FORKJEMPER: Amerikanske Mariya Taher har selv gjennomgått kvinnelig omskjæring som barn, og har viet sitt liv til å bekjempe denne gamle tradisjonen. Foto: Privat
FORKJEMPER: Amerikanske Mariya Taher har selv gjennomgått kvinnelig omskjæring som barn, og har viet sitt liv til å bekjempe denne gamle tradisjonen. Foto: Privat Vis mer

Kvinnelig Omskjæring

- Kjolen min ble løftet opp, så begynte de å skjære i meg

Indisk-Amerikanske Mariya Taher ble utsatt for kjønnslemlesting i en alder av 7 år.

LNoen kjenner det som Female Genital Cutting (FGC), noen kjenner det som kvinnelig omskjæring, og noen kjenner det som kjønnslemlestelse, men uansett hva man kaller det, handler det om å fjerne deler av det kvinnelige kjønnsorgan. 

Selv kjente hun det under navnet «khatna» – men hun kjente det også på kroppen. Khatna var nemlig en tradisjon som ble praktisert i hennes egen familie. 

– Jeg husker at jeg tenkte det var en god ting å ha gjennomgått det. Det tok meg mange år å virkelig forstå at FGC var en form for kjønnsrelatert vold, og at uavhengig av årsakene til hvorfor FGC fortsetter, blir det gjort for å etablere makt og kontroll over en person, og det er forankret i kjønnsulikhet, sier Mariya Taher (33) til KK.no.

LES OGSÅ: - Jeg måtte innse at han var drept. Alt som var mitt liv forsvant

I dag jobber hun aktivt med å rette fokus mot kvinnelig kjønnslemlestelse, og prøver å få statlig lovgivning for å forby kjønnslemlestelse i Massachusetts.

Sammen med fire andre kvinner som også har sterke følelser rundt dette ritualet, startet Taher også Sahiyo – en organisasjon som arbeider for å stoppe kvinnelig omskjæring gjennom samfunnsengasjement og utdanning.

LES OGSÅ: Mødre står bak grusom mishandling av døtre

Skjedde på en familieferie i Mumbai

Det hele startet den sommeren før hun begynte i andre klasse, da hun sammen med familien hadde reist på ferie til India for å besøke slektninger der. 

– En morgen tok min mor og tante meg med til en leilighet i en nedslitt bygning i Bhindi Bazaar, et Dawoodi Bohra-nabolag i sør Mumbai. Inne i leiligheten ble vi møtt av flere eldre damer kledd i sarier, og til å begynne med var det latter og mye skravling, sier hun. 

Deretter ble hun bedt om å legge seg ned på det bare gulvet. 

– Kjolen jeg hadde på meg ble løftet opp over magen og undertøyet mitt ble trukket ned, og avslørte deler av meg som jeg hadde lært skulle forbli privat. Jeg kunne ikke se hva det var, men noe skarp kuttet meg og jeg begynte å gråte ut i smerte, forteller Taher.

MUMBAI: På en familieferie i Mumbai ble Mariya Taher tatt med til en falleferdig bygning der hun gjennomgikk kvinnelig omskjæring. Foto: Shutterstock / KishoreJ
MUMBAI: På en familieferie i Mumbai ble Mariya Taher tatt med til en falleferdig bygning der hun gjennomgikk kvinnelig omskjæring. Foto: Shutterstock / KishoreJ Vis mer

LES OGSÅ: 2000 norske gutter omskjæres hvert årEtter at inngrepet var fullført satt hun i armene på sin mor og gråt sine modige tårer. De eldre damene forsøkte å være vennlige og ga henne en brus for å jage bort tårene som strømmet nedover ansiktet. 

– Deretter dro vi fra den falleferdig bygningen, og for de neste påfølgende årene gjemte jeg dette minnet fra min bevissthet, legger hun til.

LES OGSÅ: På ett år mistet Therese moren, søsteren, farfaren og onkelen

Begynte å stille spørsmål

Det var først mot slutten av high school og college at Taher begynte å bli bevisst hva som egentlig hadde skjedd med henne. Det startet først med noen enkle søk på kjønnslemlestelse på internett og hun ble overveldet av søkeresultatene. 

– Jeg leste historier om kvinner som hadde fått skjedeåpningen sydd sammen, andre som hadde gjennomgått kutting, og kvinner som hadde opplevd en clitoridectomy som involverer delvis eller total fjerning av klitoris og /eller forhuden, forklarer hun. 

​– Jeg kan huske det sjokkerte uttrykket i ansiktet hennes da jeg forklarte at jeg hadde gjennomgått khatna som barn.

Det siste begrepet er en praksis som identifiseres som Type 1 kjønnslemlestelse, og dette virket mest kjent for henne. Var det dette hun hadde gjennomgått? Hun trengte å vite mer. Et besøk hos hennes college-gynekolog skulle gi henne svaret.

– Jeg kan huske det sjokkerte uttrykket i ansiktet hennes da jeg forklarte at jeg hadde gjennomgått khatna som barn. Jeg var nysgjerrig på om hun kunne se noen forskjell nedentil, men det kunne hun ikke. Hva enn som hadde blitt gjort, så hadde det grodd, forteller Taher. 

Hun forlot kontoret hennes med følelsen av at hun hadde vært heldig, siden hun bare hadde gjennomgått Type 1 kjønnslemlestelse. Men legens skrekkslagne ansiktsuttrykk hjemsøkte henne, og hun ønsket aldri å bli sett på slik igjen – som et offer. 

LES OGSÅ: En fjerdedel har problemer med å kjenne seksuell lyst

Vil være stemmen for de som ikke tør snakke ut

Etter å ha opplevd kvinnelig omskjæring i en ung alder har hun førstehåndserfaring med hvilke skader samfunnets tradisjoner kan ha på kvinner og menn som lever etter dem, og hun valgte derfor å ta opp kampen med disse tradisjonene.

De første gangene hun gikk ut med sin egen historie brukte hun pseudonymet «Sarah», men etter hvert bestemte hun seg for å stå frem med fullt navn.

TALER DERES SAK: Taher har stor forståelse for at det er vanskelig å snakke ut om kjønnslemlestelse, og ønsket derfor å være stemmen til alle de som ikke tør snakke ut. Foto: Shutterstock / Patrick Foto
TALER DERES SAK: Taher har stor forståelse for at det er vanskelig å snakke ut om kjønnslemlestelse, og ønsket derfor å være stemmen til alle de som ikke tør snakke ut. Foto: Shutterstock / Patrick Foto Vis mer

– Jeg hadde skrevet om dette temaet under mitt eget navn i mange år, så jeg var offentlig på den måten på trykk. Men jeg bestemte meg for å gå ut på video fordi jeg ble stadig mer involvert i saken om kvinnelig kjønnslemlestelse, både på lokalt, føderalt og på internasjonalt nivå.

– Jeg innså at jeg måtte være stemmen til de som ikke kunne snakke ut om praksisen. Og jeg ønsket også å vise et balansert syn på hva jeg følte da jeg gjennomgikk det. Noen kvinner har blitt svært traumatisert av sine erfaringer, mens andre har ikke det, forklarer Taher. 

Selv identifiserer hun seg ikke som et offer, og det å stå fram offentlig gjør henne heller ikke bekymret for hvordan andre vil oppfatte henne. Hun vet derimot at det ikke er alle som kan, eller vil klare å være like åpen om det.

– Det tok meg åtte år å være i orden med å være på kamera, fordi jeg var redd for hva som ville skje med mine foreldre. De er gode foreldre, men jeg visste også at ved å gå offentlig var jeg som påvirker deres liv og de kan møte tilbakeslag fra deres trossamfunn, forteller en åpenhjertig Taher.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: