TikTok er en trendmaskin, på godt og på vondt. Det kommer stadig nytt fra platformen med en milliard brukere – og det går i alt fra livreddende tips og triks til matlaging og styling.
De siste månedene har begrepene «girl math» og «girl dinner» gått viralt, og fått skikkelig fotfeste både på TikTok og på Instagram. Begge bunner de i humor, men med viral effekt er det flere som har ropt varsko.
Er begrepene fordummende mot jenter, eller bidrar de til å gjøre det «søtt å være dum»? Demonstrerer de usunne måltidstandarder som kan trigge spiseforstyrrelser?
Glemmer aldri øyeblikket etter ektemannen kom inn døra fra løpetur: - Som lyn fra klar himmel
En brytning
Sosiolog og førsteemanuensis ved Nord Universitet, Ann-Torill Tørrisplass, påpeker at all generalisering kan ha negative konsekvenser – men ser først og fremst en form for selvsikkerhet i disse trendene.
– Dette gjøres jo av jenter om jenter på en måte som kan være styrkende. Man kan jo egentlig bare kan gjøre narr av seg selv når man er litt sikker på seg selv, sier Tørrisplass til KK.
Silje Sønsterud Olsen, seniorrådgiver i spiseforstyrrelsesforeningen Spisfo, oppfatter trendene som først og fremst humoristiske og relaterbare erkjennelser fra moderne kvinner.
– Jeg oppfatter trendene som en brytning i kjønnsrollene og en modernisering av kvinnerollen egentlig: vi bruker ikke så mye tid hjemme lenger, og kvinner har ikke tid til eller bryr seg om å lage middag alltid, påpeker Sønsterud Olsen.
- Jeg er så mentalt sliten, sa Caroline til legen. Så fikk hun et tips som endret livet
Har trenden endret retning?
Trendene er enkelt forklart. «Girl dinner» kom først ut – og refererer humoristisk til det å sette sammen en kanskje noe slurvete middag av noe man synes er digg og lettvint, istedenfor å svinge seg på kjøkkenet og lage en «ordentlig middag». Hvem sier at ikke litt kjeks, frukt og ost er en fungerende middag? Eller hvorfor ikke en pose popcorn? Mange kan åpenbart kjenne seg igjen.
Ut av dette, kom «girl math», som gjør noe humoristisk ut av det å legitimere egen pengebruk på, vel, alle andre måter enn logisk, matematisk vis.
Spontanshopper du en ny kåpe på halv pris, som før kostet 1000 kr, har du jo tjent 500 kr. Og dersom du synes det er et must å booke deg inn hos neglepleieren hver måned, er det ikke bedre å tenke på det som at neglene dine koster deg 20 kroner dagen? Millioner applauderer girl math.
Dette har fått varsellampene til å lyse hos flere. Det er skrevet en rekke kommentarer og artikler om girl-logikken og det potensielle budskapet trendene sender ut.
«Det er 2023 og våre yngste, og den liksom mest woke generasjonen av kvinner, deler hva de spiser til middag – og noen av eksemplene ser mer ut som snacks til småbarn enn måltider ment for voksne kvinner», skriver The New York Post. De kaller det urovekkende at dette er kvinners «idealmiddag».
De mener også at trenden har endret retning – og at det for mange nå handler om å vise frem hvor lite man spiser til middag. En boks Cola Zero eller en maisboks er eksempler på ting som har blitt delt og stemplet som girl dinner.
Ifølge New York Post, er også trendens respons like urovekkende. «Unge kvinner kommenterer ikke bekymret på det faktum at noen kan tenke seg at et glass brus kan være nok til middag», skriver de.
Overrasker med sjeldent bilde
– Viser unge jenters posisjon
Sosiolog Ann-Torill Tørrisplass mener derimot at humoren og ironien i trendene er godt bevart – og at det er viktig hvem som står bak trenden.
– Jeg har tenkt litt frem og tilbake om denne trenden, men om man skal se den fra et feministisk ståsted, synes jeg den viser at unge jenter befinner seg i en posisjon hvor de er tryggere, sier Tørrisplass.
– Det er åpenbart at jenter er like flinke i matte som gutter. Jenter går inn og dominerer i skolesystemet, og begynner også å ta igjen på høyere nivå flere steder i samfunnet nå. Sier denne trenden noe om at man befinner seg i en trygg posisjon, at man nå kan tillate seg å tulle med seg selv? fortsetter hun.
Tørrisplass har forsket på nettopp norske jenters forhold til feminisme. Hun kan også fortelle at hun benyttet sjansen til å ta opp trenden i plenum under dagens forelesning på universitetet. Studentene syntes trenden var artig og relaterbar.
– Så var det noen som nevnte at de hadde sett at det også hadde kommet «boy math» – og det var de mer kritisk til. Dette fordi jenter hadde laget dette om gutter, og de opplevde at den var mer negativ og nedlatende. Som for eksempel at hvis en gutt har kjøpt blomster én gang, har han gjort det for resten av livet, det holder for ham, forteller Tørrisplass.
Tørrisplass, og studentene, mener det sentrale med trenden er selvironien som konsekvens av at det er jenter som gjør narr av jenter.
– En selvironi som åpenbart bare kan gjøres med utgangspunkt i at man har kunnskap om at denne matten selvfølgelig ikke er riktig, påpeker hun.
- Jeg fikk helt panikk
Likevel understreker hun at generalisering gjerne er uheldig. Og disse trendene generaliserer jo tross alt halve den yngre befolkningen.
– Dette kan gi litt ubehag, og man kan begynne å lure på konsekvensene – eksempelvis at jenter blir forstått som at de ikke kan matte? All type generalisering er i utgangspunktet noe som kan ha negative konsekvenser, sier hun.
Som en parallell, kan hun kommentere på den velkjente etiketten «flink pike».
– Flink pike-begrepet er langt mer provoserende om jeg skal være ærlig! Jeg synes også det er kjønnet på en langt mer bekymringsfull måte en denne TikTok-trenden, mener hun.
– Det sies heller ikke alltid av kvinner eller jenter om kvinner og jenter – snarere tvert imot. Det er nedlatende om det å jobbe hardt. Vi alle jobber og står på, og blir kanskje både slitne og utbrente, men det er bare jenter og kvinner som er «flinke piker». «Flink gutt»-syndrom har vi ikke hørt om, påpeker Tørrisplass.
Nettet koker av Amunds drikkeflaske
– Dette er det viktig at vi snakker om og kritiserer
Det ser ut til at den aller sterkeste kritikken rettet mot girl-trenden, rettes mot å promotere eller trendy-gjøre små mengder mat og næring, samt spiseforstyrrelser.
Silje Sønsterud Olsen, seniorrådgiver i spiseforstyrrelsesforeningen Spisfo, mener de som kritiserer trenden er de som tar den på fullt alvor.
– Det er masse selvironi her, og det lurer jeg på om er litt misforstått! Min forståelse av «girl dinner» er at du har lite tid, ikke orker noe fancy eller stort, så du spiser noe enkelt og raskt. Sånn sett har jeg ikke problematisert det i stor grad, slår hun fast.
– Men jeg ser jo at noen fremstiller dette som et veldig begrenset, restriktivt måltid. Det mener jeg er en misforståelse av hva «girl dinner» er, sier Sønsterud Olsen.
For det mener hun nemlig er en ganske annen debatt. Og den vil hun mer enn gjerne at vi tar – men det handler lite om «girl dinner».
– Da må vi heller kritisere dette med restriktiv spising. Hvis man presenterer «girl dinner» som restriktivt, handler det egentlig om en annen tematikk – spiseforstyrret adferd og et vanskelig forhold til mat. Dette er dessverre innhold som ofte legges ut i sosiale medier, og som mange er veldig opptatt av, sier Sønsterud Olsen.
Åpner opp om sykdom
Hun forteller at det verste og mest ekstreme utfallet av det å dele et restriktivt kosthold i sosiale medier, er såkalt Pro-Ana-innhold, altså pro anorexic. Hun minner om at mange med spiseforstyrrelser i ulike grader oppsøker svar i sosiale medier – som for eksempel hva er ja-mat og nei-mat, hvor mye og hva spiser influencere og kjente profiler på en dag?
– Jeg vil mye heller at vi løfter debatten dit, for det er et problem, sier hun.
Innhold som er Pro-Ana faller inn under selvskading og triggende innhold, og skal bli fanget opp og slettet. Derfor påpeker Sønsterud Olsen at det kan tenkes at noen benytter en uskyldig og populær hashtag som girl dinner, for å dele dette innholdet.
– Men da må vi heller snakke om det, heller enn denne litt banale kritikken av disse trendene. Det blir litt tullete, skal jeg være helt ærlig. Jeg har dårlig tid selv, jeg – det er hverdagen, det. Den er realistisk og ufjong, slår Sønsterud Olsen fast.
– Disse tingene er mye større problem enn den selvironiske innholdsproduksjonen jeg oppfatter «girl dinner» som, legger hun til.
- Jeg er verdens heldigste mann
Når det gjelder «girl math», mener hun kritikken snarere bunner i et ønske om å misforstå.
– Dette faller inn under stereotypiske holdninger til kvinner. Det er da ikke noe forskningsmessig som viser at kvinner er mer uforsiktige med økonimien enn menn. Denne kritikken blir som å blåse liv i flammen under den myten, mener hun.
Også Sønsterud Olsen, kan hylle feministiske og styrkende sider ved girl-trendene. De sier noe om tiden vi lever i.
– Jeg oppfatter også trendene som en brytning i kjønnsrollene. En modernisering av kvinnerollen egentlig: vi bruker ikke så mye tid hjemme lenger, og kvinner har ikke tid til eller bryr seg ikke om å lage middag alltid, påpeker hun.
Bildet av moderne, hektiske kvinner som unner seg noe digg snacks til middag istedenfor å prestere på kjøkkenet, kan også være å gi fingeren til presset om å skulle være flink.
– Det er vel en motreaksjon på det å hele tiden skulle være presentert som flink. Disse trendene viser: «Jeg er ikke perfekt, jeg er gjennomsnittlig». Det å vite at vi mennesker ikke er perfekte, er et bra tiltak for å gjøre livet mer tålelig, sier Sønsterud Olsen.
– Disse humortrendene her synes jeg har mange positive sider ved seg, legger hun til.
- Må dilte litt etter
