VANSKELIG Å GI SLIPP PÅ EKSEN: Er du en av dem som synes det er vanskelig å gi slipp på en tidligere flamme? Da er du slett ikke alene. Foto: NTBScanpix
VANSKELIG Å GI SLIPP PÅ EKSEN: Er du en av dem som synes det er vanskelig å gi slipp på en tidligere flamme? Da er du slett ikke alene. Foto: NTBScanpix
Gi Slipp På Eksen

Klarer du ikke å gi slipp på eksen?

Kanskje er det han du fikk, men ikke klarte å holde på, eller kanskje er det han du aldri riktig fikk. Her er forklaringen på hvorfor så mange ikke kan glemme «the one that got away».

Selv nå, lenge etter at det er slutt mellom dere, kan du fremdeles av og til (spesielt hvis din nåværende kjæreste oppfører seg latterlig) få små flashbacks til en uproblematisk tid, til en gang han hadde husket at du elsker lakrisbåter, og hadde kjøpt en pose med seg hjem. Du husker smilet hans og hvordan han pleide å se på deg og holde rundt deg, på den helt riktige måten. Det kan godt hende det var ting som ikke fungerte, men i det store og det hele var han egentlig ganske så perfekt, og akkurat nå er det vanskelig å huske hvorfor det ble slutt, og det er trist (men også litt fint på en sånn melankolsk, sentimental måte) å tenke på at akkurat han kan ha vært den rette – the one – men at han slapp unna. 

EKS-EFFEKTEN: Klarer du ikke slutte å tenke på eksen? Foto: Shutterstock
EKS-EFFEKTEN: Klarer du ikke slutte å tenke på eksen? Foto: Shutterstock Vis mer

– Både menn og kvinner kan ha uavsluttede forhold, men det er først og fremst kvinner som ikke klarer å gi slipp. Det skyldes at kvinner i større grad enn menn har en tendens til å være nostalgiske og dvele ved fortiden, sier psykolog Kisser Paludan.

– Det finnes ikke noen bestemt definisjon på «han som slapp unna», men til gjengjeld er det gjerne en bestemt personlighetstype som har menn som slapp unna. Noen kvinner blir ferdig med fortiden med en gang, mens andre dveler ved den. Det er fortidsdvelerne som henger fast. Vi er altså mange, spesielt kvinner, som har noen i fortiden som vi har vanskelig for å gi slipp på. Han som «kanskje var perfekt». Men hva er det med han som slapp unna?

Er det en gruppe idealmenn som går rundt omkring der ute, som vi kvinner ikke makter å holde på, eller handler det om noe annet? Spør man Kisser Paludan, handler det faktisk overhodet ikke om mennene som slapp unna, men om kvinnene som har menn som slapp unna.

Så når du idealiserer en som slapp vekk, skyldes det ikke nødvendigvis ham i seg selv, men det du følte at han kunne gi deg, og som du mangler. At vi mangler noe, skal ifølge Kisser Paludan kunne spores tilbake til vår første kjærlighetsrelasjon, nemlig relasjonen til våre foreldre.

Det man ønsker at en mann skal fylle en med, er ofte det man ikke fikk som barn. 

– Kjærlighetsrelasjonene våre avspeiler vår første kjærlighetsrelasjon til foreldrene våre, som har lært oss hva kjærlighet er. Det jeg har fått av mine foreldre, og det jeg har sett mine foreldre gi hverandre, er det jeg har med meg i bagasjen. Det man har med i bagasjen, påvirker måten man er på i relasjoner i dag, og hva man føler at man har fortjent å få av andre. Det man ønsker at en mann skal fylle en med, er ofte det man ikke fikk som barn. At fortidsdyrkerne ikke klarer å gi seg selv omsorg, kan høres ynkelig ut og få en til å tenke på kvinner som har opplevd omsorgssvikt og vokst opp i dysfunksjonelle hjem. Men det er viktig å understreke at fortidsdyrkerne er helt vanlige, fornuftige mennesker med en helt alminnelig oppvekst, sier Paludan.

– Vi har alle noe med oss i bagasjen – mønstre som vi tar med oss inn i relasjonene til andre. Å dyrke fortiden kan være en måte å unnlate å forholde seg til nåtiden på. Synes man relasjoner er vanskelige, drømmer man seg lett tilbake til en idealisert fortid.

Umiddelbart ser man «han som slapp unna» som en som man kjente en gang, men han kan også vise seg i andre utgaver. Han kan være en man fremdeles har kontakt med, eller en man fremdeles har et romantisk forhold til.

Man kan være klar over at mannen ikke var bra for en – og likevel ikke klare å gi slipp på ham.

– Noen mennesker blir i et forhold der de ikke får det de egentlig vil ha. Der de etter en avvisning fortsetter som venn eller elsker. Veldig mange venter på en de håper skal bli klar. Da bør man tenke over hvorfor man tror man må vente på noen eller overbevise noen om at de skal være sammen med en. Det kan være veldig nyttig å se tilbake på om kjærlighet har vært noe man har måttet gjøre seg fortjent til. Man kan være klar over at mannen ikke var bra for en – og likevel ikke klare å gi slipp på ham, sier Kisser Paludan.

– Mange kvinner ser selv at en mann de ikke klarer å gi slipp på, ikke er bra for dem. De kan kanskje til og med se sitt eget mønster, der de gjentatte ganger velger feil menn. Mange tror at så lenge de forstår mekanismene, er det nok til å kunne bryte med dem. Det er det ikke. Det er en stor jobb å lære seg å bearbeide mønstrene og å lære å elske seg selv, slik at man kan tiltrekke seg noen som også vil elske en og er bra for en.

Ifølge Kisser Paludan er vi mange ellers velfungerende kvinner som trekker med oss gamle mønstre inn i kjærlighetsrelasjonene våre og spenner bein på oss selv. Kanskje sitter vi fast i et usunt forhold, og kanskje ødelegger vi et sunt forhold for så å dvele ved det for å unngå å gå inn i et nytt forhold. Man kan bli rent maktesløs ved tanken på at vi gjentar noen innarbeidede mønstre fra tidlig barndom. Så det finnes ingen løsning? Kan man ikke snu de mønstrene slik at man kan gi slipp på mannen på pidestallen og forholde seg til de mennene som fremdeles er der ute, og samtidig lære å ta imot det man mangler og lengter etter, fra dem?

– Jo, det er viktig å kunne sette punktum i livet, sier Kisser Paludan. – Man må gjøre seg ferdig med ting, lære det som skal læres, og ta farvel. Det fører sjelden til noe godt å dvele ved fortiden, men hvis man vil bruke det til noe konstruktivt, må man se på hva det er man lengter etter hos mannen på pidestallen. Og så må man jobbe med å gi dette til seg selv i stedet. Hvis man idealiserer noen og tviholder på kjærligheten til ham ved å si: «Han anerkjente meg, han så meg», så må man gjøre akkurat det for seg selv. Man skal fylle seg selv med anerkjennelse, og da vil man også tiltrekke seg menn som gir en anerkjennelse.

Når det går dårlig med mannen min og meg, tenker jeg på hvordan livet mitt kunne ha vært med nederlenderen.

3 kvinner om mannen de ikke kan gi slipp på 

Dette er historiene til tre kvinner som ønsker å være anonyme.

Lotte (36): - Jeg har en backup-plan i Nederland

«Jeg har hatt tre ordentlige forhold i mitt liv, og jeg har alltid vært god til å avslutte relasjonene mine. Jeg har ikke latt det trekke i langdrag eller dyrket fortiden. Likevel er det en nederlandsk mann som jeg ikke har klart å gi slipp på. Jeg møtte ham på et arbeidsopphold i New York for 10 år siden, da jeg akkurat hadde funnet sammen med Anders, som er mannen jeg er gift med i dag. Jeg var alene i New York, og jeg var forvirret og trist, hadde noen uoverensstemmelser med den nye sjefen og var egentlig på nippet til å reise hjem igjen da jeg tilfeldig møtte en nederlender som jobbet samme sted som meg. Han ble min venn og støtte det halvåret jeg var i New York. Selv om han var gift, og jeg selv var i et nytt forhold, utviklet vennskapet seg til å bli nært og alvorlig. Til og med så alvorlig at han var klar til å forlate sin kone og livet sitt i Nederland for å flytte til Danmark og være sammen med meg. Jeg var forelsket, men også forvirret og klarte ærlig talt ikke å forholde meg til det, verken følelsesmessig eller praktisk. Jeg valgte å reise hjem til Anders i Danmark og ble, litt uplanlagt, gravid kort tid etterpå. Det avgjorde alt sammen. I dag er nederlenderen fremdeles gift, men vi skriver til hverandre av og til og spøker med at det kanskje blir oss i et annet liv. Når det går dårlig med mannen min og meg, tenker jeg på hvordan livet mitt kunne ha vært med nederlenderen. Og jeg har ikke gitt mer slipp på ham enn at jeg vet at hvis Anders og jeg gjør det slutt, vil jeg ta en tur til Nederland.»

Tina (43): - Jeg har hatt et av-og-på-forhold i ti år!

«Jeg har hatt én the one who got away, som har vært i livet mitt on and off de siste ti årene. Jeg møtte ham etter at jeg ble skilt som 32-åring, og han var den første jeg for alvor var seksuelt tiltrukket av, og den første jeg følte meg fullstendig rolig og bekvem sammen med. Vi rakk aldri å få etablert et kjæresteforhold, for han var veldig usikker på mange ting og var ikke klar til å binde seg. Likevel trodde jeg i mange år at han ville ende med å bli far til mine barn. Han har vært der i pausene mellom de andre forholdene mine, og vi har nok også alltid hatt hverandre som backup – som en sånn «hvis alt annet går i vasken, har vi hverandre». I dag har han barn med en annen kvinne, og jeg er singel og har ingen barn. Det er rundt et år siden vi sist hadde kontakt, og jeg er avklart med at det ikke kommer til å bli oss. Han har utviklet seg i én retning, og jeg i en annen. Men hvis han skrev til meg og inviterte på kaffe, ville jeg ikke nøle med å møte ham.»

Susanne (43): Jeg sammenligner alle andre menn med ham

«Da jeg var 19 ble jeg vanvittig forelsket i en veldig god venn av kjæresten min. Han var ikke spesielt flott, men det var noe tiltrekkende ved ham. Da jeg og kjæresten min gikk fra hverandre, fant jeg sammen med vennen hans. Vi hadde et forhold i seks måneder, og vi var virkelig perfekte sammen, følte jeg. Da han flyttet, gikk vi fra hverandre. Kort tid etter bruddet fikk han en annen kjæreste, som han er sammen med den dag i dag. I årene etter at vi gjorde det slutt var han alltid «den perfekte mannen» for meg. Vi holdt kontakten, og jeg ringte til ham hvert år på bursdagen hans. Jeg besøkte ham også to ganger, og han var utro med meg. Alle andre menn ble sammenlignet med ham, og det gikk ti år før jeg hadde fått ham helt ut av systemet. Jeg har ikke sett ham på 20 år, men for noen måneder siden likte han profilbildet mitt på Facebook. Det gjorde at jeg ble minnet om ham igjen, og selv om jeg i dag er gift med en mann jeg elsker, er det ingen – ikke engang min mann – som har preget livet mitt så mye som han har.»

Gode råd til deg som ikke klarer å gi slipp

Dette er rådene psykologi Kisser Paludan gir til deg som ikke klarer å gi slipp:

1. Skriv et avskjedsbrev som han ikke skal få, der du får sagt farvel. Skriv på brevet innimellom, helt til det føles ferdig. Kanskje er det noe du ikke har fått sagt? Da kan du si det i brevet.
2. Se på hva det var han ga deg. Skriv det ned. Gir du deg selv dette? Hvis ikke, så prøv å finne måter å gi det til deg selv på.
3. Øv deg på å være til stede her og nå, og øv deg på å være takknemlig for det som er, i stedet for å tenke på det som ikke er.

Denne artikkelen er også publisert i KK nr. 7 . Tekst: Josefina Estrada.

Til forsiden