Man slutter aldri å være jødisk, ifølge den britiske filmskaperen og dramatikeren Mike Leigh. Nå går hans første teaterstykke som eksplisitt dreier seg om jødisk identitet, for fulle hus i London.
Mike Leigh er på mange måter selve inkarnasjonen av britisk film - det hviler en utpreget britisk finesse over Leighs arbeider, både for scenen og lerretet. Nå forlater han sobre England til fordel for teaterstykket Two Thousand Years, som tar opp flere brennbare spørsmål knyttet til jødisk identitet og konflikten på Gaza-stripen. Hovedtemaet er en gigantisk familiekonflikt, noe Leigh - som selv er jødisk - mener er det som først og fremst kjennetegner jødene.
- Å være jødisk vil si at du har lyst til å tilbringe et par timer en søndag med familien din, og ender opp med å spasere rett inn i en jævla krigssone, sier en av karakterene i stykket.
Two Thousand Years har blitt en braksuksess, og ble nylig flyttet fra The National Theatre til en større scene på Lyttleton teater. Hvorfor Mike Leigh nå for første gang i en lang karriere velger å dramatisere tema knyttet til hans egen jødiske identitet, har han en svært pragmatisk begrunnelse for.
- The National Theatre er en scene som fordrer politiske stykker, sier Mike Leigh til The Guardian. Dramatikeren mener dessuten at også hans tidligere produksjoner har et distinkt jødisk preg.
- Filmene mine er definitivt jødiske i synet på livet og alle dets tragikomiske aspekter, mener Leigh.
Den britiske regissøren har basert mye av handlingen i Two Thousand Years på sin egen oppvekst i Manchester. Stykket er lagt til en sliten London-forstad, men mange av hendelsene kan relateres til Leigh selv.
- Oppveksten min var definitivt jødisk. Besteforeldrene mine var immigranter som snakket jiddisk, og deler av familien var ortodokse jøder selv om foreldrene mine og jeg ikke besøkte synagogen overdrevent ofte. På mange måter forsøkte nok foreldrene mine ubevisst å være så britiske som mulig. De var borgerlige og nevrotiske, forteller Leigh som imidlertid har innsett at den britiske identiteten nok aldri vil være hans viktigste referansepunkt. Han har aldri tidligere følt behov for å tematisere jødiske spørsmål - rett og slett fordi hans jødiske bakgrunn har gjennomsyret alt han har gjort.
- Du slutter aldri å være jødisk, avslutter Mike Leigh.
Mike Leigh:
