STORT NAVN: Gørild har ikke savnet det massive rampelyset fra hun slo gjennom: –Når du først blir kjent, er det bare et styr. Hemmelig nummer, og navnet ditt begynner å stå i veien for rollen. Da jeg spilte på Riksteatret, var det mange som kom for å se Gørild Mauseth og ikke Anna Karenina. Foto: Astrid Waller
STORT NAVN: Gørild har ikke savnet det massive rampelyset fra hun slo gjennom: –Når du først blir kjent, er det bare et styr. Hemmelig nummer, og navnet ditt begynner å stå i veien for rollen. Da jeg spilte på Riksteatret, var det mange som kom for å se Gørild Mauseth og ikke Anna Karenina. Foto: Astrid Waller
Gørild Mauseth

- Kjøllefjord er et sted jeg har lengtet meg i hjel til

Gørild Mauseth fikk endelig sett verden. Men det var først da hun nådde verdens ende, at hun kom hjem.

Gørild Mauseth (44) er Skuespiller, kjent fra blant annet «Brent av Frost». Hun er aktuell med dokudramaet «Karenina & I» på norske kinoer, med Liam Neeson som medprodusent og fortellerstemme. Gørild er gift med regissør Tommaso Mottola (60), og de har sønnen Baltazar (8) sammen. Hun driver produksjonsselskapet «Orto Polare AS» i Kjøllefjord med mannen. Gørild vant Amanda for beste debutant i 1998. 

-Filmen har forandret livet mitt, og gjort at jeg har forstått meg selv. Tenk at en rolle kan endre deg sånn at du forandrer måten du lever på!

LES OGSÅ: Marie Blokhus (33) er kåret til Årets gjennombrudd

Gørild Mauseth slår gluggene på vidt gap, så hele Barentshavet fosser inn og midtnattssol glimter i lokkene – selv midt i mørketida. Forteller at hun etter ti år i Roma har flyttet hjem til Kjøllefjord. Ytterst, øverst i Finnmark, der bare mannssangforeningen i Berlevåg kan skilte med like nordlig beliggenhet. Her skal hun bo med sin italienske mann og sønnen Baltazar. Ikke mer dypping av tær i Fontana di Trevi à la Anita Ekberg. Ikke mer Dolce Vita og espresso på solvarme piazzaer. Nå venter seigryte på Fiskernes Velferd og storhavet som en vegg utenfor moloen. Og barndomshjemmet, et gjenreisningshus så langt fra marmorsøylene i Den evige stad man kan komme.

STORFANGST: Gørild (12) med storfangst på fisketur med pappa på Sørøya i Hasvik kommune. Foto: Privat
STORFANGST: Gørild (12) med storfangst på fisketur med pappa på Sørøya i Hasvik kommune. Foto: Privat Vis mer

– Kjøllefjord er et sted jeg har lengtet meg i hjel til. Tommaso har alltid trodd at Finnmark betydde Fines Terre på italiensk, altså Verdens Ende. Og egentlig er det jo sant. Etter Finnmark kommer ingenting. Og hva kan man lage ut av ingenting?

20 år er gått siden Gørild Mauseth veltet seg naken mellom sprellende sei i en mildt sagt minneverdig elskovsscene på film. Kjøllefjordjenta var på alles lepper: «Shooting star» i Berlin, hollywoodkontakter. Verden ventet! Gørild sa opp fast jobb på Nationaltheatret og flyttet til Roma. Så ble det stillere. Fram til hun i 2012 turnerte Norge rundt med «Anna Karenina». Siden har det gått i ett. Hun har startet produksjonsselskapet Orto Polare med regissørektemannen Tommaso Mottola, og filmen «Karenina & I» fødtes av Gørilds 11 000 km lange togreise gjennom Sibir, med kamera, mann og barn på slep, for å spille «Anna Karenina» i Vladivostok. På russisk! Filmen var Tommasos idé, og viser Gørild som pugger russisk over tundraen, pusser tennene på sønnen Baltazar, og som når premierenervene melder seg, mister hodet både overfor sønnen og den russiske barnepiken.

– Dokumentaren må være tro mot objektet. Den skylder å vise også de ubehagelig tingene. Regissøren kan ikke luke ut det som ikke passer.

LES OGSÅ: Marte Engebrigtsen: -Jeg har opplevd å miste kjærlighet og drømmer

Sønnen var tre og et halvt år da Gørild første gang tok ham med på turné.

– Ja, var han ikke rundt der, da? Nå føler jeg meg som Anna Karenina, som ikke engang visste hvor mange melketenner sønnen hadde i munnen.

Seks minusgrader og midnattssola bare uker unna. Våren var sannelig i emninga da Hjørdis Irene og Stein fikk sin førstefødte i april 1972. Sju år senere satt Gørild på sparken utenfor postkontoret i Kjøllefjord. Pappa var inne og betalte postgiro. «Kor du har far din?» spurte nabokjerringa. Gørild dinglet med cherroxene: «Han ligg i båten og sover.»

– Pappa var fisker, og jeg var vant til at han la seg i båten for ikke å forstyrre oss når han skulle tidlig på havet, forteller Gørild.

Egen fiskebåt med køyesenger og kvote. Pappa kunne være borte i måneder. Det hendte Gørild sto i fjæra. Speidet utover Kjøllefjorden. Etter «Silje Marie», en 45 fots sjark som vugget som en dupp i ishavet. Var hun redd? Gørild nikker.

– Men aldri så redd som mamma. Jeg spurte pappa en gang. «Hva snakker dere om på havet?». Han svarte at det ble mest om været og fiskerimeldingene. «Enn mæ? Enn oss?» spurte jeg. Da snudde han seg bort: «Nei. Det er best sånn.»

Gørild blir blank i øynene.

– Jeg kjente på skuffelsen der og da. Men samtidig rommet svaret alt.

FÅR STØTTE: – Jeg har alltid følt at Kjøllefjord har heiet på meg. Det er jo sånn, man blir god dersom andre sier til deg at du er god, sier Gørild. Her på fiskehjell i Oslo, på kunstprosjektet SALT. Foto: Astrid Waller
FÅR STØTTE: – Jeg har alltid følt at Kjøllefjord har heiet på meg. Det er jo sånn, man blir god dersom andre sier til deg at du er god, sier Gørild. Her på fiskehjell i Oslo, på kunstprosjektet SALT. Foto: Astrid Waller Vis mer

LES OGSÅ: Nygifte Agnes Kittelsen om utseendepress og kjæligheten

Sterke røtter

Å snakke med Gørild er å ta veien om åpne vidder og trange sandsteinsmug. Man må ta seg tid. For som hun sier, ting henger sammen. Sykdommen som rammet da hun var 15, og tvang henne hjemmefra. Skuespillerkallet da hun lå lam på internatet i Alta og bare hadde stemmen sin igjen. Oslo. Teaterhøgskolen. Yrket som samtidig holdt henne som gissel. For hva skulle en skuespiller med de påstått samme strategiske mål som Marilyn Monroe gjøre i ei ishavsbygd med 800 innbyggere? Først nå er det blitt mulig å flytte hjem, takket være arbeidsplassen hun har skapt seg i produksjonsselskapet.

– Det med røtter slo meg så sterkt da Baltazar og jeg gikk rundt i Roma og han spurte: «Mamma, hvor i Roma var det du lekte da du var liten?»

Gørild tar fram en slitt utgave av Anna Karenina fra hun spilte rollen på Riksteateret. Har måttet skifte innbinding.

– Tolstoj sier det så fint: «Det fryktelige er at du kan ikke dra opp fortiden med røttene, men du kan gjemme minnet av dem. Og jeg skal gjemme dem.» Det handler ikke om mangel på sterke røtter når du reiser langt unna. Snarere tvert imot.

LES OGSÅ: Pia Tjelta: -Jobben går på selvtilliten løs

Gørild var idrettsjente. Med så mange aktiviteter at mamma påla henne å bake lotterikakene selv. Hun ville bli fysioterapeut. Reise rundt med et lag og behandle sportsfolk. Så kom fallet. På fotballtrening. Foten som satt fast i gummibelegget og nakken som tok imot støtet fra gulvet.

MOR OG SØNN: Baltazar (5 år) tar seg en lur i mammas armer på toget til Vladivostok. Bildet er fra filmen. Foto: Orto polare
MOR OG SØNN: Baltazar (5 år) tar seg en lur i mammas armer på toget til Vladivostok. Bildet er fra filmen. Foto: Orto polare Vis mer

– Jeg fikk en brist i fjerde og femte nakkevirvel og skadet nervenettet i venstre skulder.

Gørild husker det vanskeligste. At hele livet ble satt på vent: – Det var ikke gitt at jeg skulle bli frisk, og jeg stilte meg alle de store spørsmålene i livet: Kan jeg få kjæreste? Barn? Hva skal det bli av meg? Men når du møter grunnfjellet i deg selv ... Det er blitt min gullgruve.

Hun legger det lange håret over skulderen.

–Ulykken har gjort at jeg tåler mye. Ofte mer enn jeg burde. Skjønner du hva jeg mener? Det at jeg vinner en rettssak mot NRK ... Hun sikter til høyesterettsdommen fra 2008.

Fiskerdattera fra Finnmark mot statskanalen, for å ha vist nakenscenen hennes på tv. Gørild vil ikke snakke om det. Eller jo.

– Jeg vant jo den rettssaken! Det ligger en dom der som heter «Mauseth-dommen», som handler om retten til å eie sitt eget bilde. Mange sa: «Du må ikke finne på å gå til rettssak mot NRK. Da kommer du aldri til å få jobb der igjen.» Men jeg har hatt mange jobber i NRK siden. Jeg kommer stadig tilbake dit.

Gørild møtte Tommaso på filmfestival i Roma. Hun var 28, og på sin aller første utenlandsreise, om man ser bort fra barndommens sommerferier i Haparanda i Nord-Finland.

– Om vi dro til Hammerfest, så var jo det å reise sørpå for oss. Haha.

Men nå var hun altså i Roma. Italieneren på uteserveringen var 16 år eldre, regissør og far til to gutter, men det visste hun ikke da. Bare stirret på ham gjennom vinduet. Hele kvelden.

– Det var blikket hans jeg falt for. Jeg følte at han så meg. Kanskje for første gang i livet følte jeg virkelig å bli sett. Og jeg tillot ham å gjøre det.

Nachspielet hos felles kjente er som fra en Fellini-film: Den uforglemmelige skuespillerinnen i grønn kjole med utringning helt ned til korsryggen, den famlende regissøren som gjør alt galt. Russeren som antaster henne. Forviklingene rundt det hun tror er regissørens kone. Og Gørild som freser «I don’t think so!» da Tommaso trygler om å få treffe henne igjen.

– På vår første date spurte jeg «Do you have children?». Tommaso svarte «Yes. Two lovely boys.» Jeg ropte «Hurra!». Han ble så flau og skjønte ingenting, men for meg betydde det at han var normal. At han, som hadde levd lenger enn meg, hadde barn.

VAKKER: Første gang hun fikk høre at hun var vakker? Gørild rødmer. – Det må ha vært av mamma og pappa. De er beskjedne folk og har ikke båret meg på gullstol, men jeg er blitt sett og fått mulighet til å utfolde meg. Foto: Astrid Waller
VAKKER: Første gang hun fikk høre at hun var vakker? Gørild rødmer. – Det må ha vært av mamma og pappa. De er beskjedne folk og har ikke båret meg på gullstol, men jeg er blitt sett og fått mulighet til å utfolde meg. Foto: Astrid Waller Vis mer

LES OGSÅ: Ine Jansen (41): -Blir svett at å snakke om menn

Hva skjedde med Liam Neeson?

Da Tommaso første gang kom til Kjøllefjord, hadde Gørild unnlatt å fortelle at foreldrene hadde fått barn tidlig, og dermed var på alder med Tommaso.

– Han ble så sur på meg! Han sa «Du kunne godt sagt hvor unge de var. Jeg kan jo ikke kalle faren din svigerfar når vi er nesten like gamle!»

– Hvordan merker dere aldersforskjellen?

– Jeg var klar over at den fantes, og det er en korreks i hverdagen. Tommaso har mye erfaring. Italienske kvinner spør meg: «Hvor fant du ham?» Kvinner med høy utdannelse, doktorgrad, skuespillere. Mange italienske kvinners liv stopper opp når de får barn. De er misunnelig på meg som har en mann som har lagt til rette for at jeg skal kunne ha en karriere.

MED MANNEN: Gørild og mannen Tommaso på båten til Solovkiøyene i Nordvest-Russland. Bildet er fra filmen. Foto: Orto polare
MED MANNEN: Gørild og mannen Tommaso på båten til Solovkiøyene i Nordvest-Russland. Bildet er fra filmen. Foto: Orto polare Vis mer

«Katti skal du gifte dæ, Gørild?» Lebesby kommune hadde vært på henne i årevis for å stelle til fest for fiskeværets store datter. Gørild satte hardt mot hardt. Kom ikke til å gifte seg før de hadde reparert moloen! Og forresten ville hun helst gifte seg på et italiensk slott. Bryllupet sto i 2005. I Kjøllefjord, etter Tommasos ønske:

– «Ok», sa jeg. Men da måtte det hvert fall være snø, som dekket over alle fiskegarn og alt rotet. Så fikk jeg panikk. Tenkte på den kommunistiske gymsalen. Skulle vi ha festen der? Hotellet som trengte å renoveres. Den ødelagte moloen ... Gørild ler. – Men kommunen må ha jobbet i mellomtiden, for da vi giftet oss, hadde de bygd tre moloer, og bestilt inn nytt servise med kommunevåpnet på desserttallerkener og dyptallerkener og alt. Gjestene ble fraktet med bil fra Alta. Jeg ville de skulle oppleve kolonnekjøring, med tre meter høye brøyteskavler. Haha. Men noen av dem fikk jo angst underveis: «Vi kommer oss aldri levende herifra!»

– De italienske?

– Ja. Og folk fra Oslo også. 

LES OGSÅ: Janne Formoe: -Jeg har alltid vært en familiekjær person, og vil gjerne at datteren min skal lære om røttene sine

Sønnen Baltazar har fått navnet etter de tre vise menn. Og etter Gørilds tippoldefar fra 1733, men det visste hun ikke før senere. Igjen det der, at alt henger sammen. Men hvordan er hun egentlig som mor?

– Svigermor sier: «Du er verre enn en napolitansk mor». Jeg skjønte først ikke om det var kritikk eller positivt. Jeg er veldig glad i å være mor, i betydningen beskyttende. Legger ting veldig til rette for Baltazar. Han har hatt mye mamma og pappa rundt seg.

–Vurderte dere flere barn? 

– Du skal aldri si aldri, sier Gøril med en latter. – Jeg har så vidt begynt! Og skulle det være sånn at vi fikk en unge til, så ville ikke det være en katastrofe. Mange sier at du kan glemme å være skuespiller etter at du har fylt 40, men bare se hvor mye jeg har gjort etter at jeg ble mor.

– Hvordan har det vært å flytte fokus bort fra deg selv til et barn?

– Fantastisk! forsikrer Gørild. – Jeg har tatt meg tid i livet mitt og ryddet plass til kjærligheten og til å få barn. Jeg tålte å være borte fra rampelyset og bare være mamma. Men det var urealistisk for meg å få barn tidlig. Jeg hadde jo tatt utdannelse, hadde drømmejobben og ventet på gjennombruddet.

Det finnes et bilde av Gørild Mauseth på date med superkjendis Liam Neeson. Hva skjedde egentlig mellom dem? – Det der så jo veldig bra ut på bildet, sier Gørild og ler.

– Det var jo mat for journalister. En fiskerdatter fra Finnmark og en Hollywood-stjerne. Vi var på samme filmfestival, og så ble vi kjent.

FRA HOLLYWOOD: Hollywood-skuespiller Liam Neeson er medprodusent i Gørilds nye film. Liam sa ja da Gørild ringte ham og spurte. Foto: Privat
FRA HOLLYWOOD: Hollywood-skuespiller Liam Neeson er medprodusent i Gørilds nye film. Liam sa ja da Gørild ringte ham og spurte. Foto: Privat Vis mer

– Og beholdt kontakten?

– Ja.

– Og?

Gørild smiler. Så hemmelighetsfullt at det synes å inngå i presseplanene: – Jeg har aldri vært sammen med ham.

Men inntrykk gjorde hun tydeligvis. Så sterkt at Neeson sa ja til å lese Tolstojs stemme, og stilte som medprodusent da hun ringte og trengte penger til filmen.

– Du må tørre be om hjelp, er Gørilds enkle forklaring. – Når du kommer fra en liten plass, vokser det fram en dugnadsånd. Da jeg møtte Tommaso, trodde jeg at alle menn kunne bygge en trapp. I Finnmark hjelper jo folk hverandre med sånne ting. Som Tommaso sa: «I didn't know I was a handyman before I met you.»

Baltazar har norsk pass. Snakker fem språk, et resultat av å «ha sett verden». Selv om de fortsatt skal være deler av året i Roma, er Gørild er ikke i tvil om hva Kjøllefjord vil tilføre sønnen: – Han får friheten unger ikke får i en storby. Han får slippe til tidlig. Men jeg må jo også lære meg å gi slipp. Det er ingen hemmelighet at Roma er et terrormål, men vi har andre farer her oppe. Russland er nært. Og vi er blitt bombet og brent før, og reist oss igjen. Men her får han tilgang til frisk luft, rent vann og kortreist mat.

– Kanskje han blir fisker?

– Ja. Gørild lyser opp. – Ja, kanskje blir han det. Men det er veldig vanskelig å bli fisker i dag. Man må jo ha høyskoleutdannelse.

Hvordan gikk det på togreisen? Greide hun å spille Anna Karenina på russisk? Vi skal ikke røpe noe. Familien skal tross alt legge ut på det som må sies å være norgeshistoriens mest massive filmpromotering. I 60 byer skal Gørild snakke om sin reise:

– Jeg trodde jeg skulle finne ut av Anna Karenina, og la fra meg meg selv. Men så handlet det om meg også. Jeg skjønte det ikke før vi begynte å klippe. Tommaso begynte bare å le. Jeg var den siste som hadde skjønt det. Hun nikker. – Men å spille et menneske som tar livet av seg, er ikke lett. Hvorfor kaster hun seg foran toget? Det er tema som ikke kan tas opp i en langfilm med Keira Knightley eller Greta Garbo. Det kan dokumentaren gjøre.

– Gitt den lange togreisen, du gjør det ikke lett for deg. Har du en asketisk åre?

– Det kan du godt spørre om. Når du kommer fra verdens ende, ligger det i din natur at du må reise ut. Verden kommer ikke til deg. Men jeg har lengtet sånn hjem at det er blitt en kreativ kraft i meg. Før jeg traff Anna Karenina, visste jeg ikke hvor viktig det var for meg, dette med røtter og tilhørighet. Gørild smiler. Kanskje over minnet av små hender som en gang skar torsketunger på fileten. Av to cherroxkledde føtter i størrelse 31 som dinglet på sparken. Av to Barents-blå øyne som ventet i fjæra på en pappa som var på havet.

– Jeg har et sterkt behov for å skape røtter for Baltazar. Jeg håper veldig at han vil si at han er fra Kjøllefjord når han blir stor.

hege.lovstad.toverud@kk.no

Til forsiden