KREVENDE: Kari forteller at det ikke bare er enkelt å skulle leve i seks måneder hvor alle omgivelser føles helt nye. Man kommer til et fremmed land, man skal spise fremmed mat, man bor veldig enkelt sammen med kollegene - 24 timer i døgnet. Man arbeider lange dager og arbeidet er intenst. FOTO: Privat
KREVENDE: Kari forteller at det ikke bare er enkelt å skulle leve i seks måneder hvor alle omgivelser føles helt nye. Man kommer til et fremmed land, man skal spise fremmed mat, man bor veldig enkelt sammen med kollegene - 24 timer i døgnet. Man arbeider lange dager og arbeidet er intenst. FOTO: Privat Vis mer

Leger uten grenser

Kari (50) sa opp hotelljobben. Et år senere landet hun i Sør-Sudan

- Flyplassen var totalt kaotisk. Jeg skjønte med en gang at dette var et sted jeg ville bli frarøvet friheten min.

- Fra en dag til en annen bestemte jeg meg for å gå til min nærmeste sjef og si opp - uten noen konkrete planer eller ideer for fremtiden. Det er jo litt rart å gjøre det, men det var et eller annet i meg som skjedde.

Det forteller Kari Rieth (50), som den dagen i 2015 da hun sa farvel til en spennende jobb hvor hun driftet tre hoteller og drev med coaching av ledere. Planen var å reise helt alene til Nepal for å gå i fjellene - og finne ut hva hun ville med livet.

- Jeg har alltid elsket å reise og utforske ting, men jeg husker jeg begynte å lure på om det var 40-årskrisa som kom litt for seint, ler hun.

I Nepal ble hun i to måneder, og dagene bestod av grytidlige morgener, lange gåturer og tidlige kvelder. Hun lette og lette etter noe som ga mening for henne, men fant ikke svaret.

Tragisk hendelse

Kun noen dager etter at hun var tilbake i Norge igjen, skjedde noe forferdelig. 25. april 2015 brøt det ut et jordskjelv i Nepal, og over 7000 mennesker mistet livet. Dette er det kraftigste jordskjelvet som er målt i landet siden 1934.

- Det var så fryktelig. Jeg hadde fått mange venner der, og jeg visste ikke om de lenger levde eller var begravde. I disse landene strever de så fælt og har så lite, og så er det akkurat de som har minst som skal bli berørt? Jeg følte det var så urettferdig, sier Kari.

I affekt startet den da 45 år gamle kvinnen raskt en innsamlingsaksjon for å hjelpe innbyggerne i landet etter tragedien, noe som i ettertid skulle vise seg å bli første steg inn i noe større - hun ville i fremtiden være med på å gjøre en forskjell for folket.

- Jeg tror det var den dagen jeg gikk fra å være norsk til å bli verdensborger, sier Kari.

LES OGSÅ: – Jeg er ingen eventyrer, men en realist som vil bruke livet på å jobbe med en tydelig mening. Vi redder ikke verden. Men vi redder noen.

Første oppdrag

Hun hadde alltid beundret Leger uten grenser, og det arbeidet de gjør. Å få jobbe der hadde vært en drøm for Kari helt siden hun var ung, men hun hadde alltid bare skrinlagt drømmen fordi hun trodde hun trengte en medisinsk utdannelse for å kunne hjelpe til.

- Men til min store forbauselse kom det frem på et informasjonsmøte at 50 prosent av de som jobber i felt for Leger uten grenser er ikke-medisinske.

Og allerede sju måneder og en hard rekrutteringsprosess senere, var Kari i Sør-Sudan på sitt første oppdrag. Siden det har hun vært i Pakistan, Nigeria og Yemen for Leger uten grenser.

- En annen virkelighet

- Min aller første dag på oppdrag husker jeg godt. Det var veldig varmt i Sør-Sudan, nesten 40 grader. Jeg husker da jeg gikk ut av flyet på flyplassen at varmen slo som en vegg mot meg. En flyplass der nede er heller ikke en flyplass i vår forstand, det var et totalt kaos og jeg skjønte med en gang at dette var et sted jeg ville bli frarøvet litt av friheten min.

Kari drar frem eksempler som høye gjerder med piggtråd utenfor huset de bodde i, bilen måtte rygges inn i garasjen for at den skal kunne kjøres fort ut igjen og hun kunne aldri gå fritt eller alene utendørs.

Det er heller ikke bare enkelt å skulle leve i 6 måneder hvor alle omgivelser føles helt nye. Man kommer til et fremmed land, man skal spise fremmed mat, man bor veldig enkelt sammen med kollegene, 24 timer i døgnet. Du arbeider lange dager og arbeidet er intenst, forteller Kari.

- Når folk er stressa og slitne så er det ikke alltid at de mest flatterende sidene kommer til syne. Da blir det ekstra viktig å ta frem den tålmodige og empatiske siden av seg selv.

- I tillegg er man nødt til å sette deg inn i den kulturen man er i. I Yemen var det for eksempel en moské som nærmeste nabo, og hver morgen klokken 05 kom høye bønnerop ut fra høyttalerne. Det er også en del av det å være i felt. Eller det å ta på seg en lang, svart kjole med lange armer og hijab i 40 varmegrader, spise med hendene på bakken og bruke et hull i gulvet som toalett.

RESPEKT: Når Leger uten grenser er ute i felt er det viktig å respektere kulturen i det landet som de arbeider i. Her er Kari på feltoppdrag i Pakistan. FOTO: Privat
RESPEKT: Når Leger uten grenser er ute i felt er det viktig å respektere kulturen i det landet som de arbeider i. Her er Kari på feltoppdrag i Pakistan. FOTO: Privat Vis mer

Brutalt og trist

Hun sier at når man er ute og jobber i felt blir man konfrontert med en helt annen virkelighet. De bildene av underernærte barn, bombenedslag, militærkledde menn og unge gutter med våpen blir en del av hverdagen.

- Det finnes virkelig en verden man ikke helt forstår, men som er så utrolig brutal og trist, sier hun og legger til:

- Samtidig er den vakker, fordi organisasjoner som «Leger uten grenser» gir håp. Den følelsen jeg får når jeg ser et barn som blir frisk igjen etter et kolerautbrudd takket være flinke leger, eller når kvinner som har opplevd det verste av det verste sitter og ler og prater med psykologene - den er ubeskrivelig. Det er fint å jobbe med kolleger som tror på at det nytter. Disse folka går den ekstra mila hver eneste dag, de jobber intenst døgnet rundt - og det uten penger eller prestisje som motivasjon.

En desperasjon

Kari har flere forskjellige oppgaver, og hun må være forberedt på å lære seg nye ting hver dag. Fellesnevneren for arbeidet hun gjør er personalledelse. Hun sørger for at det rekrutteres gode og kompetente medarbeidere. Hun planlegger, koordinerer og budsjetterer. I tillegg tar hun økonomiske beslutninger som gjør at penger fra givere blir brukt på forsvarlig vis.

FOREDRAG: Her holder Kari foredrag for medisinsk personell byen Gwoza i Nigeria. 90 prosent av de som jobber i «Leger uten grenser» er lokalt ansatt. FOTO: Privat
FOREDRAG: Her holder Kari foredrag for medisinsk personell byen Gwoza i Nigeria. 90 prosent av de som jobber i «Leger uten grenser» er lokalt ansatt. FOTO: Privat Vis mer

- Hva er det som har gjort sterkest inntrykk på deg etter de fire oppdragene du har vært på?

- Hvis jeg må trekke frem et spesielt oppdrag, så må jeg nok si at Yemen var både min mest fantastiske og mest grusomme opplevelse. Jeg tror aldri jeg har vært så sint og så lei meg som da jeg var der. Yemen er i krig, det er millioner av mennesker på flukt, helsevesenet ligger brakk og statlige ansatte har ikke fått lønn siden 2016. Det oppdraget gjorde et voldsomt inntrykk - verden er brutalt urettferdig, sier Kari med en tåre i øyekroken.

I Yemen jobbet «Leger uten grenser» cirka 10 km fra frontllinjen. Der drev de akuttmottak, de hadde kirurgi for krigsskadede, fødeavdeling, barneavdeling, underernæringsavdeling og kolerasenter.

LES OGSÅ: Trude Jacobsen opprettet organisasjonen «Dråpen i Havet» i 2015 da hun skulle ned til Hellas for å hjelpe flyktninger

- Du har en konstant følelse av nød og desperasjon i landet, og det som er verst er barna - det er så vondt.

Hun tegner et bilde av en liten, radmager jente som ligger i en seng på underernærtavdelingen.

- En time etter at jeg så henne, døde hun i armene på legen, fordi foreldrene ikke hadde kommet tidsnok til sykehuset. Den kvelden gråt jeg. Jeg gråt på vegne av henne, på vegne av foreldrene og på vegne Yemen - tenk så mange som er i samme situasjon.

Kari trekker frem flere hjerteskjærende historier fra innbyggerne i landet. De som har fortalt at de ofte ligger våken om natten og hører på bombenedslag etter bombenedslag rett utenfor vinduet. De ligger og undrer på hvor lenge de og barna kommer til å leve.

MÅLTID: Å samles rundt et måltid og dele på den maten de har er viktige verdier for folk i Yemen. FOTO: Privat
MÅLTID: Å samles rundt et måltid og dele på den maten de har er viktige verdier for folk i Yemen. FOTO: Privat Vis mer

Føle seg trygg

- Hvordan er det å komme tilbake til Norge igjen etter en sånn tur?

- De første dagene er det nesten litt euforisk, fordi de tingene som egentlig er dagligdagse her blir så store. Det å spise brødskive med gulost og kaviar blir for meg en stor opplevelse. Å gå på butikken og se at det bugner med matvarer gjør meg helt fascinert. Det å stå og dusje lenge i varmt vann føles fantastisk. Spesielt føles frihetsfølelsen så overveldende de første dagene, bare det å komme seg ut i skogen og trekke frisk luft inn i lungene, sier hun.

Mellom hvert oppdrag har hun alt fra én til tre måneder pause hjemme. Da lader hun batteriene og gjør seg klar til neste tur. Å lade batteriene for Kari betyr å gå turer i marka, være med venner og bare det å føle seg trygg.

- I felt er du i konstant støy og beredskap. Bagen står pakket til enhver tid, og man er klar for å flykte om det plutselig skulle smelle. Det å være hjemme helt alene og kjenne på tryggheten er deilig.

Evnen å bry seg

- Nå har du vært på fire oppdrag - hvor går veien videre?

- For meg så har disse årene med leger uten grenser vært svært viktige år av mitt liv. Jeg tenker at jeg har vært utrolig heldig som har fått lov til å være med å bidra, og være med på å gjøre en forskjell. Valget jeg tok i 2015 har lært meg at det er viktig å tørre å bevege seg utenfor komfortsonen. Samtidig så er det viktig for meg å understreke at man ikke trenger å dra til Afrika for å gjøre en forskjell.

Bare det å bry seg om barna sine, om foreldrene sine, om nærmiljøet og ikke minst; miljøet - det mener hun er vel så viktig.

- Egenskapen å bry seg er undervurdert. Jeg tenker også at «Leger uten grenser» er veldig heldige som har så mange givere som bryr seg. Uten givere kunne vi aldri ha hjulpet de som trenger det mest. Før vi avslutter intervjuet vil jeg derfor få sende en personlig hilsen til alle som bidrar. Tusen hjertelig takk for at dere tror på at det nytter, og tusen takk for at dere bryr dere.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: