PROFFBOKSING KVINNER: Katharina Thanderz glemmer alt annet når hun går i bokseringen. Også at hun egentlig står på en scene. Foto: Astrid Waller
PROFFBOKSING KVINNER: Katharina Thanderz glemmer alt annet når hun går i bokseringen. Også at hun egentlig står på en scene. Foto: Astrid Waller
Proffboksing kvinner:

Katharina Thanderz omtales som Norges nye kvinnelige boksestjerne

Selv beskriver hun seg selv som introvert og sjenert. Bortsett fra i ringen.

I oktober kjempet Katharina Thanderz (29) for europamestertittelen i boksing. I klassen superfjærvekt, altså under 59 kg. Kampen kostet henne et blått øye, ett kutt i hodet og ett over øyet, men smakte desto bedre. For tittelen ble hennes, og Norge har en ny ener-dame i proffboksing.

- Det var en tøff kamp mot en gresk jente, men det må det nesten være når det er europamesterskap.

Etter ti runder med intens boksing, kunne Katharina juble.

- Jeg følte at jeg hadde kontroll hele veien, selv om det var tøft. Det var en drøm, jeg har jobbet lenge for dette!

Og for å ta det med én gang: Det blir ikke kamp mellom Katharina og Norges største boksestjerne Cecilia Brækhus - selv om mange spør om nettopp det.

- Nei, det er helt uaktuelt. Det er en grunn for at det er vektklasser. Du skal møte noen som er så lik deg fysisk som mulig. Noe annet hadde ikke vært rettferdig, forklarer bokseren om nettopp det. (Brækhus er vesentlig tyngre, og konkurrerer i det som kalles weltervekt, opp til 67,7 kg, red.anm).

LES OGSÅ: Foreldrene til Cecilia Brækhus nektet henne å drive med kickboksing

Norsk mor og spansk far

Den hardtarbeidende og sta 29-åringen har norsk mor og spansk far. Hun er vokst opp delvis i Norge, delvis i Spania, og bor nå i Alicanteprovinsen sør i Spania. Så hvem bokser hun egentlig for?

- Begge landene. Hjertet mitt er delt i to. Jeg har norsk pass og er født i Norge, men jeg har tilbragt nesten hele livet mitt i Spania. Så offisielt bokser jeg for Norge, men jeg sier at det er for Spania også.

Byen hun bor i, Altea, er ikke langt unna Benidorm. Et ikke helt ukjent sted for nordmenn.

- Det er den største kolonien nordmenn utenfor Norge. Jeg jobber som eiendomsmegler der, forteller hun.

Det er ingen lett jobb å kombinere med å være proffbokser.

- Det er veldig tøft – egentlig verre enn en ni til fire-jobb, for jeg må være veldig tilgjengelig som eiendomsmegler. Det krever disiplin, og det blir ikke veldig mye tid til overs til andre ting. Jeg må organisere og stå på mye.

Katharina begynner dagen med trening, fortsetter med jobb og avslutter med trening igjen. To økter. Hver eneste dag. Men hun er vant til å arbeide hardt. Siden faren hennes drev restaurant, ble hun tidlig vant til å jobbe.

- Har du mer energi enn oss andre?

Katharina ler.

- Jeg har det nok litt i meg, og jeg har sett hvordan foreldrene mine har jobbet veldig mye. Det er vanlig for meg. Mange tror at enebarn er veldig bortskjemte, men faren min sier at «vel, vi var vel kanskje litt for strenge».

Men det har gitt henne egenskaper som standhaftighet og målbevissthet.

- Jeg har en veldig sterk vilje. Når jeg vil noe, er jeg veldig sta og fokusert.

alt
HOLDER FOKUS:- Jeg er en ganske introvert person, men når jeg bokser får jeg alt stresset ut, sier Katharina. Foto: Astrid Waller Vis mer

Nervøse foreldre

Fremst i heiagjengen hennes står foreldrene, selv om de nok helst skulle se at datteren valgte en idrett hvor de slapp å se henne ta imot slag.

- De har vært på hver eneste kamp. De sier at de kommer til å støtte meg så lenge det er dette jeg vil, men også at den dagen jeg legger hanskene vekk, blir de de lykkeligste foreldrene i verden, innrømmer Katharina og ler.

- De blir veldig nervøse og har mange nerver på mine vegne.

Da hun bokset om europamestertittelen ble foreldrene satt litt ekstra på prøve.

- Det var storskjerm der, og da de så alt blodet, ble de redde.

- Blir du ikke redd selv?

- Nei, akkurat der og da kjenner du ingenting. Du har så mye adrenalin. Etterpå er det noe annet.

- Tenker du noen gang på at du kan få varige mén?

- Nei, for å være helt ærlig gjør jeg ikke det.

Men hun innrømmer at hun begynte sent med boksingen fordi det ikke sto øverst på foreldrenes ønskeliste.

- Jeg begynte med kickboksing som 18-åring, og mens jeg holdt på med det, begynte jeg med boksing som ren trening, og i 2011/12 valgte jeg å bare bokse. Fra da av var jeg veldig bestemt på hva jeg ville gjøre, forteller Katharina som ble proffbokser i 2016.

LES OGSÅ: Kjendisene sverger til boksing som treningsform

På middag med matboks

Katharina føler ikke at hun ofrer mye. Det er dette hun elsker. Treningen er noe hun nyter. Og en dag i uka unner hun seg å være sosial. På lørdager.

- Jeg har den ene dagen i uken. Da kan jeg gjerne gå ut med venninner og ta meg en middag. Så lenge det ikke er kamp i nær fremtid, for da har vi veldig streng diett.

Katharina har venner som heier på henne og stiller opp. Så får det heller være at de synes maten hennes til tider er trasige greier, når bokseren stiller med medbragt og veid matboks.

- De synes det er rart og ser vanskelig ut, og jeg innrømmer selv at det er det.

Faktisk synes Katharina at vektkravene er det vanskeligste med hele idretten.

- Jeg liker å spise mye og kose meg med mat, så for meg er det vanskeligere enn den harde treningen. Det går mye på psyken å måtte veie seg ofte, sier Katharina som understreker at hun vet at vektregimet er helt nødvendig, ettersom man konkurrerer i ulike vektklasser og skal bokse mot folk på sin egen størrelse.

alt
TØFFE KRAV: Katharina synes at vektkravene er det vanskeligste med hele idretten. Foto: Astrid Waller Vis mer

Liker ikke oppmerksomhet

Pressestuntene, staffasjen og showet mange av oss forbinder med boksing, er ikke noe Katharina er helt komfortabel med. Men noe skjer med den ellers så sjenerte Katharina når hun bokser. I selve ringen glemmer hun alt annet.

- Det er vanskelig å beskrive følelsen jeg får når jeg holder på med det. Jeg får ut alt jeg har inni meg. Jeg er en ganske introvert person, men når jeg bokser får jeg alt stresset ut. Det er en sport med mye adrenalin, og man blir nok litt hekta på det.

Hun er ikke i tvil om at hun skal fortsette.

- Jeg har mye lidenskap for det jeg holder på med. Boksing betyr nesten alt for meg. Det er det som gir livet mening, og jeg setter meg høye mål.

Hun skjønner likevel at andre kan synes sporten virker brutal.

- Jeg tror grunnen er at de ikke kan nok. Vi følger regler. Det finnes mange andre, mye mer brutale idretter, som fotball og håndball. Der brytes reglene. Det første du gjør etter en boksekamp er å vise respekt og gi en klem til motstanderen. Det er ikke for ingenting at det blir kalt for en nobel sport.

Katharina mener tvert imot at boksing kan få frem det aller beste i folk, og at særlig jenter kan ha mye nytte av å drive med sporten, uavhengig av om det ”bare” er på hobbybasis.

- Det er mange jenter som har mangel på selvtillit. Kampsport generelt gir deg mer tro på deg selv, sier hun og fortsetter: - Boksing gjør deg trygg og styrker troen på deg selv – også når det gjelder andre ting i livet. Det setter deg i stand til å nå drømmene dine, forsikrer Katharina.

- Du kan sammenligne boksing med livet: Du har dager som som er bra, og dager som ikke er bra. Men man må alltid stå på.

Ikke dårlig tid

Selv er drømmer hun mest om å nå nye mål som bokser. Først skal hun forsvare europamestertittelen. Deretter sikter hun mot verdenstoppen.

- Jeg har ikke dårlig tid. Det er viktig å ta steg for steg.

Men Katharina er også opptatt av å hjelpe andre til å nå deres mål.

- Jeg vil at de som leser dette skal vite at uansett hvilke drømmer man har, så er det viktigste å stå på og jobbe hardt, så får du til det du vil.

- Tror du på at det er sant?

- Ja, viljestyrke og tro på seg selv er viktigst. Det vil selvsagt komme dager hvor du nesten mister motivasjonen, eller hvor du tviler på at det virkelig verdt det. Det som utgjør forskjellen er at du fortsetter, ikke gir opp. Selv om du er langt nede i kjelleren og vil legge opp, så greier du å fortsette.

- Har du selv vært nær ved å gi opp?

- Ja, noe annet ville vært løgn. Det er umulig ikke å ha de dagene. Men hvis du greier å fortsette å tro på deg selv og beholde viljestyrken ved å jobbe hardt, så får du til slutt som fortjent.

- Hva har fått deg videre på sånne dager?

- Når jeg har følt mangel på motivasjon, har jeg av en eller annen merkelig grunn dratt på trening neste dag. Selv om formen ikke er så god, så kommer den tilbake igjen. Du må bare holde ut den kjipe stunden. Det er en del av deg. Det finnes ingen perfekt, rosebelagt vei, du vil alltid få motgang. Det er akkurat som en boksekamp. Du slår ikke bare, du blir også slått, sier Katharina.

- Jeg sier alltid at du kan sammenligne boksing med livet: Du har dager som som er bra, og dager som ikke er bra. Men man må alltid stå på. I etterkant er det deilig å se at du klarte det. Det er da du også vinner selvtilliten.

- Har du overrasket deg selv på den måten?

- Ja! Mens jeg drev med kickboksing, jobbet jeg samtidig som jeg studerte for å bli sosionom. Jeg gjorde tre ting på en gang og tenkte: «hvordan i huleste skal jeg få til dette?» Det var beintøft. Den dagen jeg hadde siste eksamen, og besto, tenkte jeg «halleluja, det hadde jeg aldri trodd».

- Har vi alle mer kapasitet enn vi tror?

- Ja, og du lærer det i boksing: du kan alltid mer enn du selv tror. Alltid.

LES OGSÅ: Cecilie (23) fikk en svært sjelden diagnose

Til forsiden