Førstehjelp:

Kaja (28) kjente seg støl i brystet. Så falt hun om

- Det var som å delta i sin egen begravelse.

FØRSTEHJELP: Kaja fikk førstehjelp fra kollegene, noe som gjorde at hun etter sykeleiet kunne delta på Holmenkollstafetten. FOTO: Privat
FØRSTEHJELP: Kaja fikk førstehjelp fra kollegene, noe som gjorde at hun etter sykeleiet kunne delta på Holmenkollstafetten. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Mandag 28. november 2022 skulle Kaja Drews (29) delta på en workshop med jobben. Hun var derfor ikke på kontoret, men på et sted i Oslo sentrum. Kaja tok bussen til byen, og møtte kollegene på avtalt sted.

Etter en halvtime kjente Kaja plutselig et ubehag i brystet og på fremsiden av skuldrene, som om hun var støl. Dette syntes hun var rart, for hun hadde da ikke trent brystmuskulaturen.

Kaja levde et aktivt og sunt liv, hun var normalt frisk, røkte ikke, drakk sjelden og lite alkohol, spiste ikke kjøtt, men plantebasert kost og fisk.

Kaja syntes det var ekkelt med følelsen hun hadde i brystet, og klarte ikke å la være å google. På en gul post-it lapp skrev hun opp mobilnummeret til mamma. Kajas foreldre bor i Stavanger. Hun skrev også «muskelsmerter, stram hals, svette hender».

Gikk i gulvet

Noen kolleger på workshopen stusset på at Kaja var så mye på mobilen og var mer stille og alvorlig enn vanlig. Kaja hadde vanskelig for å tro at det kunne være noe så alvorlig som hjerteinfarkt, men tanken streifet henne.

– Jeg var klar over at kvinner kan ha andre symptomer på hjerteinfarkt enn menn, sier Kaja.

Da de ble delt inn i grupper, informerte Kaja gruppen sin om at hun ikke følte seg helt i form, og derfor kanskje kom til å gå ut av rommet en stund. Det siste Kaja ville var å være til bry, likevel spurte hun om de kunne ta en pause, selv om det ikke var lenge til den planlagte lunsjen klokka elleve.

– Dette virket sikkert rart for de andre, og var veldig ulikt meg. Men jeg var nødt til å finne en måte å hente meg inn på. Jeg gikk inn på toalettet og prøvde å tøye skuldre og bryst for å bli kvitt smertene. Da ble jeg svimmel, og satt en stund med hodet mellom beina, sier Kaja.

Så prøvde hun å ta seg sammen, før hun gikk tilbake til workshoprommet. På vei fra toalettet tilbake til de andre, hentet Kaja seg en tekopp. Hun gikk gjennom en glassgang, og kunne derfor sees fra flere rom utenfor.

Men hun kom aldri tilbake til gruppen, Kaja besvimte og gikk i gulvet der tekoppen knuste.

- Vi er ikke små menn

– Jeg vil på ingen måte skremme noen. Det som hendte meg, skjer heldigvis svært sjelden. Men alle kan komme borti noen, eller selv ha behov for helsehjelp, en eller annen gang, et eller annet sted. Da er det viktig å vite hva man skal gjøre, sier Kaja.

Hun legger vekt på at kvinner og menn er forskjellige. Kvinner er ikke små kopier av menn, de har sin egen biologi. Som tjenestedesigner er Kaja opptatt av å ivareta ulike brukerbehov. Hun vet at manglende data og kjønnsperspektiver er et problem.

Hvis man ikke kjenner til de «atypiske» symptomene på hjerteinfarkt som kvinner kan oppleve, kan det få fatale konsekvenser. Kaja forteller at nesten alt, fra pianotangenter til hvordan vi måker snø, er designet for menn.

– I boken «Invisible Women» belyser Caroline Criado-Perez hvordan mye av alt som designes tar utgangspunkt i gjennomsnittsmannen, både når det gjelder utvikling av hjelpemidler og forskning på sykdommer, sier Kaja.

– Vi kvinner har stort sett vært usynlige og underrepresenterte. Det er på høy tid med likestilling også her.

Kaja utdyper:

– Og jeg hadde flaks midt i uflaksen. Da jeg selv ble rammet, visste kollegene mine hva de skulle gjøre. Deres kunnskap, og det at jeg raskt fikk livreddende førstehjelp, behandling av ambulansepersonell og på sykehus, gjør at jeg sitter her i dag. Dessuten har jeg fått enormt god støtte til rehabiliteringen, både fysisk og mentalt. Alt dette har gjort meg frisk og sterk igjen, og jeg er svært takknemlig.

I all hast noterte Kaja ned symptomene hun følte den moregenen. FOTO: Privat
I all hast noterte Kaja ned symptomene hun følte den moregenen. FOTO: Privat Vis mer

Det skjedde likevel

Hva skjedde så med Kaja som hadde falt om? Heldigvis: Noen så hendelsen, andre hørte braket, og kolleger og andre i lokalet styrtet til for å hjelpe. Resten av hendelsesforløpet husker ikke Kaja noe som helst av, det har hun fått gjenfortalt.

Kollegene visste ikke at de nå var vitne til et hjerteinfarkt. De første som så Kaja, mistenkte epilepsianfall og hun ble lagt i stabilt sideleie. Da sluttet hun å puste. Det ble satt i gang hjerte-lunge redning, HLR, og en av kollegene, som hadde trent mye på førstehjelp i Forsvaret, overtok. En annen ringte 113. Noen løp for å hente hjertestarteren, som de visste befant seg i bygget.

Kaja fikk pusten tilbake, før den forsvant igjen. Dette skjedde flere ganger. Da kollegene kom med hjertestarteren, kom også ambulansearbeiderne og overtok. De ga Kaja to støt, hun våknet og ambulansen kjørte med blålys og ulende sirener til Ullevål sykehus.

I etterkant forsto Kaja hvor engstelige kollegene var. De fortalte at de var glade de hadde hørt henne hoste da hun ble båret ut, og tolket det som et godt tegn.

KOLLEGA: Sammen med sin gode kollega Kristoffer Karlsen. FOTO: Privat
KOLLEGA: Sammen med sin gode kollega Kristoffer Karlsen. FOTO: Privat Vis mer

– Det var som om jeg døde

Da Kaja forteller videre om de neste dagene, er det med tykk stemme og mange pauser. Det er fremdeles emosjonelt å snakke om hvor nær hun var døden, hvor redde familie, kolleger og venner var, og hvor heldig hun var som ikke hadde besvimt alene inne på toalettet.

– Jeg innså nok ikke helt alvoret med en gang, og gråt først da jeg så andres reaksjoner. Broren min, som også bor i Oslo, var en av de første som kom. Mamma og pappa kom så fort de kunne, de hadde jo lang reisevei, sier Kaja.

– Da en lege fortalte meg hva som hadde skjedd; hjerteinfarkt med påfølgende stans, ble også jeg satt litt ut.

Kaja ler innimellom, og forteller at hun mente hun hadde hatt nok, da hun nettopp var friskmeldt etter sin andre korsbåndoperasjon, noe som gjorde at hun ikke fikk hadde fått trent på lenge. At hun skulle avslutte året med hjerteinfarkt, føltes uvirkelig.

Hun hadde mye besøk på sykehuset og følte seg godt ivaretatt. Kolleger kom og gjenfortalte hva de hadde opplevd. Til og med ambulansearbeiderne kom på besøk. De skrøt av hvordan kollegene hadde gjort alt riktig for å redde Kajas liv.

– Det var sterkt, men også fint å få høre alt, slik at jeg fikk satt sammen alle brikkene i puslespillet. Samtidig var det nesten som å se sin egen begravelse, for det var så mange som kom og fortalte at de var glade i meg, sier Kaja rørt.

Hun fikk operert inn en stent, fikk medisiner, og begynte opptreningen så snart hun kunne.

– Det ble heldigvis en raskere opptrening enn den jeg hadde etter korsbåndskadene. Men dette er den viktigste treningen jeg har gjort i hele mitt liv, sier Kaja.

OPPTRENING: Kaja fikk god opptrening etter infarktet, her tar hun belastningstest. FOTO: Privat
OPPTRENING: Kaja fikk god opptrening etter infarktet, her tar hun belastningstest. FOTO: Privat Vis mer

Yngst på rehabilitering

Kaja tok tidlig juleferie det året, og reiste til foreldrene i Stavanger da hun ble utskrevet fra sykehuset. Hun fikk tilbud om å være med på et tre måneders hjerteopptreningsprogram ved Nimi, og Kaja gledet seg til å komme i gang på nyåret. I mellomtiden var hun en ivrig, digital deltaker på hjertehabiliteringen til Ullevål.

– Da jeg var tilbake i Oslo i januar 2023, dro jeg på treningen og fikk møte de andre. Jeg var yngst, og mange lurte nok på hvorfor jeg var der. Samholdet var godt, og det var fint å kunne snakke med andre med tilsvarende opplevelse, i tillegg til å tørre å få opp pulsen i trygge rammer, sier Kaja.

Nimi (Norsk idrettsmedisinsk institutt) er et av landets fremste private kompetansemiljø innen muskel og skjelett. Kaja ble henvist direkte fra Ullevål sykehus, men hun vet det er mange som ikke får denne muligheten, noe hun synes er trist.

– Flere av oss fortsatte å trene sammen etter at vi egentlig var ferdige med opplegget på Nimi, og noen av oss har også deltatt på flere løp. Mitt aller første løp var «Ti for Grete», og jeg var ganske stolt da jeg klarte å gjennomføre, sier Kaja.

– Vi kaller oss for «Nimi Hjerteknuserne», og jeg kan ikke få skrytt nok av denne gjengen. Det har blitt treninger, løp og ikke minst gode samtaler. Vi forstår hverandre på en helt spesiell måte, uten lange forklaringer. Den mentale biten trenger også omtanke. Det er viktig å ha noen å sparre med, både fagfolk som fysioterapeuter og leger, og vanlige folk som har opplevd en hjertehendelse.

TILBAKE: Kaja etter det første løpet hun gjennomførte etter infarktet. FOTO: Privat
TILBAKE: Kaja etter det første løpet hun gjennomførte etter infarktet. FOTO: Privat Vis mer

En oppfordring til arbeidsgivere

På bakgrunn av sin egen historie, oppfordrer Kaja andre til å være forberedt, i tilfelle noe lignende skulle skje. Verdifulle sekunder og minutter kan gå tapt, hvis ingen vet hva de skal gjøre eller ikke klarer å foreta seg noe når en person faller livløs om.

– Jeg vil oppfordre andre arbeidsgivere til å gjøre som på min arbeidsplass. Her er de proaktive, holder kurs og har skaffet flere hjertestartere. Ansatte er ivrige etter å lære, og den tryggheten det gir at alle kan det mest nødvendige av førstehjelp, utløser en god følelse og et enda bedre samhold på arbeidsplassen. Vi bryr oss om hverandre og kan stille opp hvis noe skulle skje, sier Kaja.

– Dersom alle som leser dette tar kontakt med sin egen arbeidsgiver og deltar på et førstehjelpskurs, kan vi alle være med på å redde liv. Kunnskap gir trygghet, og jeg tror mange lar være å gjøre noe fordi de er redde for å gjøre noe galt. Det viktigste er å gjøre noe.

Selv blir Kaja fulgt nøye opp av leger. Etter å ha vært 100 prosent sykmeldt en periode, kom hun gradvis tilbake til jobb. Hun har lært å være mer tålmodig og ta vare på seg selv underveis.

– Prosessen har vært lærerik, og for meg endte alt bra, takket være snartenkte kolleger, ambulansepersonell og leger, sier Kaja.

– Jeg har i dag ingen begrensninger, og kan løpe og trene så mye jeg vil. Jeg vet at det ikke er en selvfølge. Derfor er det så viktig for meg å bidra til at vi alle vet hva vi skal gjøre, hvis en tilsvarende situasjon skulle oppstå. Førstehjelpskurs på arbeidsplassen er en god begynnelse for både arbeidsgivere og ansatte. Og vit hvor du finner nærmeste hjertestarter!

– Mange snakker om livsstilssykdommer, og mye kan man styre eller i hvert fall påvirke selv. Jeg er imidlertid beviset på at også de med sunn livsstil kan bli rammet, sier Kaja.

– Noen av oss har bare uflaks. Vi må akseptere at vi ikke kan ha kontroll på alt, og gjøre det vi kan for å være forberedt hvis en uventet situasjon skulle oppstå.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet