LEBENSBORN-BARN: Her er Kari 4 år gammel, ingen visste hvor hun kom fra og at hun hadde vært en del av nazistenes forferdelige barneprosjekt.
 Foto: Foto: Privat
LEBENSBORN-BARN: Her er Kari 4 år gammel, ingen visste hvor hun kom fra og at hun hadde vært en del av nazistenes forferdelige barneprosjekt. Foto: Foto: Privat Vis mer

Lebensborn

Kari ble tatt av nazistene som nyfødt

- Jeg var deres eiendel og inngikk i et prosjekt som var helt sykt.

Gjennom hele livet har Kari Rosvall samlet på biter til puslespillet om hvor hun kommer fra. Som ung fikk hun vite at de biologiske foreldrene hennes kom fra Norge og Tyskland. Men først da hun var 64 år, fikk hun vite sannheten om sine første leveår:

Hun var ett av flere tusen barn i nazistenes prosjekt Lebensborn. Hitler ville skape rene, ariske mennesker som skulle befolke Det tredje riket.

– Jeg var bare ti dager gammel da jeg ble fraktet i en eske fra Norge til et barnehjem
i Tyskland, forteller Kari, som nå er 71.

LES OGSÅ: Line lette etter sin biologiske familie i 10 år

BLE ADOPTERT ETTER KRIGEN: Her er Kari med de svenske adoptivforeldrene Valborg og Simon Foto: Foto: Privat
BLE ADOPTERT ETTER KRIGEN: Her er Kari med de svenske adoptivforeldrene Valborg og Simon Foto: Foto: Privat Vis mer

Ble adoptert, men følte seg annerledes

I boken «Barnet från ingenstans» skriver hun sin historie for at flere skal få vite sannheten om barna i Lebensborn-prosjektet – og for å gi de uskyldige barna, som ofte er blitt hardt rammet, oppreisning.

- Mitt første minne er fra når jeg er tre år og bor på et barnehjem utenfor Linköping. En dag skal det komme noen for å titte på oss barna og kanskje velge noen å adoptere. Mannen har de snilleste øynene jeg noen gang har sett, og jeg går bort til ham og setter meg på fanget hans. Han sier at han ikke kommer til å dra fra barnehjemmet uten meg.

Høsten 1947 ble Kari adoptert av landbrukerne Simon og Valborg i Malexander. Hun ble pappas jente og vokste opp i nærkontakt med dyr og natur. Hjemmet var fylt av kjærlighet og trygghet.

Men hun oppdaget tidlig at hun var annerledes. Hun var nemlig ikke svensk statsborger, og ingen visste hvor hun kom fra. Ryktet spredte seg, lærere snakket stygt om henne, og det fantes foreldre som ikke ville at hun skulle leke med barna deres.

Da hun ble voksen, bestemte Kari seg for å finne ut mer om opphavet sitt. Etter å ha tatt kontakt med forskjellige myndigheter, som ikke ville fortelle noe, skrev hun til slutt til Røde Kors.

- En morgen ringte telefonen. Det var en kvinne fra Røde Kors som fortalte at moren min var norsk og faren min tysk. Hun sa også at de hadde ordnet det sånn at jeg kunne få møte moren min i Oslo, forteller Kari, som da var 21 år.

– Det var helt uvirkelig. Jeg kunne ikke ta det til meg og fikk helt sjokk.

LES OGSÅ: Ble adoptert bort mot morens ønske

Møtte endelig moren

Til tross for sjokket bestemte hun seg for å reise til Oslo og møte moren sin, Åse.

– Vi var så like. Det var som å se seg i speilet, bare eldre. Vi hadde samme lyse hår og blå øyne, sier Kari, som beskriver moren sin som elegant og vakker, men også sliten og nervøs.

Kari ble i to uker, men kom aldri riktig nær sin biologiske mor. Åse ville ikke snakke om hvorfor hun hadde gitt fra seg datteren og ikke si noe om hvem faren hennes var. Det eneste hun sa, var «han var ingen snill mann».

Kari innså at moren hennes aldri hadde fortalt noen om henne. Hun ble presentert som en bekjent for de slektningene de møtte.

– I ettertid har jeg forstått at moren min bar på forferdelige minner fra krigen. Kvinner som hadde vært sammen med tyskere, ble veldig stygt behandlet. Jeg opplevde henne som stille og deprimert.

Senere hadde de sporadisk kontakt per brev, noe som etter hvert opphørte. Åse gikk bort et par år før Kari fikk rede på sannheten.

Livet rullet videre for Kari. Hun giftet seg, fikk sønnen Roger, skilte seg og traff sin nåværende mann, Sven. Da han fikk jobb i Irland, flyttet de dit.

– Det var meningen at vi skulle bli der i tre år, men vi trivdes så godt at nå har vi bodd utenfor Dublin i 18 år, sier hun.

LES OGSÅ: Norske Lillian (91) skrev falske kjærlighetbrev og lurte nazistene

Fikk høre om nazistenes barneprosjekt

Under en middag, med den irlandsk-skandinaviske klubben, kom Kari i samtale med en historisk interessert mann som fortalte om Lebensborn-prosjektet. Kari ville vite mer.

FRA NAZISTHJEMMET: Først i voksen alder fikk Kari se et bilde av seg selv som spedbarn. Dette bildet ble tatt da hun bodde på et Lebensborn-hjem. Foto: Foto: Privat
FRA NAZISTHJEMMET: Først i voksen alder fikk Kari se et bilde av seg selv som spedbarn. Dette bildet ble tatt da hun bodde på et Lebensborn-hjem. Foto: Foto: Privat Vis mer

Hun ringte myndigheter i Sverige og Norge og begjærte arkivmateriale utlevert. En dag fikk hun en tykk konvolutt i posten, som foruten ulike dokumenter inneholdt et fotografi av et spedbarn. «Kari Löwe, født 6. september 1944», sto det på baksiden.

– Det var første gang jeg så bilde av meg selv i den alderen. Det føltes sensasjonelt å se et foto som jeg aldri hadde visst at eksisterte, og samtidig forferdelig å tenke på hva nazistene gjorde med denne lille jenta, som var meg.

Nå fikk Kari for første gang vite sannheten. Bare ti dager gammel ble hun tatt fra moren sin. Hun fikk nummeret I/5431 og ble lagt i en liten eske for å bli sendt til Lebensborn-hjemmet Hohehorst utenfor Bremen.

Kari gyste når hun leste dette og tenkte på hvordan moren hennes hadde opplevd det.

– Jeg synes uendelig synd på moren min. Det må ha vært som å slite hjertet ut av kroppen da hun ga meg bort. Det var ikke rart at det preget henne resten av livet.

LES OGSÅ: - «Vent her»,​ sa mamma. Hun kom aldri tilbake

Ble døpt under et hakekorsflagg

Kari ville se Hohehorst med egne øyne, og hun og mannen dro dit. Der var det nå et Lebensborn-museum.

Kari fikk vite at hun, i likhet med de andre barna, var blitt døpt under et hakekorsflagg. Ved dåpen ble det lest opp et utdrag fra Hitlers «Mein Kampf», og en ed om livslang troskap mot Føreren ble sverget på barnets vegne.

På museet fantes også bilder av barn sammen med stramme kvinner i hvite forklær. Bra mat og frisk luft var viktig, men kjærlighet og nærhet fikk barna ikke.

– Det var følelsesladet å komme dit. Jeg var nazistenes eiendel og inngikk i et prosjekt som var helt sykt.

Da krigen tok slutt våren 1945, var det ingen som var interessert i barna. I Norge hatet man alt som hadde med nazismen å gjøre og ville ikke ta imot dem. Til slutt fikk barna på Hohehorst komme til Sverige.

VENDTE TILBAKE: Kari utenfor Hohehorst, dit hun ble sendt som nyfødt.  Foto: Foto: Privat
VENDTE TILBAKE: Kari utenfor Hohehorst, dit hun ble sendt som nyfødt. Foto: Foto: Privat Vis mer

– Vi ble hentet av Røde Kors sine hvite busser i juli 1945, forteller Kari.

Hun havnet først på et barnehjem og ble senere adoptert av et par i Stockholm, men ble levert tilbake da mannen døde. Tre år gammel ble hun adoptert av Simon og Valborg. Men adoptivforeldrene fikk aldri vite noe om Karis bakgrunn.

LES OGSÅ: Endy adopterte som alenemor

Vet ikke sikkert hvem faren er

I dokumentene Kari fikk fra Norge, sto også navnet på faren hennes, Kurt Zeidler. Til tross for flere undersøkelser har hun ikke funnet ut mer enn at han antakelig var soldat i infanteriet.

– Det kan også være at det er et fiktivt navn for å skjule hans identitet. Jeg vet heller ikke om moren min hadde et forhold til denne tyskeren, eller om hun ble voldtatt. Hun fortalte jo aldri det.

Et annet spørsmål som dukket opp, var om nazistene utsatte barna for medisinske eksperimenter. Mye tyder på det. Kari har et arr i pannen og pleide tidligere å besvime på samme tidspunkt en gang i året. En lege har forklart at det kan bero på et tidlig traume.

Selv om Kari ikke har fått svar på alt, har det betydd mye at hun har fått vite sannheten. Hun har fått kontakt med sin ett år eldre halvbror Per, som vokste opp hos slektninger, og med morens forlovede, Arnt.

– Gjennom dem har jeg lært moren min å kjenne på en ny måte, og det føles bra.

Etter at sannheten kom fram, kjenner Kari at hun kan gå videre i livet.

– I hjertet mitt har jeg tilgitt alt som skjedde. I krig opphører alle regler å gjelde.

LES OGSÅ: Tilgi - og kroppen takker deg

VIL GJØRE LEBENSBORN_HISTORIEN KJENT: I boken «Barnet från ingenstans» skriver Kari sin historie. Å fortelle historien har vært en helingsprosess for henne. Her er hun med ektemannen Sven. Du så henne kanskje også på «Skavlan» i januar. Foto: Foto: Privat
VIL GJØRE LEBENSBORN_HISTORIEN KJENT: I boken «Barnet från ingenstans» skriver Kari sin historie. Å fortelle historien har vært en helingsprosess for henne. Her er hun med ektemannen Sven. Du så henne kanskje også på «Skavlan» i januar. Foto: Foto: Privat Vis mer

Hitler ville ha ariske barn

«Lebensborn» betyr livskilde, og dette hemmelige nazistprosjektet ble startet på oppdrag fra Adolf Hitler allerede i 1935, med Heinrich Himmler som ansvarlig. SS-offiserer ble oppfordret til å skaffe barn med ugifte kvinner med «arisk utseende» – lys hud, lyst hår og blå øyne – for å spre sine gener.

Kvinnene måtte kunne bevise at de var renrasede tre generasjoner bakover. Noen deltok frivillig, andre ble tvunget. Ugifte kvinner som ble gravide kunne også henvende seg til Lebensborn for at barna deres skulle bli tatt hånd om.

Rundt omkring i Tyskland ble det opprettet flere Lebensborn-hjem. Etter at nazistene okkuperte Norge i 1940, startet Himmler ni Lebensborn-hjem her. Det skal ha blitt født 12.000 barn under prosjektet i Norge.

Denne saken sto først på trykk i Hemmets Veckotidning, og har også vært trykket i Allers nr. 10/2016.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop