Norge på langs

Kaja (35) prøvde å drikke vekk skammen

- Hver gang jeg våknet med fylleangst ble alt bare verre.

NORGE PÅ LANGS: – Det bare kom til meg der og da, mens jeg så filme, at en sånn tur ville jeg også ta, sier Kaja. FOTO: Privat
NORGE PÅ LANGS: – Det bare kom til meg der og da, mens jeg så filme, at en sånn tur ville jeg også ta, sier Kaja. FOTO: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

– Selvfølelsen var på bånn og jeg opplevde at skam fra fortiden kom opp, sier Kaja Eline Devos.

– Jeg brukte alkohol i helgene, for å flykte fra en virkelighet jeg ikke klarte å stå i. Men hver gang jeg våknet med fylleangst ble alt bare verre. Jeg valgte bort alkoholen, men søkte fortsatt etter noe som kunne gi meg indre ro.

Først da hun så filmen, bygget på boka «Wild» av forfatter Cheryl Strayed, skjedde det noe. Filmen viser hvordan hovedpersonen tar et oppgjør med livet sitt, ved å legge ut på en strabasiøs fottur alene i Pacific Crest Tail i USA.

– Det bare kom til meg der og da; en sånn tur ville jeg også ta, sier Kaja, før hun begynner å fortelle om utfordringer hun møtte allerede fra barndommen.

Ble mobbet gjennom hele barneskolen

Kaja forteller om en trygg og kjærlig familie, hun vokste opp i Asker med natur og sjø i umiddelbar nærhet. Barna hadde mange fine lekeplasser, og alt var fint frem til skolestart.

Kaja snakker med KKs journalist på telefon fra Flatdal i Telemark, der hun nå bor med sin mann. Saken ble først omtalt i avisa Varden.

– Jeg ble mobbet gjennom hele barneskolen, både fysisk og psykisk, noe som selvsagt gikk inn på meg.

– Mobberne fant mye galt med meg; jeg var tynn, høy, stygg og så ut som en gutt. I tillegg til ordene som haglet mot meg, ble dytting og slag daglig kost.

Kaja sier det var mye mobbing i miljøet, og hun tror det ble gjort halvhjertede forsøk på å få stoppet dette. Men mobbingen fortsatte, og Kaja lærte seg å spille tøff. Hun tok i bruk alle forsvarsmekanismer, og lot som om hun ikke brydde seg, uansett hvor vondt det gjorde.

Redningen var hele veien musikk. Kaja sang i kor, der var hun i et trygt og godt miljø, jentene hadde felles interesse for sang og musikk, og Kaja klarte å bygge opp litt og litt selvtillit.

– Det ble også bedre på ungdomsskolen, da skolen vi egentlig skulle begynt på ikke var ferdig, og vi ble plassert på en annen skole.

– Da vi skulle flyttes til den nye skolen, valgte jeg å bli der jeg var, og alle mobberne forsvant. Jeg var så vant til å bli trampet på at jeg fremdeles hadde liten tro på meg selv, men nå slapp jeg å gå i forsvar hele tiden, selv om forsvarsmuren alltid var der.

– Jeg visste plutselig at min indre reise skulle foregå mens jeg gikk Norge på langs, sier Kaja om øyeblikket hun skjønte at hun måtte gå på tur. Her med myggnett i Finnmark. FOTO: Privat
– Jeg visste plutselig at min indre reise skulle foregå mens jeg gikk Norge på langs, sier Kaja om øyeblikket hun skjønte at hun måtte gå på tur. Her med myggnett i Finnmark. FOTO: Privat Vis mer

Mange år i Forsvaret

På videregående begynte Kaja å drikke. Hun hadde valgt musikk, dans og drama, som i utgangspunktet var lidenskapen hennes, men det var ikke nok. Hun startet som de fleste andre med litt festing i helgene, og alkohol ble den medisinen hun trodde hun trengte for å flykte fra virkeligheten. Hun spilte kul og tøff, turte aldri å vise den sårbare siden av seg selv, men ble verdensmester i å ta på seg masker.

At flere kunne være like sårbare som hun selv var, og også levde bak masker, tenkte hun ikke på. Hun ønsket bare å være som de andre, tilsynelatende vellykkete jentene.

– Jeg følte at jeg måtte bevise at jeg var noe, og etter førstegangstjenesten i militæret, begynte jeg i Innsatsstyrken. Jeg tenkte det måtte passe for meg, som alltid var blitt sett på som en guttejente.

Kaja følte imidlertid at hun var en dårligere soldat enn gutta, og gjorde alt for å bevise det motsatte. Ikke alle mannfolka var like begeistret for å ha kvinner i førstegangstjenste. Kommentarene haglet, og Kaja opplevde trakassering. Hun poengterer at det også var mange flotte og greie menn i Forsvaret, som behandlet kvinnene som likeverdige medsoldater. Men til slutt orket ikke Kaja å prøve å bevise for seg selv og andre at hun hadde en egenverdi.

– Knekken jeg fikk i barndommen, gjorde nok sitt til at jeg tok meg ekstra nær av ekle kommentarer. Jeg var i Forsvaret fra jeg var 19 til 25 år, og hadde i tillegg vanlig jobb de årene jeg var i Innsatsstyrken. Repetisjonsøvelsene varte en uke hver gang, vanligvis fire ganger i året. Jeg fortsatte drikkemønsteret disse årene, sier Kaja ærlig.

– Men det var ikke et sånt liv jeg ønsket å leve, og jeg begynte å prøve å se innover i meg selv, i stedet for hele tiden å flykte. Jeg studerte fotografi, to år i Trondheim og ett år i Dublin, og var ferdig utdannet sommeren 2015. Jeg hadde da helt sluttet å drikke.

MENTAL TRENING: Før Kaja la ut på langtur, fikk hun hjelp av en mentor for å skaffe seg de riktige mentale verktøyene. FOTO: Privat
MENTAL TRENING: Før Kaja la ut på langtur, fikk hun hjelp av en mentor for å skaffe seg de riktige mentale verktøyene. FOTO: Privat Vis mer

Filmen ble vendepunktet

Kaja klarte fremdeles ikke å finne noe som kunne gi henne den indre roen hun lengtet etter. Inntil hun så filmen «Wild». Hun kjente seg igjen i kvinnen som hadde hovedrollen i filmen, og hennes destruktive adferd trigget noe hos Kaja.

– Det ble tent en ild i meg, jeg ville også gå langt alene. Jeg visste plutselig at min indre reise skulle foregå mens jeg gikk Norge på langs, sier Kaja.

– Jeg tok ideen om langturen med meg videre. Et frø var sådd, og jeg var fast bestemt på at turen skulle gjennomføres. Jeg var også klar over at det ville kreve mye planlegging.

Etter at bestemmelsen var tatt, fikk Kaja en indre ro, men samtidig et driv til å komme videre. Ikke for å flykte, men for å kvitte seg med det vonde fra fortiden og lære seg å tilgi. Filmen ble vendepunktet, etter at Kaja så den, begynte ting å skje.

En venninne kom på besøk og fortalte at hun skulle til Kina og lære kampsport.

– Da kjente jeg at det hadde jeg også lyst til. Jeg hadde aldri drevet med noen form for kampsport, men visste jeg måtte dra, sier Kaja, som kjøpte billett og reiste.

Skolen de bodde på var veldig kald, så de ble flyttet over til en annen skole. Der var også Simon fra Belgia, han hadde vært i Kina i åtte måneder.

– Kjemien stemte fra første stund, og da jeg forlot Kina etter fire måneder, hadde vi bestemt oss for å flytte sammen i Danmark. Landet ble valgt fordi Simons mor er dansk.

Kaja forteller at Simon var veldig støttende når det gjaldt turen hun ville gå. Han forsto at Kaja måtte bli glad i seg selv, før hun kunne være noe for andre. Mens de bodde i Danmark, ble turen planlagt. Kaja måtte tenke nøye over hva hun skulle bære med seg av utstyr og mat, hvilke utfordringer hun kunne møte og ikke minst hvilken rute hun skulle velge.

– Jeg skaffet meg så mye input som mulig, ved å snakke med andre, lese blogger og bøker. Dessuten fikk jeg hjelp av en mentor, slik at de riktige og viktige mentale verktøyene også var på plass, sier Kaja.

Hun tok fly til Honningsvåg og buss til Nordkapp, der hun startet turen 28. juni 2017.

DRAMA: Turen var ikke uten dramatikk, Kaja gikk seg vill, hun falt i en elv, og hun vandret i mange timer uten mobildekning. FOTO: Privat
DRAMA: Turen var ikke uten dramatikk, Kaja gikk seg vill, hun falt i en elv, og hun vandret i mange timer uten mobildekning. FOTO: Privat Vis mer

When you know better, do better

– Intensjonen med turen var å finne ut hva jeg bar på og hva som trigget meg; tanker som jeg i hverdagen hadde lett for å skyve bort, men som jeg på en tur som tok fire måneder hadde god tid til å fundere på, sier Kaja.

– Jeg tok et bevisst valg om å prosessere skam og en tung fortid, for å komme videre i livet på en god måte.

Hun forklarer at selv om det noen ganger var forferdelig å lytte til sine egne tanker, hadde hun bestemt seg for å gjøre det. Det kom tunge og vonde følelser, skam og skyld og mer ufarlige tanker.

Turen var heller ikke uten dramatikk, Kaja gikk seg vill, hun falt i en elv, og hun vandret i mange timer uten mobildekning. Hun innrømmer at hun kanskje hadde avsluttet turen og ringt etter et helikopter hvis hun hadde hatt dekning, men er takknemlig for at hun klarte å gjennomføre.

Hun fikk en ny innsikt i seg selv, sine tanker, evner og egenskaper, langt borte fra hverdagens distraksjoner. Hun oppdaget at hun var kapabel til å finne løsninger på utfordringer som oppsto der og da.

– Det aller viktigste var å forstå hva tilgivelse er, og å tilgi både meg selv og andre. Jeg var ikke den lille jenta mer, og kanskje ikke mobberne visste hvor vondt de gjorde meg. Jeg ville ikke være et offer, sier Kaja.

Ved å våge å kjenne på følelsene, og erkjenne at hun verken var jenta som ble mobbet eller den unge kvinnen som drakk for mye, klarte Kaja å kvitte seg med skam og andre negative følelser. Hun var ikke fortiden sin, hun kunne velge hvordan hun ville bruke fremtiden. Hun sluttet å bære nag til de som tidligere hadde såret henne.

Kaja henviser til et sitat av Maya Angelou:

«Do the best you can until you know better. Then, when you know better, do better.»

– Jeg har gjort så godt jeg kunne. Nå vet jeg mer, og kan gjøre ting annerledes, sier Kaja.

Hun la ut videoer, bilder og blogginnlegg mens hun gikk. Penger hadde hun ikke for mye av, og stort sett sov hun i telt, uansett vær.

– Jeg ble mange ganger rørt da helt ukjente mennesker, som fulgte meg på sosiale medier, vippset meg penger til en overnatting på Turistforeningens hytter eller til å kjøpe meg en sjokolade. Noen inviterte meg til og med hjem, så jeg kunne få en skikkelig dusj og sove i en god seng, sier Kaja.

Ekstra hyggelig var det da Simon kom kjørende med sin van til Trøndelag. Om dagen vandret Kaja, om kvelden var hun sammen med Simon. Hun hadde gått mye ned i vekt, og det var godt å få omsorg, bli servert god og næringsrik mat og være sammen med Simon et par uker. En kveld gikk han også ned på kne og fridde, og Kaja svarte med et jublende ja.

– Disse kveldene med Simon ga meg nytt mot både fysisk og psykisk, sier Kaja, som kom til Lindesnes fyr 24. oktober 2017, i pøsende regn.

– Den fysiske turen var ferdig der, men ikke min indre reise.

I MÅL: Da Kaja nådde Lindesnes var hun i mål fysisk, men ikke mentalt. FOTO: Privat
I MÅL: Da Kaja nådde Lindesnes var hun i mål fysisk, men ikke mentalt. FOTO: Privat Vis mer

Kunsten å være sårbar

Kaja og Simon flyttet til Flatdal, der de sammen drømmer om å skape en onlinebusiness de kan leve av. Kaja sier hun ville følt seg fanget i en 09-16 jobb på et kontor, og vet nå at hun higer etter frihet. Hun har holdt foredrag om reisen sin, hun velger å være dønn ærlig og vise sårbarheten sin, og har fått positive tilbakemeldinger.

– Jeg kaller foredraget «Kunsten å være sårbar», og det er en spesiell følelse å blottlegge sjela si på den måten. Men ifølge tilbakemeldingene, gir mye av det jeg snakker om gjenklang hos tilhørerne, sier Kaja.

Hun forteller at de indre prosessene fremdeles foregår, og at alle masker er kastet. Behovet for alkohol er også fraværende. Hun trenger ingen hvite løgner lenger, hun tør å si nei og hun velger selv sine egne grenser. Kaja er seg selv, ikke den personen hun tror andre vil hun skal være, og det er en stor lettelse.

I tillegg til foredrag, er også et bokprosjekt på trappene, og Kaja har mange følgere på Instagram @kajaaeline, hjemmesiden Kajaaeline.com og andre sosiale medier. En del av ekteparets fremtid kan gjerne være å hjelpe andre som ønsker tilsvarende turer som den Kaja gikk. De er åpne for flere typer oppdrag.

Til slutt røper Kaja at hun har en helt spesiell drøm; hun ønsker å gå en annen lang tur alene.

– Planen er å gå 450 mil på den kinesiske mur i 2025. Tidligere ville noe sånt vært helt utenkelig, men jeg har fått troen på meg selv og tør å møte utfordringer på alle plan, sårbar og uten maske, avslutter Kaja.

Video: NRK Vis mer

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet