PANIKK: Det kan føles skummelt, men et angstanfall er bare en falsk alarm der kroppen reagerer som om den er i stor fare.  Foto: Shutterstock / Ataka
PANIKK: Det kan føles skummelt, men et angstanfall er bare en falsk alarm der kroppen reagerer som om den er i stor fare. Foto: Shutterstock / Ataka Vis mer

Angstanfall

Kjenner du angsten komme snikende på?

Hvis du vet hvilke situasjoner og hendelser som utløser angstanfallene, kan du også lettere forberede deg til neste gang.

Hendene skjelver, det strammer seg i brystet og hjertet løper løpsk – angstanfallet har slått inn igjen, og du skulle så inderlig ønske at du bare kunne stanse det ved et trylleslag. Du har hørt at det hjelper å stresse ned. Du har hørt at yoga og meditasjon kan hjelpe. Men hva kan du egentlig gjøre her og nå?

Undersøkelser viser at tre til fire prosent av befolkningen sliter med en panikklidelse, men det kan være mange flere som opplever et angstanfall i løpet av livet. Angst kan oppleves svært forskjellig hos ulike mennesker, men når et panikkanfall først slår inn er det naturlig å bli redd.

LES OGSÅ: Slik ble Malin kvitt angsten

– Et angstanfall er en falsk alarm - kroppen reagerer som om den er i stor fare. Da begynner hjertet å pumpe blod til de store muskelgruppene og forbereder seg til å angripe eller å rømme, sier Pål-Ørjan Johansen, forsker og psykolog ved EmmaSofia Klinikk, til KK.no. 

De vanligste kroppslige symptomene er blant annet økt hjerterate, raskere pust, skjelvinger, samt uvirkelighetsfølelse fordi hjernen får for mye luft, og munntørrhet. 

– Om man er slik aktivert over tid, dempes energi til fordøyelsesprosesser og man kan bli kvalm eller få magetrøbbel. Det blir litt som om man ruser motoren på en bil når den står i fri, forklarer han. 

RO NED PUSTEN: Ikke forsøk å puste rolig inn, trekk heller pusten rett ned i magen og pust rolig ut. Foto: Shutterstock / puhhha
RO NED PUSTEN: Ikke forsøk å puste rolig inn, trekk heller pusten rett ned i magen og pust rolig ut. Foto: Shutterstock / puhhha Vis mer

LES OGSÅ: Angst og depresjon er de psykiske lidelsene flest rammes av

Tenk på pusten din 

Ved et angstanfall er det et gap mellom hva hodet og kroppen forteller oss. Ofte vet man at man ikke er i fare, men det føles likevel som du er det, og kroppen reagerer deretter. Musklene i bryst og nakke kan bli anspente og kombinert med pustebesvær, kan dette føre til at noen tror at det er noe alvorlig galt, og dermed blir enda mer redde.

– Det som er hovedpoenget er å vite at det ikke er farlig. Ved behandling lærer man med kroppen at det er falsk alarm. Og siden det er falsk alarm trenger man egentlig ikke gjøre noe som helst, forteller Johansen. 

Den raske pusten som ofte kommer ved et panikkanfall kan noen ganger gjøre at man forsøker å bremse pusten, fordi man prøver å puste roligere. Men ofte velger man å bremse pusten ved å puste roligere inn, og dette har ikke alltid så god effekt.

– Når man bestemmer seg for å puste saktere inn, kan det av og til gjøre at det låser seg og man får kvelningsfornemmelser. I stedet for å puste rolig inn, bør du heller trekke pusten rett ned i magen uten å nøle og sørge for en rolig utpust. Si gjerne «rolig» inni deg mens du puster sakte ut, anbefaler han.

LES OGSÅ: De skjulte «årsakene» til angst og depresjoner

Distraher deg selv i angstsituasjoner

Når panikkanfallet går over kan man også gjøre pusteøvelser. Men for å minske risikoen for fremtidige panikkanfall må du også gjøre andre grep. 

– Å redusere stress og jobbe med kosthold er noen eksempler. Men du bør også forsøke å finne ut hva som er sakens kjerne – hva er det som utløser anfallene? Sier Johansen.

Hvis du har en viss idé om hvilke situasjoner og hendelser som utløser angstanfallene, kan du også lettere forberede deg til neste gang. 

Margrethe Aulie, som er kommunikasjonsansvarlig hos Rådet for psykisk helse, sier til KK.no at dersom du vet at du kommer i en situasjon som vil skape angst eller ubehag, kan du prøve å rette oppmerksomheten mot noe utenfor deg selv. 

– Lytt til det andre har å si. Hvis du gir deg selv et «oppdrag» i situasjonen og konsentrerer deg om dette, vil det overstyre angsten og dempe angstfølelsene. Om tankene på angsten kommer, la dem komme og la dem gå, framfor å kjempe imot. Tanker er ikke farlige, heller ikke angsten, forteller Aulie. 

Distraksjoner kan faktisk være til god hjelp. I en ubehagelig situasjon kan du forsøke å konsentrere deg om andre ting, for eksempel hvordan folk er kledd eller hvilken dialekt de snakker, hvordan stolen føles eller hvordan mat og drikke smaker. 

– Det å være oppmerksom på omgivelsene rundt deg er en form for mindfullness – tilstedeværelse i øyeblikket – som kan være nyttig å øve seg på, forklarer hun.

FINN UTLØSEREN: Når du vet hvilke situasjoner som utløser angstanfallene kan du lettere forberede deg til neste gang. Foto: Shutterstock / conrado
FINN UTLØSEREN: Når du vet hvilke situasjoner som utløser angstanfallene kan du lettere forberede deg til neste gang. Foto: Shutterstock / conrado Vis mer

LES OGSÅ: - Når de forstår at dette er stemmer bare de hører, blir de fleste vettskremte og tror de er gale

Behandling kan være til god hjelp

Det kan være mange ulike årsaker til hvorfor vi får angst, ofte er det vonde opplevelser som utløser angsten, men det kan også skyldes noe så enkelt som stress. 

– Den gode nyheten er at det finnes god behandling for de aller fleste. Det er ikke bare snakk om langsiktig behandling, ofte er det ikke så mange timene man trenger før de fleste vil få det bedre, forteller Johansen.

Hvis man skal bli kvitt en panikkangst må man i noen sammenhenger gjøre noen livsstilsendringer. Kanskje lære seg sunnselvhevding og grensesetting, å få nok søvn og hvile, sørge for mosjon og et balansert kosthold. Dette er eksempler på faktorer som kan spille en rolle, og kanskje må man også jobbe litt mindre. Men dette er ikke nødvendigvis nok.

– Om man for eksempel har opplevd noe veldig skremmende som voldtekt eller overfall, kan man, ved å tenke på voldtekten, få mange av de samme fysiske reaksjonene som man hadde når man opplevde voldtekten. Da går behandlingen ut på å lære at det ikke er farlig å tenke på den vonde hendelsen, at den ligger i fortiden. Ved vellykket behandling vil det fortsatt være et trist minne, men det utløser ikke de samme fysiske symptomene som om det skjer igjen, legger han til.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: