- Det var ikke noen gladbeskjed da jeg fikk høre at jeg var gravid med trillinger. Jeg visste det kom til å bli utfordrende, sier Judit Agota Minda (33).
Hun er selv trilling, og i 2018 gjorde KK et intervju med henne sammen med søstrene hennes, Sofia og Szilvia. I intervjuet snakker de om hvor takknemlige de var for å kunne se tilbake på en barndom hvor de tre vokste opp sammen - at man alltid har hatt noen å støtte seg til når livet har vært tungt, og at de alltid har hatt noen å dele de store gledene med.
- Når du er trilling, har du to bestevenner livet gjennom. Det er ikke alle som har vokst opp som et trekløver, men det har vi, sa Judit til KK den gang.
De er som tre dråper vann, hvert fall i personligheten. Judit og Sofia er eneggede, de har begge lyse trekk og er veldig like. Szilvia er den som skiller seg ut fra de tre søstrene. Hun har mørkt hår og brune øyne.
- Men vi er like tette alle sammen. Det er som jeg sa til mannen min da vi ble sammen: Du tror kanskje du har fått deg én dame, men det er to søstre med på kjøpet, ler Judit.
- Eksploderte i hodet mitt
Jentene ble født i Ungarn, og vokste opp sammen med mor og far i Budapest. Så vidt de vet var de de første trillingene som kom til verden i deres distrikt i landet.
Da KK-intervjuet ble gjort, hadde Judit ganske nylig fått vite at hun selv også var gravid med trillinger - noe som egentlig ikke skal være mulig når man selv er det.
Først trodde de det var tvillinger, for det bekreftet legen ganske tidlig. Allerede da ble paret ganske satt ut. Mannen hennes Glenn har en sønn fra før, og vet hvor mye jobb det er med én. Tanken på to stresset ham.
- Så fikk vi i uke åtte beskjed om at det var tre stykk inne i magen. Da eksploderte det i hodet mitt.
- Jeg begynte å svette, og turte ikke engang å se på Glenn. Legen gratulerte oss, undersøkte videre, og sa at alt så bra ut. Jeg skalv, og så fort undersøkelsen var over, løp jeg ut av rommet. Jeg skulle rett på jobb, men jeg brast ut i gråt og klarte ikke å stoppe det. Jeg har aldri grått så mye før i hele mitt liv, sier Judit.
Mange spørsmål
De neste månedene ble tøffe, og bekymringene mange. I tillegg til at Judit hadde kroniske ryggproblemer, er hun også født med en hjertefeil, som førte til at hun måtte operere da hun var 21 år gammel.
Hun ble frisk fra hjertefeilen etter operasjonen, men et svangerskap kan være belastende for hjertet, spesielt en trillinggraviditet.
Og hvordan skulle de ha råd til tre barn? Hvor skulle de bo? Klarte de å gi alle sammen en god oppvekst?
Spørsmålene var mange. Judit prøvde så godt hun kunne å holde seg optimistisk mens hun gikk gravid. Hun prøvde å nyte tiden, omstille seg og forberede seg på å ta utfordringen sammen med Glenn.
Etter hvert som månedene gikk, ble de vordende foreldrene mer og mer vant til tanken på at trillinger faktisk var realiteten. Og heldigvis gikk alt som det skulle under fødselen. Selv om den lille trioen ble født seks uker for tidlig og var prematurbarn, noe som er helt vanlig for trillinger, var de friske og raske da de ankom verden.
To krevende år
I dag er Judits og Glenns trillinger snart to år gamle. De har fått to gutter og én jente - Filip Alexander, Henrik Mikael og Amelia Helena.
- Nå kan jeg ikke forestille meg et annet liv enn å ha alle tre. Det har vært veldig tøft i perioder, særlig det første halvannet året, men de er friske, fantastiske og jeg er helt forelsket i dem, sier Judit Minda (33) over telefon til KK.
Hun har alltid ønsket seg barn som er nære hverandre, på samme måte som hun har vært med søstrene sine. Det har hun klart. Trillingsituasjonen var «ment to be», som hun sier.
- Det er veldig sjeldent at jeg er med kun en av dem, men når det skjer er det nesten for lett. Jeg er ikke vant til å bare ha den ene armen opptatt.
Paret kan nemlig i dag se tilbake på to ekstremt krevende år. Det har til tider vært enda mer utfordrende enn de noen gang hadde forestilt seg. De har gitt slipp på mye og innsett at de fortsatt har en del år foran seg som blir litt annerledes enn de trodde.
Judit (30) er trilling – nå er hun selv gravid med trillinger
Har ikke sovet på to år
Å sette sitt eget liv på vent har Judit og Glenn virkelig fått prøve. De har slitt mye med å samkjøre ungene, og mangel på søvn har vært et gjennomgående problem - for alle fem.
- I starten måtte jeg pumpe eller amme annenhver time. I tillegg måtte flaskene vaskes og melken måtte justeres til riktig temperatur. Før mating og vasking sto for tur igjen. Denne tralten pågikk døgnet rundt. Det var ganske heftig, sier Judit.
Hun og Glenn er et levende bevis på at man kan overleve på fire usammenhengende timer søvn hver eneste natt i løpet av to år. Alle tre barna sover dårlig, noe de har gjort helt siden de ble født.
- Det er typisk da, når man først får tre barn, så er det ingen som sover.
Dette har vært en stor utfordring i livet, spesielt siden de ikke finner årsaken til hvorfor søvnen er så problematisk. Ungene sover kanskje 20 minutter av gangen, før en av dem våkner igjen.
- Det første halve året sov Glenn og jeg på skift. Jeg fra 20.00 til 02.00 og han fra 02.00 til 09.00. Vi fikk beskjed om at dette ville bli bedre etter det første året - det har ikke skjedd enda, så jeg venter i spenning, sier Judit.
Hjelp fra kommunen
Den mest krevende perioden var i den tiden rett etter at de begynte i barnehagen. Den perioden sov de nesten ikke. De var mye syke, noe som førte til at det kunne gå 72 timer uten et eneste minutt med søvn for Judit.
Dette gikk på helsa løs for Judit. Plutselig en dag falt hun sammen på gulvet. Hun var helt borte og fikk ikke med seg noe av det som skjedde rundt henne.
- Jeg ble kjørt til sykehuset og fikk hvilt meg. Men det var etter at akkurat det samme skjedde for andre gang, at vi forsto at vi trengte forsterkninger. Vi kontaktet Oslo kommune og fikk 15 timer avlastning i løpet av en uke - det var helt ubeskrivelig.
På disse timene fikk Judit og Glenn tid til å «hente seg inn» i alt som måtte gjøres, og spise selv. Tid til å hvile fikk de derimot aldri.
- En avlaster klarer ikke tre små, så en av oss måtte hjelpe til med barna mens den andre lagde mat, dusjet, målte melk og vasket. De tre timene hver gang gikk fort.
- Det var tydeligvis ikke bare-bare å ha trillinger som ikke sover. Vi merket stor forskjell med bare litt hjelp.
Lite romantikk
Nå har de skiftet soverom og er fordelt på tre rom. Glenn sover med Amelia, mens Judit sover på et annet rom med Filip. Henrik sover alene.
- Henrik våkner av hver eneste lille lyd, så det har hjulpet litt å «separere» han. Jeg pendler mellom rommet der Filip og jeg sover og Henrik sitt rom.
- Hvordan har dette egentlig påvirket parforholdet deres?
- Romantikken er noe vi må jobbe for, ja. Hvis vi skal ha kjærestetid bare vi to, kan vi ikke bare be én person om å stille opp, vi bør aller helst ha tre. Hvis man ikke har rutinene inne med å ha tre jevnaldrende barn samtidig, da klarer man ikke å passe på dem, påpeker 32-åringen.
Med så mange barn må de med andre ord innse at kjærestelivet blir satt på vent. I dag baseres alt på barnas søvn, noe som gjør det vanskelig å legge hyggelige planer og nødvendige pusterom. Så fort alle tre sover, må også foreldrene utnytte tiden til hvile. De vet hele tiden at en av dem snart kommer til å våkne.
Kjærestetid
Judit snakker om en langhelg i oktober i fjor, hvor hun og Glenn reiste til Roma sammen. Det var sist de hadde ekte kvalitetstid som par, som pågikk lenger enn et par timer. De skulle egentlig på en tur for en måneds tid siden også, men på grunn av korona ble turen avlyst.
- Vi er jo egentlig glad i å reise, men det blir det lite av nå som vi er så mange. Vi prøver likevel å finne glede i de små tingene. Sånn som vi gjør i de periodene hvor vi sover bedre. Da kan vi finne på å spille brettspill, drikke vin eller se på en serie på kveldstid.
- Men det er veldig sjelden. Det er ikke mye kjærestetid.
- Hva er det som gjør at dere holder ut?
- Vi har et ekstremt godt samarbeid, og vi har det veldig gøy sammen. Det holder kjærligheten i live. Vi vet jo også at når ungene blir større, så sover de mer - da blir det bra for oss igjen. Og så har vi jo ikke noe valg da - det er våre barn som vi vil det aller beste for, sier Judit.
Manko på egentid
Videre er mangel på alenetid en av utfordringene. Judit sier hun vanligvis har et stort behov for å trekke seg litt tilbake og gjøre ting som får henne til å føle seg bra.
Siden trillingene ble født har hun ikke hatt et eneste sekund i livet uten barn, til og med på toalettet har hun alltid ett eller to barn på fanget.
- Vi er glade i å være aktive og er mye ute. For en stund siden fikk vi en sykkel med vogn hvor det er plass til to av barna. Det er noe av det beste som kunne skjedd. Jeg husker da jeg prøvde den for første gang og bare kunne kjenne på stillheten mens jeg syklet - det var som å flykte bort fra hverdagen og ta en liten pause for et øyeblikk, sier Judit.
Hun prøver også å ta seg noen joggeturer i blant for å være litt alene og for å bruke kroppen på en annen måte. For noen uker siden løp hun til og med sitt aller første halvmaraton.
- Det er veldig viktig for meg å bruke tid på ting som er bra for meg. Det tror jeg er litt av grunnen til at dette går rundt.
Økonomiske utfordringer
I tillegg til lite søvn og mangel på egentid har det å få tre små barn ført til store utfordringer rent økonomisk, akkurat slik de fryktet. Alt som trengs skal ganges med tre, og bare barnehageutgiftene er på 9000 kroner i måneden.
- Jeg har vært veldig bekymret om det kommer til å gå. Over en lønn går til bolig og barnehage. Og når man for eksempel skal kjøpe vintersko til en 1000-lapp, skal det også triples. Det er ikke lett.
Hun fortsetter:
- Vi har regnet på om det er mest lønnsomt å ha de i barnehage og være ute i jobb begge to, eller om det er bedre at jeg er hjemmeværende og passer på barna. Men jeg er tross alt bare 33 år, jeg kan ikke falle helt utenfor arbeidslivet, sier Judit bestemt.
Hun hadde håpet på å få en slags trillingrabatt i barnehagen, noe hun har hørt at flere i lignende situasjon har fått tidligere, men det har de fått beskjed om at de ikke har krav på.
Noen ganger kan også helgene føles mer krevende enn ukedagene med barnehage og jobb. Det er ikke den enkleste oppgaven å underholde tre snart to-åringer. Det krever både tid og mye energi fra foreldrene.
- Vi kan være helt utslitt etter en «koselørdag». Men disse ungene blir større en dag, og da blir alt lettere. Vi trøster oss med det, smiler Judit.
- Jeg elsker ikke mammakroppen min
Nytt bosted og ny bil
- Kan du fortelle litt om omstillingen dere måtte gjennom da dere fikk beskjed om at det var tre?
- Vi bodde i en lite barnevennlig sokkelleilighet da vi først fikk beskjeden. Med ett barn tenkte vi å sette opp et gjerde utenfor og innrede et lite ekstrarom som vi hadde, så vi tenkte å bo der i to-tre år etter at vi fikk barn. Med trillingen ble situasjonen naturligvis en helt annen.
Judit og Glenn måtte flytte og kjøpe seg en ny bil med plass til tre barneseter - det var en stor utgift.
- Litt av grunnen til at vi måtte flytte var også fordi vi bodde rett ved en bratt bakke der vi bodde før, som vi flere ganger daglig måtte gå opp og ned for å komme oss til steder. En vogn med tre unger veier mer enn jeg veier selv, noe som hadde blitt veldig vanskelig i denne bakken. Dette er sånne ting man ikke tenker over til vanlig, men som plutselig blir et stort problem i hverdagen.
De hadde håpet på å fortsette bo i Oslo slik at de var i umiddelbar nærhet til Judits søstre, som kunne hjelpe til på de dagene hvor kabalen var som verst, men det gikk ikke.
- Siden vi var midt i salgsprosessen av å selge boligen vår, måtte vi leie et nytt sted å bo. Jeg tror vi var på 30 forskjellige visninger, men ingen ville leie ut til oss som hadde trillinger. Til slutt måtte vi se utenfor Oslo.
Den nye familien på fem så seg nødt til å flytte lenger unna enn de hadde trodd. De flyttet fra Oslo til Jessheim.
- Det var litt kjipt i starten, og gjorde at vi har gått glipp av mye hjelp. Vi er litt mer alene her, men bortsett fra at vi bor lengre unna familie, stortrives vi her i dag. Jessheim er et trygt og godt sted. Perfekt for små barn å vokse opp på.
Trippel glede
Til tross for flere utfordringer og mange tøffe tak, beskriver også Judit hverdagen som trebarnsmor som helt fantastisk. Hun er veldig glad for at barna viser tydelig kjærlighet overfor hverandre. De leker godt sammen, gir hverandre klemmer og trøster hverandre om den ene er lei seg.
- Det er det søteste jeg ser! De er tre nydelige skapninger som virkelig er bestevenner. Og så er det helt ubeskrivelig å få oppleve alle gledene tre ganger.
Hun trekker frem et eksempel: Da Filip var den første av barna som gikk, så hun på de to andre at de var stolte av broren sin. Så gikk det omtrent en uke, så var nummer to oppe på beina. Kort tid etter gikk den siste.
I barnehagen leker de alltid med hverandre, selv om de kan leke med hvem som helst. Når hun får bilder tilsendt på melding kan hun alltid se de tre, dultende etter hverandre.
- Det er en ubeskrivelig kjærlighet som er rundt oss i hverdagen. Det er både tungt, vanskelig, slitsomt og økonomisk belastende, men de følelsene som dukker opp når man blir mor kan man aldri forberede seg på. Jeg har de følelsene ganger tre, sier Judit stolt.
Kroppslige endringer
Trillingene Judit, Sofia og Szilvia har en populær Instagramprofil på nesten 43 000 følgere. Der deler de sine hverdagsbilder på godt og vondt, og legger ut alt fra kaos og bæsjebleier til hyggelige turer og koselige familiestunder.
- Jeg tror det er derfor folk er nysgjerrige på oss. Når man tenker på å være mamma, ser man for seg kafé med venninner, trilleturer og bollefest. Hos meg er det ikke kaffe latte og croissanter, men hundre bleier om dagen.
Judit får mange positive tilbakemeldinger fra følgerne sine, som setter pris på ærligheten og at hun ikke kun viser glansdagene på sosiale medier. Det finner hun mye glede i.
32-åringen snakker også en del om kropp på Instagram. Etter en trillinggraviditet endrer kroppen seg ganske drastisk - det synes folk tydeligvis er spennende å høre om.
- Se for deg en aluminiumsfolie du krøller sammen til en ball før du kaster den, men du ombestemmer deg og åpner den igjen; Så rynkete er huden på magen min. Jeg har strekkmerker, skilte magemuskler og navlebrokk.
- Selv om jeg trener en god del, kommer jeg aldri til å få flat mage igjen. Det med magemusklene er en korreksjon som kunne blitt utført, men da kan man ikke løfte på lang tid - det er helt umulig for meg.
