TRILLING SOM VENTER TRILLINGER: Judit (t.v), Szilvia og Sofia gleder seg til trillingene kommer til verden, selv om de også er bekymret for om alt kommer til å gå bra. FOTO: Ida Bergersen
TRILLING SOM VENTER TRILLINGER: Judit (t.v), Szilvia og Sofia gleder seg til trillingene kommer til verden, selv om de også er bekymret for om alt kommer til å gå bra. FOTO: Ida Bergersen
Trillinger

Judit (30) er trilling – nå er hun selv gravid med trillinger

Det skal ikke være mulig å få trillinger når man selv er trilling.

– Vi har alltid hatt det veldig gøy. Når du er trilling, har du alltid to bestevenner. Det er ikke alle som vokser opp med to bestevenner, men det har vi, smiler Judit.

KK møter trillingene Judit Minda, Sofia Minda Børdal og Szilvia Minda (30) på en kafé på Grünerløkka i Oslo. Trioen har ikke alltid bodd i Norge, de ble nemlig født i Ungarn, og vokste opp sammen med mor og far i Budapest. Foreldrene var kun 22 år gamle da graviditeten var et faktum.

– Mamma og pappa ønsket seg tvillinger. Ved de første ultralydundersøkelsene kunne legen konstatere at det var to babyer i magen – to gutter. De ble kjempeglade, forteller trillingene.

Da mammaen deres var seks måneder på vei, kom overraskelsen. Under en ultralydundersøkelse sa legen: «Jeg ser at det er seks hender her».

– Mamma ble forskrekket og spurte om det ene barnet hadde fire armer. Men så var vi visst tre, smiler Sofia.

På én måte var de heldige. Jentene var, så vidt de vet, de første trillingene som kom til verden i deres distrikt i Budapest, og staten valgte å gi dem støtte slik at de kunne bygge ut den lille hybelen de hadde kjøpt.

LES OGSÅ: Dette bør du vite om rettighetene dine når du er gravid

Vi vokste opp med en mor, far og et videokamera

Judit, Sofia og Szilvia ble født i uke 36, og alle veide mellom 2200 og 2500 gram – de var altså ganske store med tanke på at de var tre. Jentene var sunne og friske, men moren deres var ikke i stand til å ta seg av dem de første to dagene, da hun måtte hente seg inn igjen etter keisersnittet.

Etter fødselen måtte den unge pappaen ta imot barna. Først kom det én jente, så en til, og så jente nummer tre. Han så på legen og spurte: «Hvor er gutten min?»

«Holder det ikke med tre?» svarte legen.

Judit, Sofia og Szilvia smiler når de tenker tilbake på det de har blitt fortalt av foreldrene sine. Mye av oppveksten deres har blitt dokumentert på video. Foreldrene måtte velge mellom å kjøpe TV eller videokamera, og da var valget enkelt.

– Vi vokste opp med en mor, far og et videokamera. Vi er veldig glade for at de var så flinke til å dokumentere, det er gøy å se tilbake på, sier Sofia.

Det er ikke vanskelig å legge merke til at søstrene kjenner hverandre ekstremt godt. De fullfører hverandres setninger, og praten går i ett.

– Sofia og jeg har alltid snakket veldig mye – vi prater på inn- og utpust. Szilvia fikk aldri komme til. Hun prøvde å si meningen sin, men fikk det sjelden til. Derfor gråt hun veldig mye, sier Judit, og ser bort på Szilvia.

– Av oss tre, var jeg det stille og sjenerte barnet. Jeg satt ofte i et hjørne og var helt i min egen verden, mens Sofia og Judit herjet rundt. Jeg trengte ikke tv-underholdning, jeg kunne jo bare se på de to, ler hun.

TRIPPEL LYKKE: Det er sjelden det blir født trillinger, spesielt uten assistert befruktning. FOTO: Privat
TRIPPEL LYKKE: Det er sjelden det blir født trillinger, spesielt uten assistert befruktning. FOTO: Privat Vis mer

Om noen så stygt på en av oss, kom de to andre til unnsetning

Når man er tre, har man alltid noen å støtte seg til. Trillingene innrømmer at de ikke var de enkleste barna å ha med å gjøre.

– Om noen så stygt på en av oss, kom de to andre til unnsetning. Jeg husker flere episoder fra barnehagen; om en gutt kom og dro en av oss i håret, kom de to andre for å ta han, ler Sofia.

Kranglet dere aldri?

– Joda, vi kranglet mye også, sier alle tre i kor.

– Pappaen vår jobbet i Tyskland, og hadde derfor en ganske god inntekt med tanke på hvordan økonomien i Ungarn var på den tiden. Så vi fikk leker, problemet var at vi bare fikk én av hver. Det sier seg jo selv at tre jenter ikke kan dele på én barnevogn og én dukke, sier Sofia.

– Etter hvert fant de en løsning på problemet – Disney-filmer. Vi fikk masse VHS-filmer, slik at vi kunne holde på med noe sammen, alle tre, uten at det ble krangling, sier Szilvia.

LES OGSÅ: - Når du er over 30 øker sannsynligheten for å få toeggede tvillinger

Har følt seg litt utenfor

Szilvia skiller seg ut fra søstrene sine. I motsetning til Sofia og Judit, som begge har lyse trekk og er veldig like, har Szilvia mørkt hår og brune øyne. Hun forteller at det til tider har vært vanskelig i oppveksten – alt hun ville var å ligne på søstrene sine.

– Vi var jevnlig på flerlingtreff da vi var yngre, og en dag skulle vi fotograferes. Vi var rundt 10 år gamle, og vi sto foran en vegg alle tre – jeg sto i midten, mens Sofia og Judit sto på hver sin side av meg. Noen år senere, ble vi tildelt en biologibok på skolen. Boken handler blant annet om eneggede tvillinger. Og på forsiden var det et bilde av Sofia og Judit sammen, fra dagen vi ble fotografert – jeg hadde bare blitt klippet vekk. Det var ganske tungt, sier Szilvia.

– Vi visste ikke at bildet skulle brukes engang, det kom som et stort sjokk! Pappa ble sint, og Szilvia ble lei seg. Det er jo ikke greit i det hele tatt, og det endte faktisk med å bli en rettssak, som vi heldigvis vant, forklarer Sofia.

– Her om dagen var det en person som spurte om jeg hadde farget håret mitt. Han trodde at jeg var Sofia. Det tok 30 år, men endelig lignet jeg på dem, sier Szilvia og ler.

Var fast bestemt på at døtrene skulle holde på med idrett

Moren til trillingene har en spesiell form for leddgikt, derfor har hun aldri kunnet holde på med idrett. Da døtrene ble født, var hun fast bestemt på at de skulle holde på med idrett.

– Vi var to og et halvt år gamle da vi begynte med barnegymnastikk. Szilvia var et naturtalent, men det var ikke Judit og jeg. Jeg husker at vi trente og trente, men etter noen år måtte vi si til mamma at det ikke gikk mer. Om vi skulle presse oss enda mer, kom vi til å knekke. Da måtte mamma gå en runde med seg selv. Hun forsto at hun ikke kunne tvinge oss til å fortsette, ler Sofia.

Szilvia fortsatte med rytmisk gymnastikk og ballett. Judit og Sofia var de mest skoleflinke av de tre, og derfor ble det bestemt at de skulle bytte skole i femteklasse – til en skole for de flinkeste elevene i byen.

– Jeg trente fem timer om dagen, og fokuserte mest på idretten, så jeg syntes at det var helt greit. Men da falt jeg litt utenfor trioen. Jeg var nesten alltid borte, på treninger og stevner, forklarer Szilvia.

Trenerne til Szilvia tøyde strikken så langt som mulig. Før stevner gikk de igjennom alle kofferter, for å se at ingen hadde sneket med seg mat. De trente i timevis hver dag, og fikk ekstremt lite næring. De skulle bli så tynne som mulig.

– Szilvia ble ekstremt tynn. Da hun kom hjem fra disse stevnene så hun syk ut, og hun ble kjempesliten fordi hun ikke fikk i seg nok næring, sier Judit.

– Jeg sluttet etter 12 år – da var det nok. Jeg begynte med fekting istedenfor, og raste opp i vekt. Det var en sport jeg virkelig trivdes med, og jeg endte til slutt opp på landslaget, sier Szilvia.

UNIKT SAMHOLD: Selv om de har bodd fra hverandre i forskjellige land, har trillingene alltid vært nært knyttet til hverandre. Nå bor de i Oslo, alle tre. FOTO: Ida Bergersen
UNIKT SAMHOLD: Selv om de har bodd fra hverandre i forskjellige land, har trillingene alltid vært nært knyttet til hverandre. Nå bor de i Oslo, alle tre. FOTO: Ida Bergersen Vis mer

Kickboksing førte Sofia til Norge

Judit ble født med skjev rygg, og kunne derfor ikke holde på med idrett på høyt nivå. Sofia begynte med kickboksing da hun var syv år gammel, og hun kom langt; hun ble den beste i sin klasse, og vant EM-gull og to VM-gull i perioden 2006-2009. Det var kickboksingen som førte henne til Norge – der fantes det gode muligheter for henne, og det var et smart økonomisk valg. Hun vant EM første gang hun stilte for Norge.

– Jeg møtte mannen min da jeg flyttet til Norge, og det tok ikke så lang tid før vi fikk barn. Vi slet med å finne barnehageplass, og vi fikk heller ikke tak i dagmamma. Jeg ville ikke at fremmede skulle passe barna, så jeg spurte om Szilvia kunne tenke seg å passe dem.

Szilvia hadde sluttet med idrett på dette tidspunktet, og tenkte at det var en god idé å flytte til Norge i et par år, spesielt fordi den økonomiske situasjonen i Ungarn var vanskelig. Og gjennom en venninne, ble hun kjent med mannen som i dag er forloveden hennes.

– Han er også fra Ungarn, så vi hadde mye å snakke om. Det var «love at first sight». Alt klaffet veldig bra, og jeg bestemte meg for å bli boende i Norge. Neste sommer gifter vi oss, smiler Szilvia.

Måtte slå opp med kjæresten for å kunne bo i nærheten av søstrene

Judit bodde i Washington i USA sammen med kjæresten sin da søstrene flyttet til Norge. Paret hadde planlagt bryllup, men da bryllupet begynte å nærme seg, fikk kjæresten kalde føtter.

– Han var bekymret for at jeg ikke skulle klare å leve så langt unna Sofia og Szilvia. Han ble kjent med dem, og så hvordan vi er sammen. Jeg var nødt til å være ærlig, både overfor han, men også for meg selv. Jeg visste ikke hva fremtiden ville bringe. Jeg var ung, og tenkte ikke på så mye annet enn at det var gøy med bryllup. Men da jeg fikk tid til å tenke igjennom det ordentlig, valgte jeg å avslutte forholdet. Da var det ikke noe som holdt meg tilbake, og jeg kunne endelig bo i nærheten av søstrene mine igjen, sier Judit.

Nå er det snart tre år siden Judit flyttet til Norge. Det tok ikke lang tid før hun møtte samboeren, Glenn – også han med ungarsk bakgrunn.

– Pappaen hans er født i Norge, men begge besteforeldrene er fra Ungarn. Han har en sønn på 10 år som bor i Stavanger, så det blir mye pendling, men vi får det til å fungere, smiler Judit.

Paret bestemte seg for å prøve å få egne barn, og Judit ble raskt gravid. Tidlig i svangerskapet ble hun dårlig, og hun følte på seg at noe ikke var helt normalt.

– Jeg har en tendens til å bekymre meg mye, så jeg fikk time til ultralydundersøkelse så fort jeg kunne.

Legen bekreftet at det var tvillinger. Paret ble ganske satt ut. Glenn har en sønn fra før, og vet hvor mye jobb det er med én. Tanken på to stresset ham.

LES OGSÅ: Studier viser at graviditet endrer hjernen

Tvillinger viste seg nok en gang å være trillinger

Neste ultralydundersøkelse, i uke åtte, bød på nok en overraskelse. Glenn lurte på hvordan det sto til med de to barna. Da svarte legen at det var tre inne i magen.

– Jeg begynte å svette, og turte ikke engang å se på Glenn. Legen gratulerte oss, undersøkte videre, og sa at alt så bra ut. Jeg skalv, og så fort undersøkelsen var over, løp Glenn ut av rommet. Jeg skulle rett på jobb, men jeg brast ut i gråt og klarte ikke å stoppe det. Jeg har aldri grått så mye før i hele mitt liv, sier Judit.

SPENT PÅ KJØNN: Under forrige ultralyd trodde legen at det er to gutter og en jente inne i magen til Judit. FOTO: Privat
SPENT PÅ KJØNN: Under forrige ultralyd trodde legen at det er to gutter og en jente inne i magen til Judit. FOTO: Privat Vis mer

Sønnen til Glenn var på besøk i Oslo denne dagen, og Sofia hadde tatt han med på lunsj. Glenn og Judit ville ikke si noe om graviditeten til han, før de visste at alt var bra. Da Judit klarte å samle seg og dra på jobb, dro Glenn for å hente sønnen.

– Glenn skalv og var helt hvit i ansiktet da han kom inn. Han så på meg, så sa han: «De er like mange som dere!» Jeg ble helt sjokkert, sier Sofia og ler.

Judit stortrives i jobben, men denne dagen var nesten uoverkommelig. Hun slet med å gjøre arbeidsoppgavene sine – tankene var et helt annet sted.

– En kollega kom bort til meg og spurte om alt gikk bra. «Nei, det er tre!» svarte jeg hysterisk. Hun lurte på om vi skulle beholde alle. Det var ikke et enkelt spørsmål å ta stilling til.

LES OGSÅ: Trillingen som fikk trillinger

Et risikofylt svangerskap

Selv om trillingene smiler og ler, og er optimistiske med tanke på hva som er i vente, har de siste månedene vært tøffe. Ved siden av ryggproblemene, hadde Judit også en hjertefeil, som førte til at hun måtte operere da hun var 21 år gammel.

– Pulsen min var skyhøy over lang tid, så til slutt trosset jeg legeskrekken og oppsøkte hjelp. Om jeg ikke hadde fått behandling, kunne hjertet ha sviktet, sier Judit.

Selv om Judit ikke har hjerteproblemer i dag, kan svangerskapet være svært belastende på hjertet. Derfor valgte søstrene å oppsøke flere forskjellige spesialister. Flere leger frarådet henne å fullføre svangerskapet med alle tre, mens en annen sa at det kan gå, dersom hun får tett oppfølging.

– Det har vært mange følelser i sving – jeg ville jo ha alle tre, men samtidig ble jeg bekymret for om kroppen min ville takle belastningen. Jeg gråt veldig mye i en periode, og det var vanskelig for Glenn å håndtere, for jeg pleier vanligvis aldri å gråte. Han var jo også kjempebekymret, sier Judit.

– Selv om det har vært Judit og Glenn sitt valg, har vi egentlig tatt det sammen. Szilvia og jeg har sagt at vi skal støtte dem, og hjelpe dem så godt vi kan. Vi jobber sammen som et team, slik vi har gjort hele livet, forklarer Sofia.

– Det er det som er så unikt med vårt samhold. Vi har hatt store krangler, og bodd i forskjellige land, men allikevel finner vi alltid tilbake til hverandre. Vi har alltid støttet hverandre og funnet løsninger sammen, sier Szilvia.

Da Judit og Glenn fikk se de tre små barna på skjermen hos en spesialist i Trondheim, som kunne bekrefte at alle var friske, ble de enige om at de måtte ta sjansen. Alle tre er så ønsket, de kunne ikke fjerne én av dem.

– Bortsett fra at jeg er kvalm, sliten og ofte besvimer om jeg har stått oppreist litt for lenge, så går det greit. Jeg har bekymret meg veldig mye, men jeg føler at jeg er i trygge hender nå, og at det skal gå bra, sier Judit.

Blir det ikke fort slik at Glenn føler seg overkjørt, når søstrene dine er så involverte i en slik avgjørelse?

– Nei, han har taklet det veldig fint. Han vet at han er sammen med én kvinne, mens han i realiteten har tre. Han ringer ofte og snakker med søstrene mine, ler Judit.

– Akkurat nå er Glenn hjemme sammen med forloveden min. Hele familien vår er veldig sammensveiset – vi møtes hver uke. Men vi lar Glenn og Judit få privatliv, altså, vi har jo hvert vårt hjem, ler Szilvia.

RISIKOSVANGERSKAP: Judit har brukt mye tid på å bekymre seg over hvordan svangerskapet skal gå, med tanke på at hun har hatt hjerteproblemer. Allikevel har hun stor tro på at det skal gå bra, spesielt med støtte fra familien. FOTO: Ida Bergersen
RISIKOSVANGERSKAP: Judit har brukt mye tid på å bekymre seg over hvordan svangerskapet skal gå, med tanke på at hun har hatt hjerteproblemer. Allikevel har hun stor tro på at det skal gå bra, spesielt med støtte fra familien. FOTO: Ida Bergersen Vis mer

At en trilling får trillinger, skal ikke være mulig

At en trilling får trillinger på naturlig måte skal ikke være mulig. Om du spør en genetiker om sannsynligheten for at en trilling får trillinger, vil svaret være null.

– Etter å ha undersøkt mye, har vi kun hørt om ett tilfelle. Det er en slags genetisk twist, det skal jo ikke skje, forklarer Sofia.

– At en trilling selv får trillinger, er veldig usannsynlig. Men det er viktig å huske på at det er mange ting som er usannsynlige, som skjer. Folk vinner jo i Lotto. Men det er klart at man føler seg veldig spesiell, sier Eivind Ystrøm.

Ystrøm jobber som seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.

– Etter at fødselsregisteret ble opprettet i Norge i 1967, har vi oversikt over alle fødsler. Trillingfødsler i seg selv er ganske sjelden – det har kun blitt registrert 50 fødsler i Norge. Og sannsynligheten for at en mor som er trilling, skal få trillinger, er omtrent 0,24 prosent. Det kan være så sjelden som én av seks millioner.

Ystrøm forklarer at sjansen for flerlingsvangerskap kan gå i arv i familier, og sånn sett kan noen flerlinger ha større sannsynlighet for selv å få flerlinger. Men sannsynligheten er fortsatt ekstremt lav.

– Vi som jobber ved FHI og studerer sykdom og helse, synes slike tilfeller er veldig interessant. At en trilling får trillinger, er jo faktisk et lite mirakel.

Har flere tvillingpar i familien

Flerlinger er ikke uvanlig i familien til trillingene: Tanten deres har tvillinger, og morens bestemor hadde tvillingsøstre. Det var også tvillingpar på pappaen deres sin side.

Sofia har ikke flerlinger, og med tanke på at det er genetisk «umulig», var Judit sikker på at hun kun fikk ett barn.

– Vi får se hva jeg ender opp med, ler Szilvia, og fortsetter:

– Jeg ønsker meg tvillinger, og jeg har allerede sett for meg navn. Jeg håper at jeg blir mor om et par år. Forloveden og jeg har snakket om det, men vi ønsker å ha en fortid sammen før vi bygger fremtiden. Vi skal i alle fall gifte oss først, smiler hun.

– Jeg håper at trillingene blir født sunne og friske, og at de får et like godt forhold som vi tre har. Jeg håper også at de får tette bånd til Sofias barn, og Szilvias fremtidige barn, smiler Judit, og ser på søstrene sine.

LES OGSÅ: Mistet tvillinger, fikk trillinger

Har startet blogg og Instagram-konto for å komme i kontakt med flere trillingforeldre

Sofia valgte å opprette en blogg og Instagram-konto (Triplet_with_triplets) på vegne av seg selv og søstrene. Dette gjorde hun for å dele øyeblikk fra hverdagen deres, og for at Judit skulle komme i kontakt med andre trillingforeldre.

– Jeg synes at det er lite fokus på hva det innebærer å være gravid med flerlinger – spesielt trillinger. Hvordan man kan mestre hverdagen, kroppslige forandringer, hvordan håndtere bekymringer som dukker opp, og så videre. Blant oss tre er Szilvia og jeg de evige optimistene, mens Judit er en evig pessimist. Derfor var mitt ønske at hun skulle komme i kontakt med andre i samme situasjon, for å se at det kan gå bra, sier Sofia.

– Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra trillingmødre over hele verden. Slik situasjonen er nå, viser undersøkelser at det ene fosteret er ganske mye mindre enn de to andre, og det bekymrer meg. Men jeg har snakket med mødre som har hatt trillinger hvor det har vært over en kilo som skilte den største og den minste, så det gir meg håp, sier Judit.

Moren til trioen ble både glad og bekymret da hun mottok den sjokkerende nyheten om at også datteren skal bli trillingmor.

– Hun har vært veldig bekymret for meg, hun vet at det ikke er et enkelt svangerskap. Jeg gruer meg til siste del. Men hun ser jo hvor mye glede vi tre har av hverandre, og hun har lovet å komme på hyppige besøk for å hjelpe til. Hun gleder seg like mye som oss, smiler Judit, som nå er gravid i uke 18.

Til forsiden