Johanna Hisbro vokste opp som løvetannbarn, og i ungdomstida førte den vanskelige barndommen til et ganske voldsomt opprør mot foreldrene. Som 16-åring var hun mer borte enn hjemme, og vennegjengen ble det faste holdepunktet i livet hennes. Men et knallhardt og ganske tøft ytre, skjulte en usikker og sårbar tenåring.

- Jeg har alltid vært en følsom type, og som yngre søkte jeg hele tiden bekreftelse og sammenlignet meg med andre, forteller Johanna.

- En ubetenksom kommentar fra en kompis var alt som skulle til for å trigge en utseendefiksering, som jeg slet med i mange år. Han slengte ut en kommentar om at ansiktet mitt så ut som jeg konstant gikk og spyttet snus i motvind.

Og selv om kommentaren kanskje ikke var like vondt ment som det kunne virke, førte den til at Johanna følte seg stygg og ekkel. Og hvis kameraten hennes gikk rundt og tenkte slike ting om henne, ja, da måtte jo alle andre også gjøre det? Hun begynte å stirre kritisk på seg i speilet og lete etter flere feil, og det neste hun fikk oppheng på var dunene hun hadde på overleppen.