Klem

Klem deg lykkelig!

Visste du at det å bli tatt på, på en trygg og god måte, har en ­fantastisk effekt på kropp og sinn? Vær raus med ­klemmer og ­berøring!

Smerter dempes, blodtrykket ­senkes og velvære brer seg i kroppen. Det er svært viktig for oss å bli tatt på – og å ta på andre.

Chanette Roihjert er en av ­Norges 200 berøringsterapeuter. I over 20 år har hun praktisert og undervist i taktil terapi (berør­ingsterapi). Hun driver egen ­praksis på Høvikodden utenfor Oslo.

– Jeg har mange klienter som står i livskriser med eller uten alvorlig sykdom. En livskrise kan utløse sykdom, og sykdom kan utløse en krise. Det er mange som bare ønsker «å være», bli berørt uten at noen stiller spørsmål, krav eller snakker i vei i slike situa­sjoner, sier Roihjert.

Berøringsterapi er en ren fysiologisk terapi der man følger en bestemt struktur med strykninger av huden. Kroppsdel for kroppsdel.

– Det er ikke det samme som massasje, som enkelte synes kan gjøre vondt. Hensikten med behandlingen er å lindre, gi ro og velvære, sier terapeuten.

For å forstå det livsviktige behovet for berøring, kan man gå tilbake til historien om gamle Anna. På en barneklinikk i Düsseldorf tidlig på 1900-tallet gjorde hun mer underverker enn all medisinsk ekspertise til sammen. Legene hadde i flere år maktesløse sett på at nyfødte barn døde uten at de kunne finne noen forklaring på det. Begrepet «Marasmus» oppsto, hvilket betyr «å svinne hen».

Hva gjorde så denne Anna? Jo, hun ruslet fram og tilbake i korridorene med de nyfødte i armene sine. På få uker sank antall nyfødte som døde drastisk. Annas «medisin» var enkel: Be­røring.

– «Marasmus» finnes ikke lenger blant nyfødte, men derimot blant dagens voksne. Vi lar oss ikke berøre, men jager av sted og er mer opptatt av å levere og prestere enn å oppleve. Vi tar oss ikke tid til å la oss berøre og dermed svinner vi hen både fysisk og psykisk, sier Roihjert.

Klem deg lykkelig!

Når barn blir strøket på kroppen, roer de seg og tilkjennegir med pludrelyder at de har det behagelig. Slik er det med oss voksne også. Det kommer av at hormonet oksytocin frigjøres under god berøring.


Professor Kerstin Uvnäs Moberg har forsket på oksytocin, som man først trodde var et kvinnehormon fordi det finnes i rikt monn hos fødende og ammende kvinner. I dag vet vi at både menn og kvinner har dette hormonet og at det «flyter fritt» ved trygg og god berøring.

– Oksytocin kalles ikke uten grunn for «omsorgshormon», «velværehormon» og «tilknytnings­hormon». Ved å stimulere hormonet med trygg og god berøring skapes en motvekt til stress. Smerter lindres, mage- og søvnproblemer reduseres og vi blir mer sosiale. Blodtrykket synker, sirkulasjonen blir bedre. Aggressivitet dempes. Selv demente pasienter responderer på at noen stryker dem over hånden. Det viser hvor potent berøring er, sier Roihjert.

Det finnes i dag 200 berørings­terapeuter i Norge som integrerer terapien i barnehager, alders- og rehabiliteringshjem, sykehjem og blant psykisk utviklingshemmede. Tilbakemeldingene på berøringsterapi er positive.

– Klientene forteller at de blir mer samlet og at den store klumpen de hadde i brystet er blitt mindre og går an å leve med. De får kontakt med tankene som svirrer rundt i hodet.

Berørings­terapi kan gi energi og kraft til å gjøre ting man tidligere ikke engang orket å tenke på. I kriser blir man jo ofte paralysert og parkert, og aner ikke i hvilke ende man skal begynne. Ved berøring tar kropp og hode skånsomt tak i disse flokene av seg selv, og «eieren» får sin kropp tilbake. Følelsene likeså, sier Chanette Roihjert.

Chanette Roihjert er en av Norges 200 berøringseksperter.
Chanette Roihjert er en av Norges 200 berøringseksperter. Vis mer


22. juli for to år siden ble en hel nasjon kastet ut i krise og bunnløs sorg.
Ukjente omfavnet hverandre og tørket tårene til hverandre. Empatien
det norske folket viste, rørte store deler av verden.

– Denne hendelsen er det sterkeste bildet av berøring jeg kan tenke meg. Mennesker, unge og gamle som ikke kjente hverandre, sto i stillhet og holdt rundt hverandre – i respekt for hverandre og for seg selv. Berøringen fortalte at: «Du er ikke alene, jeg er her, jeg føler det samme eller jeg føler med deg og dette skal vi komme oss gjennom».» 

Nå når du har lest denne artikkelen, klem den første og beste du ser. Kjenn etter hvordan det føles og hvordan mottakeren responderer. Det vil garantert komme noe ut av det – både for deg og den du klemmer.

 

Gode klemmer
Lykkeforskeren Sonja ­Lyubomirsky offentliggjorde i 2007 resultatene av en «klemmeundersøkelse» blant studenter. Den ene gruppen skulle gi eller motta minst fem klemmer hver dag i fire uker fra så mange forskjellige mennesker som mulig. Detaljene rundt klemmene skulle skrives ned. Kontrollgruppen skulle kun skrive ned hvor mange ­timer de studerte hver dag.

Lykkenivået i «klemme­gruppen» ble mye høyere i løpet av de fire ukene, mens det ikke var noen forandring i kontrollgruppen. Lykke er riktignok ikke det samme som helse, men mye tyder på at lykke bidrar til å be­vare god helse!

Taktil berøring
I motsetning til massasje, som går dypere, ­stimulerer man bare huden i ­berøringsterapi. Terapeuten stryker forsiktig i et bestemt mønster, gir lette trykk eller holder hendene i ro på kroppen. Det anvendes kun ­vegetabilske ­oljer uten duft. Utdannelsen er godkjent.
Les mer på nettsiden www.dinesanser.no.

 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: