Håret havner i maten, i dusjen og på klærne til barna. Flekkene i hodebunnen blir større, det samme blir håpet om å kjenne nytt hår der igjen. Fortvilelsen synker inn når hun forstår at det ikke skjer. Men så; en enorm glede når håret faktisk kommer tilbake. Og en ny sorg når det faller av – igjen. 

- Jeg kan fremdeles ha dager der jeg blir sint når jeg ordner meg om morgenen. Men jeg har akseptert det, sier Kari Mette Witzell (34).

Hun har sykdommen Alopecia areata. Nesten hele livet har hun hatt delvis eller fullt hårtap. Det har vært tøffe tider, men det har aldri fått henne til å føle seg annerledes.

Kan godt gå uten noe på hodet 

Kari Mette bruker parykk, skjerf og luer etter dagsformen. Men hun går også uten noen ting dersom hun føler for det, som når hun er hjemme i Drammen med mannen og deres to sønner.  

- Jeg går uten parykk hjemme om jeg føler for det. Og når jeg trener og bader. Jeg har funnet ut at det er så fryktelig mye annet å titte på på stranda enn mitt eget hode!

Å bli tittet på har hun opplevd flere ganger. Hun understreker at det er greit at folk gir henne et ekstra blikk. Det er hun vant til. Men noen ganger kan hun kjenne på irritasjonen dersom voksne mennesker glor og snur seg etter henne. Men hun mener det har blitt mindre av det i det siste.