Kristine Aure er PT, blogger og sykepleierstudent. I tenårene slet hun med spiseforstyrrelser, og julen kunne være særlig tøff.
Kristine Aure er PT, blogger og sykepleierstudent. I tenårene slet hun med spiseforstyrrelser, og julen kunne være særlig tøff.
Livet

Julen kan være utfordrende når man sliter med en spiseforstyrrelse

Kristine Aure (26) slet selv med spiseforstyrrelser i tenårene.Hun vet at julen kan være ekstra tøff.

Julebord, fester, sammenkomster - stort sett alltid akkompagnert med kaloriutskeielser utover det vanlige. Dette er førjulskos for de fleste, men for en som lider av en spiseforstyrrelse kan denne tiden oppleves som ekstra tøff.

- Det er en tid der man er tett på de nærmeste, og det er vanskelig å skjule at man har problemer. For min del, der min sykdom var noe familien visste om ganske tidlig, var ikke dette det største problemet. Faktisk tok jeg litt «pause» fra problemene akkurat i juledagene, men det betydde jo også at jeg følte at jeg måtte være ekstra streng med meg selv i tiden etterpå, forklarer treningsblogger Kristine Aure til KK.no.

Aure led av anoreksi gjennom tenårene, og har vært åpen om dette på bloggen Dedication-Kristine. I dag anser hun seg som en frisk 26 år gammel sykepleierstudent. I podcasten Ingefær, deler hun sine erfaringer rundt sykdommen i intervju med Sara Lossius.

Aure mener det er mange i blant oss som ikke har et helt uproblematisk forhold til mat og trening.

SPISEFORSTYRRELSE: Kristine Aure led av spiseforstyrrelser i tenårene. Hun vet at julen kan være ekstra tøff for den som sliter med mat. Foto: Privat
SPISEFORSTYRRELSE: Kristine Aure led av spiseforstyrrelser i tenårene. Hun vet at julen kan være ekstra tøff for den som sliter med mat. Foto: Privat Vis mer

- Vi lever jo i et litt sunnhetsforstyrret tid, der mange er veksler mellom store utskeielser og strenge regimer, mener bloggeren.

Kristin Brinchmann Lundestad er ernæringsfysiolog hos Villa Sult, Institutt for spiseforstyrrelser, og fagansvarlig for ernæring ved Olympiatoppen Nord-Norge.

Hun forteller at tall fra Folkehelseinstituttet viser at rundt 2 prosent av den kvinnelige befolkningen mellom 15-45 år i Norge, har en form for spiseforstyrrelse. 

- Dette vil si at omtrent 50 000 norske kvinner til enhver tid vil ha en spiseforstyrrelse, sier ernæringsfysiologen, og understreker at det er slett ikke alltid man kan se på personen at de ikke er friske, særlig gjelder dette lidelser som overspising, bulimi eller uspesifikke spiseforstyrrelser.

- Man trenger ikke være veldig tynn, man kan være normalvektig eller overvektig, men forholdet til mat kan være like vanskelig.
 

Kan være utfordrende i juletider

Lundestad mener at når fokuset på mat, kropp og vekt tar så stor plass i hverdagen at det påvirker deg sosialt og forringer livskvaliteten, så har man en spiseforstyrrelse.
 
- Et eksempel kan være at man stadig unngår sosiale situasjoner som innebærer mat, slik at man kan spise for seg selv og trene. Man isolerer seg mer og mer. Selv om det er en liten andel av befolkningen som rammes, er det svært alvorlig for de det gjelder, både psykisk, fysisk og sosialt. Men det er fullt mulig å bli frisk, og jo tidligere man får hjelp jo bedre er prognosene, sier ernæringsfysiologen.
 
At advent og julefeiring kan være tøft for dem med et anstrengt forhold til mat er også hennes erfaring. 
 
Julen kan være utfordrende når man sliter med en spiseforstyrrelse. Både fordi det er en tid for hygge, noe som kan være vanskelig når man ikke har det så bra, og fordi fokuset på mat blir ekstra stort, sier Lundestad.
 
- Er det noe man som pårørende kan gjøre for å ikke forverre situasjonen ytterligere? 
 
- Jeg vil anbefale familie og venner å prøve og oppføre seg så normalt som mulig, men samtidig ha forståelse for at dette er en vanskelig tid når man har en spiseforstyrrelse, sier Lundestad.

- Å kommentere utseende er ikke bra

Kristine Aure understreker at det er vanskelig å komme med veldig generelle råd om hvordan man som pårørende skal oppføre seg. Hun forteller at det er lett å isolere seg og unngå det sosiale. Særlig dersom maten alltid skal bli et tema. Eller hvordan du ser ut.

- Å kommentere utseende er ikke bra. Det bør ikke venner og familie gjøre. Det kan også oppleves som ekstra stressende å få utallige oppfordringer om å spise enda en porsjon, sier bloggeren.

Ernæringsfysiologen anbefaler at man legger en plan og forbereder seg på situasjonene som kan oppstå.

- For eksempel kan man forberede seg på spørsmål som kan dukke opp rundt måltidene. Kanskje kan man velge noen dager hvor man prøver å spise den tradisjonelle julematen sammen med familien, mens andre dager hvor man kan velge andre alternativer.

Og for oss rundt, som helst ikke vil trå helt feil - slik som Helene Sandvig følte da hun sa så «godt du ser ut» - til dem som nettopp ikke ville høre noe sånt: er det noen generelle råd som gjelder:

- Unngå fokus på utseende og kropp, både til personen som sliter med en spiseforstyrrelser, men også negative kommentarer om en selv. Prøv å ikke snakk så mye om hvor mye man spiser og hvilken mat man velger under julemiddagen, men at alle skal ta del i måltidet og sitte rundt bordet sammen. Prøv å snakke om andre ting enn mat. Det finnes dessuten også mange andre hyggelige ting man kan gjøre sammen. Gå en skitur, se en film, spille spill eller kort. Gjør hyggelige ting sammen som ikke nødvendigvis trenger å innebære mat, anbefaler Lundestad.

Det er Kristine Aure også enig i. 

- Julen er mer enn bare mat, for oss alle. Hvis du for eksempel har en venninne som sliter, unngå å ta opp problemet under et måltid, men velg heller en annen anledning. Vis at du bryr deg. Det ensomt å slite med en spiseforstyrrelse, og godt å kjenne på at noen ikke har gitt deg opp, sier Aure.

Se mer om:
Til forsiden