Livet på grensen

– Kokain er uten tvil det som får pulsen til å øke mest

Når Beathe og hunden Nemo gjør narkofunn på Svinesund, bryter de ut i en ellevill lekestund. Kanskje ikke alltid like lett å skjønne for smugleren.

GODT JOBBA! Nemo og Beathe er partners in solving crime på Svinesund. Etter et narkofunn vanker det belønning på Nemo, og hva er bedre enn en lekestund med sin kompanjong? FOTO: Privat
GODT JOBBA! Nemo og Beathe er partners in solving crime på Svinesund. Etter et narkofunn vanker det belønning på Nemo, og hva er bedre enn en lekestund med sin kompanjong? FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Egentlig var Beathe hjelpepleier, men da to mannlige kollegaer i 1989 fortalte at de skulle begynne i tollvesenet, sa hun: «Så spennende! Kanskje det er noe for meg!».

32 år senere har hun beslaglagt et firesifret antall kilo narkotika på Svinesund og har ikke tall på hvor mange biler hun har vinket til side, for siden å finne skjulte lager av sigaretter, sprit eller narkotika:

– Det er morsomt å ta en trailer full av alkohol, eller en varebil du har spanet på lenge. Men når du driver med tjenestehund som meg, så står narkotika øverst på lista, sier Beathe Irene Nordeide.

– Vi lever jo for å gjøre funn, og når vi finner store partier med narkotika, er det snakk om enorme summer på det svarte markedet. Kokain er uten tvil det som får pulsen til å øke mest. Gateverdiene for 100 gram er jo mellom 35 og 55 tusen, og ett gram, som folk gjerne kjøper, koster mellom 650 og tusen kroner.

Kjent fra TV

Du kjenner henne fra serien «Toll» på TV2. Sammen med kollegaer på Svinesund og Gardermoen følger vi Beathe i arbeidet med å stanse smuglingsforsøk som er mer- og ofte mindre – vellykkede.

– Vi tollere har kanskje ikke vært så mye fremme. Når vi gjør beslag er det ofte politiet som får rosen, så det er morsomt å få oppmerksomhet for det vi driver med, sier Beathe.

En arbeidsdag på Svinesund kan se omtrent slik ut: Beathe kjører fra Hvaler, en knapp time unna, med tjenestehunden Nemo bak i bilen. Siden går de i gang med å hindre ulovlig innførsel til Norge. De fleste beslag blir gjort på stikkprøve, der Beathe vinker en bil til side basert på magefølelse og erfaring.

Men i arbeidet benytter hun og kollegene også et sett etterretnings-, sensor-, og skjønnsbaserte vurderingskriterier. Blant verktøyene er røntgen, automatisk skiltgjenkjennelse, hunder, nasjonal og internasjonal etterretning, og tips fra politi, samarbeidende etater og publikum.

– Folk fra absolutt alle samfunnslag smugler. Før kunne du se hvem som hadde vært i Christiania og kjøpt hasj. Det gjør du ikke lenger. Smuglerne er arbeidsfolk fra utlandet, kvinner, menn og eldre. Jeg hadde aldri tatt dem på utseende, sier Beathe.

GRENSELØST: Beathe Irene Nordeide er overrasket over oppfinnsomheten til folk som smugler, og har funnet sprit, sigaretter og narkotika på de merkeligste steder. FOTO: Tolletaten
GRENSELØST: Beathe Irene Nordeide er overrasket over oppfinnsomheten til folk som smugler, og har funnet sprit, sigaretter og narkotika på de merkeligste steder. FOTO: Tolletaten Vis mer

Sprit i BH-en

Hun forteller om den oppfinnsomme mannen i gata som gjemmer varer over grensa for å hente dem senere og damer på tur som gjemmer flasker under presenningen i kabrioleten.

– Jeg har sett bestemødre med spritflasker i Bh-en. En gang kom en fyr kjørende og jeg så på lang avstand at han hadde grillen full av kartonger med rød Prince. Da jeg spurte om han hadde noe å fortolle, svarte han «nei» og viste villig vekk frem bagasjerommet der den lovlige kvota sto linet opp, mens frua satt og nirøyket i passasjersetet. «Men du har jo sigaretter i grillen», sa jeg.

Beathe ler:

– Selv om folk er avslørt, fortsetter mange å spille uskyldig. Her om dager hadde to eldre damer med seg noen flasker for mye, og selv etter at jeg hadde oppdaget dem, fortsatte de å flytte rundt på flaskene. Den forrige hunden min Ally var helt rå på bandbusser og vi har nok satt en stopper for noen konserter. Men ikke alle bandene tar det så tungt. Noen legger det til og med ut på sosiale medier at konserten ble avlyst fordi de ble stoppet på Svinesund.

Kamera langs veiene

En tollinspeksjon startet gjerne lenge før selve grensepasseringen. Europeiske tollere samarbeider og langs store og små veier rundt i Norge har tollvesenet kameraer, som fanger opp bilnummer.

– Mange gjengangere bytter bil ofte for ikke å bli kjent igjen, men ofte husker vi dem fra tidligere, forteller Beathe.

Mange språk svirrer i luften på Svinesund. Man bruker ikke tolk, annet enn ved pågripelser der den mistenkte har rett til en rettferdig behandling. Flere av tollerne snakker spansk, noen har tatt polsk-kurs, men stort sett går det på tysk og engelsk, ispedd polske uttrykk. Men hvordan reagerer folk når de blir stanset?

– Mange kommer med unnskyldninger for å slippe unna. De sier de har blitt undersøkt mye før, at de reiser ofte til utlandet. Andre igjen prøver seg med: «Ja bare undersøk, du! Jeg har ikke noe uansett».

– Nevøs for tollen selv

Vi har vel alle kjent på følelsen av å gå gjennom tollen med rent mel i posen, men likevel føle seg skyldig. Med påtatt uanfektet gange kaster vi et blikk mot de speilfolierte vinduene og ber en stille bønn om å ikke bli stoppet. Vi spør Beathe: greier hun å skille mellom de overtenkende lovlydige, og smuglerne som virkelig har noe å skjule?

– Jeg liker jo å tro at jeg kan det. Men dersom man er nervøs trenger det jo ikke å være fordi man skjuler noe. Jeg er nervøs for å gå gjennom tollen selv. Jeg liker ikke å bli stoppet.

– Ja?

– Å ja. Men du ser om folk er nervøse, på kroppsspråk og øyekontakt, og får en magefølelse. Jeg kan ikke sette fingeren på hva det er, men den følelsen må du bare lytte til og finne ut av. Etter min erfaring er de første to minuttene helt avgjørende. Selv om vi har mye teknisk hjelp, er det samtalen som gjør at du tar de fleste beslagene. Det er det som er så herlig med denne jobben. Du står ute på rød og grønn sone og snakker med folk, og magefølelsen bestemmer om du tar dem til videre kontroll.

FLINK BISK: Nemo i full gang med å avsløre smuglere. I følge Beathe har Nemo det rette kvikke lynnet, og er ivrig for oppgaven. FOTO: Tolletaten
FLINK BISK: Nemo i full gang med å avsløre smuglere. I følge Beathe har Nemo det rette kvikke lynnet, og er ivrig for oppgaven. FOTO: Tolletaten Vis mer

– Folk lettet over å bli tatt

Folk gjemmer sprit, sigaretter og narkotika i alt fra kjøretøy og kjøleskap til madrasser og barnevogner. Eller de svelger stoffet. Likevel, at en toller må ta frem plasthanskene for å lete der sola aldri skinner, så å si, det er en myte, forteller Beathe:

– Vi tar aldri på folk. Vi gjennomsøker kjøretøy og klærne deres, og dersom vi mistenker at de har svelget noe, har vi et spesialtoalett. Om vi har stor mistanke, kan en jurist fra politiet avgjøre om vedkommende kan sendes til sykehuset for røntgen.

Hvordan reagerer smuglerne, når de skjønner at de er avslørt? Har det noen gang kommet til håndgemeng? Beathe rister på hodet.

– De fleste er nærmest lettet når de blir tatt. Det er akkurat som om et åk letter fra skuldrene. Selv når vi åpner bagasjerommet og gjør funn mens de ser på, er de veldig rolige. Jeg har aldri behøvd å forsvare meg annet enn med snakketøyet og det fungerer bra.

Rekrutteres i valpekurven

I 18 år har Beathe jobbet som hundefører. Kompanjongen hennes Nemo (6) er en jaktlabrador. Hun har hatt ham siden han var valp, og etter to år i trening hos Beathe og instruktør, tok han over for den forrige hunden hennes Ally. Sammen har de tatt over fire hundre kilo narkotika:

– Man får et veldig spesielt forhold til hunden. Nemo og jeg er en ekvipasje, som jobber sammen.

SAMMEN PÅ JOBB: Beathe og Nemo har grenseovergangen ved Svinesund som arbeidsplass. FOTO: Tolletaten
SAMMEN PÅ JOBB: Beathe og Nemo har grenseovergangen ved Svinesund som arbeidsplass. FOTO: Tolletaten Vis mer

Der offentlige tjenestemenn rekrutteres gjennom utlysning, rekrutteres de firbente i valpekurven. Etter nøye testing og trening gjennom to år, der hunden det første året har bodd hos en fôrvert, blir den overlevert til en instruktør. Siden går hund og hundefører opp til sertifisering.

Nemo utmerket seg tidlig med sitt kvikke lynne, og sju uker gammel flyttet han til Beathe og begynte treningen: Å finne en ball som Beathe gjemte. I dag er han en kløpper på å finne narkotika. Og belønningen? Vanker det muligens pølsesnabber?

– Med en gang Nemo har gjort et funn er han kjempestolt og den umiddelbare belønningen er at han får en tennisball og vi har en lekestund sammen. Det er det aller beste Nemo vet, sier Beathe.

– Så mens smugleren er blitt tatt med buksene nede, bryter toller og hund ut i lek?

– Ja. Det er jo dette vi jobber mot. Om du finner narkotika blir du kjempehappy. Da leker vi med hunden og er begge så glade. Det høres jo ille ut, men hver gang vi stopper en bil håper vi jo å finne noe.

JIPPI! Du greide det! Nemo og Beathe slår seg løs i vill lek hver gang Nemo gjør et narkotikafunn. FOTO: Privat
JIPPI! Du greide det! Nemo og Beathe slår seg løs i vill lek hver gang Nemo gjør et narkotikafunn. FOTO: Privat Vis mer

Eget narkolager

En tjenestehund godkjennes når den er rundt to år. Siden må den resertifiseres jevnlig, for å sikre at den ikke markere på noe annet enn narkotika.

– Jobben vår hadde vært vanskelig uten hundene. Vi har skannere, men de ser ikke alle kriker og kroker i en lastebil. Marihuana og sigaretter har liten tetthet og synes ikke så godt på skanneren, så hund og skanner utfyller hverandre.

Hva skjer med et narkotikabeslag? Blir det kastet på bålet? Må «Exit»-mennene sitte med sine snufsete neser og erkjenner at festen har gått opp i røyk? Beathe forteller at beslag sendes til Kripos for analyse og arkivering, før det destrueres.

– Men noe kommer tilbake til oss, for å brukes i trening med hundene. Vi har hver vår safe, med prøver som vi kan hente ut til trening.

TIL TJENSTE: Nemo i «uniform», halsbåndet som viser at han er tjenestehund ansatt i tolletaten. FOTO: Privat
TIL TJENSTE: Nemo i «uniform», halsbåndet som viser at han er tjenestehund ansatt i tolletaten. FOTO: Privat Vis mer

Ramlet over en kilo amfetamin

Beathes samboer er også hundefører og hundene har sin faste plass i gangen hjemme. For når de er ferdige på jobb har hundene behov for å komme til hektene. Men det har hendt at skillet mellom jobb og fritid har blitt visket ut, som den gangen Beathe og hennes forrige hund Ally gikk tur i skogen ved Moss.

– Plutselig markerte Ally mot en stubbe, og det viste seg at vi hadde ramlet over en kilo amfetamin, et depot en trailersjåfør har lagt fra seg. Jeg skulle gjerne sett den scenen utenfra, da vi hoppet rundt i skogen av glede, Ally og jeg!

Hva er det største funnet sammen med sine firbente kollegaer? Beathe blar i papirene:

– Skal vi se, hvor finner jeg den hasjen, da … Her! 110 kilo hasj! Det var en veldig morsom sak. Jeg skulle søke på lastebiler med Ally. Da vi kom ut på rød sone var en lastebil på vei ut av oppstillingsplassen. Plutselig hang jeg etter Ally og hun begynte å markere. Det viste seg at bilen hadde 125 kilo hasj i de ytre rommene. Det var veldig morsomt!

Trist å miste hunden

En god tollhund må ha stor motivasjon og ikke for mye jakt i seg. Den må synes jobben er morsomt, og ikke være daff. Beathe forteller om sin første tjenestehund Whisper, som fikk nyte sine pensjonistdager hos en kollega. Og Storm, som var så tøff og uredd på lastebiler at han ble en nasjonal sigaretthund, og faktisk ble hunden til samboeren da hun selv gikk over til narkotikahunden Ally.

– Det var fryktelig trist da Ally døde. En tjenestehund er som en privathund. Du er sammen hele døgnet og har opplevd så mye sammen. Ally jobbet helt fram til Nemo tok over. Men det var vemodig å ha henne med på jobb, for hun ville jo også søke, akkurat som Nemo. Det var jo livet hennes. Så jeg ga henne litt å lete etter, bare for å holde det ved like.

GODE MINNER: Beathe og hennes forrige narkotikahund Ally fant store mengder narkotika, blant annet en kilo amfetamin en dag de var ute og gikk på tur i skogen. FOTO: Privat
GODE MINNER: Beathe og hennes forrige narkotikahund Ally fant store mengder narkotika, blant annet en kilo amfetamin en dag de var ute og gikk på tur i skogen. FOTO: Privat Vis mer

Dengarfæll!

I sjargongen på tollstasjonen går det både i «skurk» og «kjeltring». Beathe forteller om den gang de tok det de spøkefullt kaller «Dengærfall», altså storskurken:

– Vi fant 25 kilo amfetamin gjemt i kanalene i en personbil. Det var jo et stort beslag. I en episode av «Toll» finner vi 122 kilo hasj og 20 kilo marihuana på en lastebil. Og jeg husker i 2020, da vi tok en tysk personbil på en småvei. Nemo markerte på bagasjeromsluka og gulvet i bilen, og fant 9,2 kilo heroin og 6, 6 kilo kokain. Sånt er jo morsomt.

Her kan du se hvordan det gikk da Beathe og Nemo fant narkotika i den tyske bilen:

NARKOFUNN: Beathe Irene Nordeide og hunden Nemo jubler når de finner narkotika i bilen til en tysk kvinne på Svinesund. Klippet er fra episode 20 av serien «Toll» på TV2, som ender i et større beslag av kokain og heroin. FOTO: Novemberfilm/TV2 Vis mer

Bot eller fengsel?

Om et beslag er under en viss størrelse vanker det bot i posten. Andre ganger går saken til rettsvesenet. Beathe tror beslagene bare utgjør en liten del av alt som smugles. Hva er det som driver henne i arbeidshverdagen?

– Når vi gjør et funn føler jeg at jeg har gjort en god gjerning. Men sjåføren er jo gjerne ikke den største skurken. Det finnes et mottakerapparat, og der samarbeider vi med politiet.

Hun skisserer opp en scene som kunne vært hentet fra en Jo Nesbø-roman: Smugleren som blir stanset ved grensen, og som bestemmer seg for å samarbeide med politiet om å avsløre bakmennene.

– Da kjører bilen videre til mottakerapparatet, der politiet slår til. Det er veldig spennende.

Hun understreker.

– Men vi ser mye trist også. De som har med seg barn, for eksempel, og tror de vil slippe unna gjennom det. Familier som har gjemt narkotika i barnevogn og barnesete, og barnevernet må komme og hente ungene. Vi hadde en notorisk ølsmugler her, som hadde med seg sønnen på 16 år. Det er trist når de drar med seg barna på samme opplegget.

Mann gjemt i plastrør

Fra avisene kjenner vi overskriftene: mennesker funnet døde i lufttette kjølecontainere. Har de sett noe lignende, her på grensen mellom EU og Norge? Beathe rister på hodet.

– Det er jo skrekken. Skannerne kan se gjennom lasterommene, men heldigvis har vi ikke funnet noe sånt. En gang fant vi en mann i et plastrør, og en annen gang så vi tre flyktninger skjære seg ut av presenning på lastebilen fordi de trodde de var fremme. Men når vi skal søke gjennom lasterommet på en kjølecontainer er vi veldig obs på å ikke være alene, sånn at ikke sjåføren kan smekke igjen døren bak oss.

Hun legger til:

– Men vi har opplevd at en hundefører har vært i bagasjerommet, og at bussen kjørte av gårde med toller og hund. Sjåføren hadde ikke fått med seg at de var om bord. Da var det bra vi hadde samband og fikk stoppet bussen.

KLAR FOR OPPDRAG: Beathe og Nemo elsker å gjøre narkofunn, og er samboere med Beathes samboer og hans tjenestehund. Her fra arbeidsplassen på Svinesund. FOTO: Tolletaten
KLAR FOR OPPDRAG: Beathe og Nemo elsker å gjøre narkofunn, og er samboere med Beathes samboer og hans tjenestehund. Her fra arbeidsplassen på Svinesund. FOTO: Tolletaten Vis mer

Verdens nest eldste yrke?

Tollyrket er et av verdens eldste, og er til og med omtalt i bibelen, sammen med de mer diffuse fariseere. Da Beathe begynte i tolletaten var veien inn i yrket til stor del gjennom praksis. Høsten 2021 starter et nytt bachelorstudium i toll, vareførsel og grensekontroll ved Universitetet i Stavanger. Beathes håp er at serien «Toll», og oppmerksomhet om yrket kan bidra til å rekruttere flere.

– Å være toller er variert og spennende, og du vet aldri hva som skjer. Men du må ha lyst til å ta beslag. Du er nødt til å være på fra du kommer til du går hjem igjen.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer