Ny forskning:

Klarer du aldri å bestemme deg? Det kan være bra!

Ny forskning viser at ubesluttsomhet ikke alltid er en dårlig kvalitet.

UBESLUTTSOM: Mange ser på ambivalens og ubesluttsomhet som negative personlighetstrekk, og personen fremstår gjerne lite tilpasningsdyktig. FOTO: NTB
UBESLUTTSOM: Mange ser på ambivalens og ubesluttsomhet som negative personlighetstrekk, og personen fremstår gjerne lite tilpasningsdyktig. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

La oss si at du er ute og spiser middag med vennegjengen. Dere får menyene, du leser fort gjennom den, bestemmer deg for hva du vil ha og legger fra deg menyen igjen.

10 minutter senere kommer servitøren for å ta bestillingene, men han ene i gjengen har ennå ikke bestemt seg. Han leser menyen for fjerde gang og vurderer om han vil ha kjøtt, fisk eller en vegetarrett, spør hva dere andre skal bestille og sliter med å ta et valg.

Vi kjenner vel alle noen som synes det er vanskelig å ta valg, og slik ubesluttsomhet kan være veldig irriterende for deg som sitter og venter. Mange ser på ambivalens og ubesluttsomhet som negative personlighetstrekk, og personen fremstår gjerne lite tilpasningsdyktig.

Ny forskning fra University of Cologne i Tyskland viser imidlertid at ambivalens ikke alltid er en dårlig kvalitet å ha. Studien viser at ambivalens har noen klare fordeler. Personer som er ambivalente vurderer ofte flere sider av en sak, er i stand til å forstå ulike perspektiver, er mer nøyaktig og føler seg tryggere på valgene de tar når de først bestemmer seg.

Så neste gang du irriterer deg over en kompis eller et familiemedlem som sliter med å bestemme seg, kan det kanskje være lurt å tenke at det faktisk kan være en positiv egenskap? Så lenge det ikke blir for mye av det gode da..

KAN BLI FOR UBESLUTTSOM: - Hvis du tviler på alt, vil du bli veldig sliten av at du ikke kan bestemme deg. FOTO: NTB
KAN BLI FOR UBESLUTTSOM: - Hvis du tviler på alt, vil du bli veldig sliten av at du ikke kan bestemme deg. FOTO: NTB Vis mer

Tar veloverveide valg

- Å være midlertidig ambivalent og kunne se flere sider av en sak er positivt. Det gjør at du tenker over beslutningene og tar veloverveide valg. Det er bare positivt hvis du analyserer og vurderer litt for da er du ikke så lettlurt og naiv, og du tenker deg om før du handler.

Det sier psykolog og advokat Grethe Nordhelle til KK. Hun har nylig gitt ut boken «Å leve i pakt med moder jord».

Nordhelle sier at hvis du derimot er ambivalent av karakter, og sliter med alle beslutninger fra hva du skal spise til middag, hvem du skal omgås og hva du skal jobbe med, så er det ikke positivt.

- Hvis du tviler på alt, vil du bli veldig sliten av at du ikke kan bestemme deg, Det er et tegn på at du ikke har nok selvkontakt og ikke stoler på deg selv. Det kan skape forvirring og du kan bli en konturløs person, en grå mus som ikke står for noe, sier Nordhelle.

Hvis du er for ubesluttsom kan det gjør at du grubler, tenker, føler og kjenner, men ikke klarer å handle og ta valg. Det er slitsomt for den psykiske helsen. Det motsatte er personer som bestemmer seg for fort, og da kan det også gå galt.

Det beste er å finne en gylden middelvei, der du er i stand til å utsette beslutninger og tenke deg om, men likevel er i stand til å ta valg og stå for det.

- Den gylne middelvei handler om å tenke før du handler, se fordeler og ulemper og kjenne om det føles riktig. Det er positivt og nødvendig. Voksne og modne mennesker tenker seg om før de handler, sier hun.

UBESLUTTSOMHET: Skal du gå rett frem eller til venstre? For noen er selv de minste valg utfordrende. FOTO: NTB
UBESLUTTSOMHET: Skal du gå rett frem eller til venstre? For noen er selv de minste valg utfordrende. FOTO: NTB Vis mer

Symptom på angst

- Jeg tenker at det er lurt å skille mellom ambivalens og ubesluttsomhet. Ubesluttsomhet er ugunstig, og handler om å ikke klare å ta en beslutning. Ambivalens trenger ikke være negativt, det handler om å prøve å ta en god beslutning og vurdere ulike sider av saken.

Det sier Sander Lindholm Andersen, som er psykolog hos Onlinepsykologene og stipendiat ved Universitet i Bergen til KK. Han jobber mye med beslutningstaking og problemløsing.

En person som er ubesluttsom vil ofte ha problemer med små valg i hverdagen, som hva han skal bestille på restaurant eller hva han skal ha på seg. En person som tåler ambivalens er mer analytisk, bruker litt mer tid på å tenke og vurdere, men selve beslutningen er ikke et problem i seg selv. En slik person tar mer veloverveide valg.

- Ubesluttsomhet kan bli kronisk lammende. Alle beslutninger kan bli vanskelige, og du vurderer alle konsekvenser før et valg blir tatt. Det kan føre til mange bekymringer, og er et symptom på en angstlidelse. Du orker ikke forholde seg til valget, og kan bli nevrotisk, engstelig og utsetter å ta valg, sier Lindholm Andersen.

Angst og ubesluttsomhet er overlappende problemer, men det er stor forskjell på om man er ubesluttsom som person eller kun i enkelte situasjoner.

- Det er en del situasjoner og problemer som ikke har en enkel løsning, hvor situasjonen er kompleks. For eksempel hvis du blir bedt om å komme med en løsning på en stor internasjonal konflikt. De fleste ville svart at de ikke vet, mens noen ville tatt et standpunkt med én gang. Det lureste er nok å være litt ambivalent i slike situasjoner, og innse at det ikke finnes en enkel løsning, sier han.

LAMMENDE: - Ubesluttsomhet kan bli kronisk lammende. Alle beslutninger kan bli vanskelige, og du vurderer alle konsekvenser før et valg blir tatt. FOTO: NTB
LAMMENDE: - Ubesluttsomhet kan bli kronisk lammende. Alle beslutninger kan bli vanskelige, og du vurderer alle konsekvenser før et valg blir tatt. FOTO: NTB Vis mer

Test deg selv: Er du ambivalent?

Vurder hvert element på en skala fra 1 (gjelder ikke meg) til 7 (gjelder sterkt for meg).

  1. Tankene mine er ofte motstridende.
  2. Mange temaer får meg til å føle meg splittet.
  3. Jeg ser vanligvis både den positive og den negative siden av en sak.
  4. Jeg opplever ofte at begge sider av et problem påvirker meg
  5. Jeg finner ofte fordeler og ulemper ved alt.
  6. Jeg føler meg ofte dratt mellom to sider av et problem.
  7. Mesteparten av tiden er tankene og følelsene mine ikke nødvendigvis i samsvar med hverandre.
  8. Noen ganger når jeg tenker på et emne, føles det nesten som om jeg bytter fysisk fra side til side.
  9. Mine følelser er ofte positive og negative samtidig.
  10. Jeg opplever ofte at tankene og følelsene mine er i konflikt når jeg tenker på et emne.

Punktene er hentet fra Psychology today.

Slik tar du bedre beslutninger

- Det første rådet jeg vil gi er at hvis det er en kompleks situasjon og et vanskelig valg, er det lurt å prøve ut en retning. Ikke ta et stort valg, men prøv deg frem med et lite steg i en retning. For eksempel hvis du er usikker på studievalg, kan du ta noen fag og se hva du trives med. Da har du mer informasjon og et bedre grunnlag for å ta et godt valg, råder Lindholm Andersen.

Begynn med små steg som ikke har så høy risiko og kostnad, og gi deg selv tid til å analysere og vurdere de store valgene. Sett gjerne opp en liste over positive og negative konsekvenser.

- Mitt andre råd er å vite hvilke beslutninger som er viktige og hvilke som er uviktige. Hva du skal spise til lunsj eller hvor du skal gå på tur er ikke viktige valg. Slike valg bør du ta uten å vurdere for grundig, så får det heller være om du bestilte feil lunsjrett eller gikk tur et sted som ikke var så fint som du trodde. Det har ingen stor betydning, sier han.

Hvis alle slike små, ubetydelige valg blir tillagt stor vekt, vil livet bli vanskelig.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer