- Det hun ikke fikk i kvantitet, fikk hun igjen i kvalitet, pleide hun å si. Hun hadde hatt et bra liv - det ble en trøst for oss begge, sier Joachim Berntsen Skouverøe (38) åpenhjertig over telefon.

To høylytte og tilsynelatende aktive småjenter hyler og ler i bakgrunnen.

For et halvt år siden opplevde Joachim det han lenge hadde fryktet mest. Kona hans døde etter en to års lang kamp mot uhelbredelig livmorhalskreft, kun 34 år gammel. Joachim mistet sin elskede Jorun og Jenny (6) og Astrid (3) mistet mamma.

- Det har vært fryktelig vondt. Og på noen måter også fint.

- Det er litt fascinerende, for i dag lurer jentene på de samme tingene som meg. «Hvor er mamma nå?» «Har hun det bra?». Da sier jeg at jeg ikke vet, men at jeg tror hun ikke har det vondt lenger. Så gråter vi litt sammen og snakker videre.

Møttes som studenter

Vi spoler tiden tilbake noen år, til et sent nachspiel på en studentdrevet bar i Bergen i 2005. Det var her Joachim og Jorun helt tilfeldig møttes for aller første gang.

Det Joachim umiddelbart likte så godt med Jorun, var at alt føltes så uanstrengt og enkelt fra første stund. De fant tonen umiddelbart, samtalene fløt og de kunne snakke om alt. Mer enn hva de kunne med noen andre.