Livmorhalskreft

Joachim mistet sin elskede Jorun (34) til kreften

Det er kun et halvt år siden Joachim mistet sin kone Jorun til livmorhalskreft. Nå vil han bidra til at færre opplever samme skjebne.

<strong>AGGRESSIV KREFT:</strong> På 32-årsdagen sin fikk Jorun beskjeden om at hun hadde fått livmorhalskreft. To år senere tapte hun kampen mot sykdommen. FOTO: Privat
AGGRESSIV KREFT: På 32-årsdagen sin fikk Jorun beskjeden om at hun hadde fått livmorhalskreft. To år senere tapte hun kampen mot sykdommen. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

- Det hun ikke fikk i kvantitet, fikk hun igjen i kvalitet, pleide hun å si. Hun hadde hatt et bra liv - det ble en trøst for oss begge, sier Joachim Berntsen Skouverøe (38) åpenhjertig over telefon.

To høylytte og tilsynelatende aktive småjenter hyler og ler i bakgrunnen.

For et halvt år siden opplevde Joachim det han lenge hadde fryktet mest. Kona hans døde etter en to års lang kamp mot uhelbredelig livmorhalskreft, kun 34 år gammel. Joachim mistet sin elskede Jorun og Jenny (6) og Astrid (3) mistet mamma.

- Det har vært fryktelig vondt. Og på noen måter også fint.

- Det er litt fascinerende, for i dag lurer jentene på de samme tingene som meg. «Hvor er mamma nå?» «Har hun det bra?». Da sier jeg at jeg ikke vet, men at jeg tror hun ikke har det vondt lenger. Så gråter vi litt sammen og snakker videre.

Møttes som studenter

Vi spoler tiden tilbake noen år, til et sent nachspiel på en studentdrevet bar i Bergen i 2005. Det var her Joachim og Jorun helt tilfeldig møttes for aller første gang.

Det Joachim umiddelbart likte så godt med Jorun, var at alt føltes så uanstrengt og enkelt fra første stund. De fant tonen umiddelbart, samtalene fløt og de kunne snakke om alt. Mer enn hva de kunne med noen andre.

- Plutselig var vi seriøse - hun var 20 og jeg var 23. Unge og forelska sto vi støtt sammen, så da hun døde hadde vi vært sammen i 15 år.

Han tar en liten pause.

- Det er jo nesten et helt liv, så da ordet «uhelbredelig» dukket opp i forbindelse med kreften, ble det nok litt ekstra tøft.

<strong>UHELBREDELIG:</strong> For Joachim startet marerittet da Jorun fikk diagnosen uhelbredelig livmorhalskreft. FOTO: Aftenposten/ A-magasinet
UHELBREDELIG: For Joachim startet marerittet da Jorun fikk diagnosen uhelbredelig livmorhalskreft. FOTO: Aftenposten/ A-magasinet Vis mer

«Dårlig ambassadør»

Jorun fikk vite at hun hadde kreft på 33-årsdagen sin. På valentinsdagen samme år fikk de beskjeden om at hun sannsynligvis aldri ville bli frisk igjen.

Når man får beskjeder som dette snus livet litt på hodet, ting var plutselig helt håpløst, men Joachim og Jorun beholdte humoren selv om prosessen var tøff.

- Vi fleipet litt med at det var noe med disse merkedagene. Og at hun egentlig var en dårlig ambassadør for «Sjekk deg»-kampanjen.

- Hvordan dårlig ambassadør?

- Den typen kreft hun hadde syntes ikke på skrapeprøvene. Hun måtte vente et halvt år før hun kunne sjekke igjen, og på den tiden hadde kreften spredt seg til skjelettet.

- Først så det ut som at det ikke hadde spredt seg, men så fikk vi vite etter en annen scanning at det var noe merkelig med resultatet. De hadde funnet en liten sort prikk. Røntgenlegen tok en nærmere titt, men kunne ikke bekrefte hva det var før etter svarene på biopsi. I to hele uker gikk vi rundt med usikkerhet og et håp om at det var noe annet enn kreft. Dessverre var det det - og da visste de at prognosene var dårlige.

- Vi har vært heldige

Selv om livet tok en annen vending enn det de hadde forestilt seg, sier Joachim at han på mange måter føler seg privilegert. Han var heldig som fikk bearbeide sorgen sammen med Jorun, noe han mener man ikke kan ta for gitt.

- Å miste noen man er glad i over natta er noe annet - det gjør nok ting veldig mye vanskeligere. Jeg husker godt da jeg fikk beskjeden om at jeg måtte forberede meg - da var jeg ganske forberedt. Vi hadde allerede hatt alle de vanskelige samtalene. Det eneste jeg ikke visste var hvordan jeg skulle håndtere det praktiske, men alt annet hadde vi vært gjennom - det tror jeg er ganske beskrivende for det forholdet vi hadde også.

- Hvordan snakket dere med barna om det?

- Vi prøvde å møte de der de var, og la aldri skjul på noe. Vi sa at legene prøvde alt de kunne og at de kunne hende at mamma ikke kom til å leve så lenge. I tillegg var vi nøye med å bruke ordet kreft når vi snakket om sykdommen. Sånn at barna forstod at det var en spesiell sykdom det var snakk om, ikke det å være syk.

- Barna kalte det «kreps».

Han ler. Joachim blir tydelig berørt av å tenke tilbake på samtalene de hadde sammen.

- Jeg pleier egentlig ikke å bli følelsesladd. Det går litt opp og ned.

- Hvordan er det egentlig som ektemann å miste kona si - så ung?

- Både óg. På den ene siden gjør det veldig vondt å miste noen bit for bit, og bare gi slipp på et langt liv man hadde sett for seg sammen. Samtidig har vi søkt sammen og vært der for hverandre. Vi har alltid vært nærme og hatt en stor grad av tillit og respekt, men i en sånn situasjon kommer man enda nærmere. Vi hadde det faktisk veldig fint i den tiden hun var syk - vi har sagt så mange ganger at vi er heldige, sier Joachim.

<strong>MANGE SPØRSMÅL:</strong> I dag lurer jentene Jenny og Astrid på de samme tingene som Joachim. Hvor er mamma? Har hun det bra der hun er nå? FOTO: Privat
MANGE SPØRSMÅL: I dag lurer jentene Jenny og Astrid på de samme tingene som Joachim. Hvor er mamma? Har hun det bra der hun er nå? FOTO: Privat Vis mer

En viktig del

I hverdagen var Jorun en ekte fargeklatt. På jobb var hun dyktig, dedikert og hadde stor respekt hos de andre på jobben. Hun jobbet i toppledelsen i Aftenposten, og ifølge Joachim sa mange at hun var flink til å være konfronterende på en ikke-konfronterende måte.

De tok henne på alvor, men skjønte at hun kun ville alles beste.

- Denne personligheten gjenspeilet seg i klesstilen hennes. Hun var opptatt av klær, og ville kle seg corporate - men med en attitude. Hun var faktisk litt edgy.

Han ler igjen.

- Jeg tror hun hadde henrettet meg om hun hadde hørt at jeg brukte det ordet.

Klær og mote fortsatte å være en viktig del av hverdagen til Jorun, også etter at hun ble syk. For hennes del ble det en måte å ta kontroll over sykdommen. Kreften stjal mye fra livet hennes, men akkurat dét nektet hun å miste.

- Hver gang kreften tok noe fra henne, som håret på hodet eller pose på magen, så brukte hun klærne aktivt som en mestringsstrategi og for å vise at hun ikke lar seg knekke. Det tror jeg var bra for henne, sier Joachim.

Fyre opp

Etter Joruns død ville Joachim og Joruns bestevenninne, Marte Nes, gjøre en god sak ut av alle de fine og unike plaggene hun hadde i sin garderobe.

- Vi tenkte mye på hvordan vi kunne bidra på best mulig måte, og siden Jorun var så opptatt av klær, kom Marte med ideen om å donere bort antrekkene hennes til inntekt for kreftsaken. Det at Tise ville samarbeide med oss var helt rått, sier Joachim.

I år har det vært en nedgang i antall kvinner som sjekker seg for livmorhalskreft, og noe av grunnen til det er at mange tror de er immune mot denne krefttypen så lenge de har tatt HPV-vaksinen. Det stemmer ikke - man kan få livmorhalskreft likevel, og Marte og Joachim vil gjerne hjelpe til slik at færre må lide samme skjebne som det de og Jorun gjorde.

- Det ga veldig mening å gjøre noe ekstra med klærne. I tillegg var det fint for oss å gå gjennom garderoben - det var så mange minner og perioder knyttet til plaggene.

Det blir stille i telefonen et øyeblikk igjen, før han peker på ett spesielt plagg som gjorde ekstra inntrykk.

- Plutselig fant jeg en bukse jeg hadde valgt ut til henne helt i begynnelsen av forholdet vårt. Den likte hun så godt, så den var det ganske sterkt å se nå, så mange år etter - at hun hadde tatt vare på den. Vi koste oss, lo og gråt masse da vi gikk gjennom klærne hennes.

Givende å følge med på

- Tror du dette er noe hun selv hadde ønsket også?

- Både ja og nei. Hun hadde ikke likt å være «poster boy» for kreft - hun var opptatt av å ikke fremstilles som et offer, men selve initiativet og at det er et samarbeid med Tise tror jeg hun hadde digget, sier Joachim.

Nå synes han det er både gøy og rørende at flere har lyst til å kjøpe Joruns flotte garderobe. Han følger nøye med på instagramprofilen @sjekkdeg, og ser at stadig flere ting blir solgt.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer