Over Press NorwayVis mer

Inga Marte Thorkildsen

- Jeg visste jo at livet kan snus på hodet i løpet av sekunder

Våren 2009 mistet Elisabeth Sann sønnen sin. - Uansett hvor mange jeg har rundt meg, vil det aldri bli det samme uten Andreas.

Det er ved en meningsløs misforståelse at Inga Marte skal miste en kjær stebror, at Elisabeth skal miste sitt eneste barn. Det er våren 2009 og Andreas, en glad gutt på 25 år med hele livet foran seg, er i ferd med å avslutte sosionomstudier i København.

Fra Norge har han besøk av en barndomskamerat, og sammen drar de ut på byen en av disse siste helgene i den danske hovedstaden.

Stemningen er god, inntil Andreas ser en jente plages av flere unge menn, og går bort for å snakke til dem.

DØDE: Andreas Bull-Gundersen ble bare 25 år. Foto: Privat
DØDE: Andreas Bull-Gundersen ble bare 25 år. Foto: Privat Vis mer

Det er idet han snur seg for å tilkalle vaktene, at et tungt ølglass slynges gjennom luften. Det treffer ikke. Men like etterpå kastes enda et tungt ølglass på kloss hold mot hodet hans. Det lager ikke noe stort merke, men Andreas vet, at for ham som bløder, kan dette likevel få konsekvenser.

Skjønte ikke alvoret 

Sammen med kameraten oppsøker Andreas Rigshospitalets akuttmottak, og forklarer at han er bløder og trenger hjelp. Men sykepleieren forstår ikke, for hun ser ikke blod.

Og når han sier han lider av blødersykdommen hemofili, tror sykepleieren han sier homofili – og avviser ham. Til tross for at han som alvorlig bløder har vært fast pasient ved sykehuset.

Andreas drar hjem til husbåten sin, satser på at rask medisinering hjemme vil bli redningen – og for kameratene ser det også ut til at alt er i orden med ham. Senere skal da også familien oppdage at han har kommentert en fotballkamp med kompiser på sosiale medier.

Men så ble det stille. Og dagen etter, 12. mai, blir gutten som hadde hele livet foran seg, funnet død av hjerneblødning, som følge av det tunge ølglasset som ble knust mot hodet.

LES OGSÅ: Annelise og Anna Karin mistet hver sin sønn

Nært knyttet til stebroren

Når vi møter Inga Marte og stemoren Elisabeth på Ramnes der Elisabeth bor med sin ektemann Heming, Inga Martes far, smiler Andreas imot oss fra et bilde på veggen i stua. En blid gutt full av livslyst. Storebror, onkel, nevø, en god venn. Elisabeths største kjærlighet. Selv om det gjør vondt å tenke på ham og alt som kunne ha vært, gjør det også godt å snakke.

SKRIVER BOK: SV‘s nestleder og tidligere barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen skriver bok om vold mot barn da vi møter henne. Engasjementet for utsatte barn og unge har hun alltid hatt. Andreas sin død, forsterket det. Foto: Astrid Waller / All Over Press Norway
SKRIVER BOK: SV‘s nestleder og tidligere barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen skriver bok om vold mot barn da vi møter henne. Engasjementet for utsatte barn og unge har hun alltid hatt. Andreas sin død, forsterket det. Foto: Astrid Waller / All Over Press Norway Vis mer

– Andreas og jeg hadde et nært og åpent forhold, preget av gjensidig respekt. Jeg vil alltid savne de gode klemmene. Jeg vil alltid tenke på hvordan det ville vært om han var her nå. Han var jo mitt eneste barn, sier Elisabeth.

Selv om Andreas kom inn i Inga Martes liv etter at hun hadde flyttet hjemmefra, var hun nært knyttet til stebroren.

– Jeg var veldig glad i Andreas. Det var alle vi stesøsknene. Andreas var bløder og avhengig av medisiner, men Elisabeth ga ham full tillit og frihet. De var helt nydelige med hverandre, sier Inga Marte.

LES OGSÅ: Han døde i arbeidsklærne

Surrealistisk å stå midt i det selv

Den første tiden etter det brå dødsfallet var preget av uendelig mange spørsmål og få klare svar. Inga Marte, som i mange år har jobbet med kriminalpolitikk, og arrangert samlinger for foreldre til drepte barn, beskriver det slik:

– Jeg visste jo at livet kan snus på hodet i løpet av sekunder, men å stå midt oppe i det selv, var helt surrealistisk. Så hvordan selv overleve det totalt meningsløse? Å ikke la verken egne liv eller minnene etter Andreas spises opp av bitterhet, ble tidlig viktig for dem alle.

Inga Marte er ennå imponert over den omsorgen hennes stemor viste overfor sykepleieren som avviste Andreas den fatale mainatten i 2009.

– Midt i sorgen var det omsorg for pleieren som opptok dem, ikke anklager. Dere var så tydelig på at det ikke var et ønske for dere å legge stein til byrden for henne som møtte ham, sier Inga Marte til Elisabeth.

LES OGSÅ: Å miste et barn er en ensom sorg

Ingen kan slå med et vaffelhjerte i hånden

I det første halve året etter å ha mistet Andreas, modnes en idé i Elisabeth. Og på bursdagen hans, 21. desember, samme år som han døde, med Andreas sine venner og noen av foreldrene samlet, lufter hun for første gang tanken høyt.

Tanken om å opprette et eget minnefond. En idé samtlige bifaller. Etter å ha forhørt seg med Ada Sofie Austegard, som står bak Stine Sofies Stiftelse, ble Andreas Bull-Gundersens minnefond etablert, og siden har Elisabeth sammen med familie og venner en gang i året delt ut et stipend, til dem som gjør en spesiell innsats mot vold.

FORTSATT VANSKELIG: Fortsatt er det vondt å snakke om den maidagen i 2009. Fordi det hele var så meningsløst. Som alvorlig bløder, hadde Andreas i tre år bodd tett ved og vært pasient ved sykehuset som avviste ham. Foto: Astrid Waller / All Over Press Norway
FORTSATT VANSKELIG: Fortsatt er det vondt å snakke om den maidagen i 2009. Fordi det hele var så meningsløst. Som alvorlig bløder, hadde Andreas i tre år bodd tett ved og vært pasient ved sykehuset som avviste ham. Foto: Astrid Waller / All Over Press Norway Vis mer

– Med fondet får jeg flere muligheter til å snakke om Andreas. Selv om tårene renner, er det jo godt å snakke om gutten min. Så lenge fondet får støtte og gode forslag til mottakere kommer inn til juryen, vil minnet til Andreas leve videre og bli hedret, sier Elisabeth – uendelig takknemlig for økonomiske bidrag til hennes hjertebarn.

De siste tre årene har Elisabeth, ektemannen Heming og en håndfull venner og familiemedlemmer også gjort dette stuntet mot vold: En vinternatt stiller de opp midt i Tønsberg sentrum, og deler ut vaffelhjerter til folk på vei til og hjem fra byen. Med mottoet «Det er ingen som slår med et varmt hjerte i hånden».

Inga Marte er imponert over omtanken.

– Det er mange venner og familiemedlemmer som har stilt opp på vaffelaksjonene, fryst i 20 minus for å dele ut varme hjerter og informere om saken. Mange som har deltatt på møter og på innsamling til fondet. Jeg er så rørt over den støtten! Politiet har vært helt over seg, unge menn har grått ute i kulda og brukt tid på å sette seg inn i hva som skjedde på grunn av meningsløs vold. Det er altså mulig å gjøre noe, sier Inga Marte.

LES OGSÅ: Jeg trodde sorgen skulle ta livet av meg

Blod trenger ikke være tjukkere enn vann

Fortsatt møtes storfamilien alltid til jul og til «Skytøya-lekene» som de drar i gang på gården hver sommer. Inga Martes bror og søster. Og Andreas sine to halvsøstre, som hans far forfatteren Gunnar Bull Gundersen hadde fra et tidligere forhold, kommer med sine familier. Elisabeth og Inga Marte beskriver treffene med glød.

KK47: I salg fra fredag 21. november.
KK47: I salg fra fredag 21. november. Vis mer

– Jeg har mange flotte stebarn og barnebarn, og det er jeg veldig takknemlig for, sier Elisabeth og ser på Inga Marte.

Men selvsagt vil sorgen også alltid være der, tankene om hva som kunne ha vært. Den ene som alltid mangler.

– Uansett hvor mange jeg har rundt meg, vil det aldri bli det samme uten Andreas. Sorgen blir aldri borte. Den er der hele tiden, selv om hverdagen tilsynelatende er som før. Det kan komme over meg som et brått savn, og da er gråten nær.

Inga Marte lener seg litt fram.

– Jeg er fryktelig stolt av Elisabeth, og av pappa. De har vært fantastiske. De tar vare på hverandre, engasjerer seg for at andre skal slippe å oppleve det samme som dem, og sørger for at vi kan snakke om følelser og om det som har vært og er.

Også er det en liten, men stor ting til, som har gjennomsyret hele storfamilien siden Andreas femten år gammel ble Inga Martes bror:

– For meg har det vært veldig viktig å si til Elisabeth at vi alltid vil være der for henne – og at hun er bestemor så god som noen. Blod trenger ikke være tjukkere enn vann.

KK presiserer: Mannen som utøvde volden ble dømt for grov vold, men ikke grov vold med døden til følge. Politiet mente at han ikke kunne bebreides for 25-åringens død. Få dager etter dødsfallet innrømmet sykehuset at livet til Andreas kunne vært reddet hvis han hadde fått riktig behandling, men danske myndigheter har ikke funnet grunn til å forfølge saken.

Denne saken har tidligere vært publisert på KK.no, men er tatt opp igjen for nye lesere. 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: