ALLERS.NO: – Da dyrlegen ringte to dager før julaften i fjor og spurte om det var lenge siden jeg hadde sett katten min, ble jeg litt forundret. Jeg hadde jo gitt den mat tidligere på dagen og sett den på gårdsplassen, sier Renate Storvoll Unneberg fra Halden.
Helt siden hun var 19 år gammel, har hun hatt en katt i huset. Alle har de vært røde og båret navnet Petter.
Inntil dyrlegen ringte, trodde hun at det bare var den sjuende i rekken, Petter VII, som fremdeles var i live.
– Vi var nemlig sikre på at Petter VI var overkjørt på den store motorveien rett nedenfor huset.
LES OGSÅ: Hjelp, jeg har 20 hunder!
10 år på rømmen
– Men dyrlegen fortalte at de hadde klart å tyde id-nummeret i øret til Petter. I tillegg til Petter sto også romertallet VI bak navnet.
– Selv om jeg forsto at det kunne være vår savnede katt som forsvant vinteren 2004, kunne jeg likevel ikke helt tro at det var sant. Mannen min og jeg satte oss sporenstreks i bilen for å undersøke saken.
«Dette er ikke min katt», sa Renate da hun fikk se katten hos dyrlegen. Hun kjente den ikke igjen. Den var møkkete og lurvete i pelsen og kunne nesten ikke gå. Da hun likevel løftet katten opp, la den labbene opp langs halsen hennes og holdt seg fast.
– Da var det gjort. Jeg forsto plutselig at det var Petter VI jeg hadde i armene!
LES OGSÅ: Gatekatten reddet gategutten
Dyrevenner
Petter VI tilbrakte nesten ett år i bakgården hos ekteparet Vibeke og Thomas Havenstrøm i Halden. Hvor den har levd de ni foregående årene, vet ingen.
«Den var tynn og pjuskete og lusket rundt huset og var veldig sky da den kom til oss», fortalte ekteparet Havenstrøm til Halden Arbeiderblad.
De matet ham jevnlig og ga ham kallenavnet Morris. Etter hvert forsto de at katten trengte behandling, og tok ham med til dyrlegen. Der kunne de takket være merkingen finne Petter VIs virkelige familie.
LES OGSÅ: Pus skjønte at Thea var syk
Ikke alle var like glade
– Det var ingen tvil om at Petter skulle hjem, sier Renate.
Både mannen Tom, datteren Ingelin (17) og sønnen Johan (14) synes det var stas å få Petter VI hjem. Også de nye firbeinte familiemedlemmene, hundene Camaro og Wanda, tok Petter VI godt imot.
Alle var glade og fornøyde, bortsett fra Petters navnebror. Han var lite vennlig og absolutt ikke interessert i kontakt. Selv nå, ett år senere, holder han seg unna «storebror».
Selv om Petter VI fortsatt ikke våger seg lenger ut enn til dørstokken, har han sakte, men sikkert funnet seg til rette hos sin gamle familie. Mindre skeptisk, men stadig litt dårlig til beins tasser han forsiktig rundt i huset.
Renates sønn, Johan, var 4 år da Petter VI forsvant og husker ingenting fra den tiden.
– Det er superhyggelig at gammer‘n er tilbake, men noen stor partyløve er han ikke! sier en lattermild Johan.
