The Break-Up
Karakter: kkkkkk
Den er en av årets mest omtalte filmer, utelukkende på grunn av hovedrolleinnehavernes romanse utenfor settet. The Break-Up seiler opp som en harmløs sommerfavoritt, og har fått gratis reklame i bøtter og spann etter at Jennifer byttet ut glætte Brad Pitt med den langt flottere og frekkere Vince Vaughn. Det er nesten så man får litt fornyet tro på mennesket av slike uviktige kjendisnyheter.
Til filmen. Jennifer og Vince spiller Brooke og Gary, et umake par som har bodd sammen et par år. Etter en katastrofal familiemiddag uten Brookes planlagte bordpynt (takket være sløve Gary), men med pinlig allsang, renner begeret over for dem begge. De innser at de er for forskjellige: Brooke liker kunst, overdådige middager og jazz, Gary heller mer mot biljard og øl med gutta, samt friheten til å kaste klærne sine på gulvet når han måtte føle for det. De avslutter forholdet, og krigen bryter ut.
Problemet er at de begge må bo i leiligheten inntil den selges. Dette ufrivillige samboerskapet fører til en psykologisk krig hvor begge gjør sitt ytterste for å såre den andre, samtidig som de nok innerst inne ønsker å lappe sammen det skrøpelige forholdet, aller helst uten egen innsats.
Jeg skal innrømme det: jeg hadde ikke ventet at The Break-Up skulle ha spesielt mye substans. Jeg forventet et par timer lettbent underholdning, noe jeg da også fikk. Men i tillegg er det en god film. Til tross for at Brooke og Gary blir litt i overkant stereotype, viser The Break-Up fram mye av det stygge og triste som skjer i kjølvannet av et brudd. Opptil flere ganger ble jeg rørt, selv om det er en film som først og fremst kaller på latteren.
Filmens sterkeste kort er selvfølgelig Vince Vaughn, som er en gutta-holder-sammen-gutt av beste merke. Han har et stenansikt som matcher hans tilbakelente humor, og han er en god kontrast til Anistons virrete vesen. Ingen livsendrende og viktig film dette, men mer enn godkjent lettbent underholdning med hint av tyngde her og der.
LES MER OM FILM:
