Født uten bremser:

Koronapandemien ga Bjørg (47) nødvendig ro

Årene mellom 2015 og 2018 husker Bjørg lite av, men verken tempo eller bekymringer roet seg ned. På sensommeren 2018 ble et brudd med daværende kjæreste den berømte dråpen.

TUNGE DAGER: Summen av stress, bekymringer og frykt gjorde dagene tunge. Det fortalte ikke Bjørg til noen. Utad var hun superkvinnen som fikset alt. FOTO: Privat
TUNGE DAGER: Summen av stress, bekymringer og frykt gjorde dagene tunge. Det fortalte ikke Bjørg til noen. Utad var hun superkvinnen som fikset alt. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– Livet var for meg, som for mange andre, det gikk på full gass. Jeg var gift, fikk tre tette barn og jobbet 100 prosent som toller på Svinesund, forteller Bjørg Sofie Jacobsen (47).

Hun er oppvokst på gård, og tok over barndomshjemmet i 2005. Ekteskapet gikk i bølgedaler, og endte med separasjon i 2014 med påfølgende skilsmisse.

– I løpet av 14 dager ble jeg separert, mistet pappaen min til kreft og skulle undersøke en kul i brystet. En turbulent separasjonstid fulgte, og omsorgen for barna var det viktigste for meg. Kulen i brystet var heldigvis ufarlig.

FOTO: Privat
FOTO: Privat Vis mer

Skjønte ikke at det var angst

Allerede i 2012 begynte Bjørg å ha noe hun kaller «klaustrofobiske episoder». Det kom gjerne om natten, og svært sjelden hjemme. Når mørket senket seg, selv om det var lyst inne, kunne Bjørg kjenne på følelsen av ikke å få puste. Hvis dette skjedde om natten, styrtet hun mot nærmeste vindu og hang ut av det for å få luft. Eller hun løp ut, brukte nødutgangen om nødvendig, for å tilbringe resten av natten utendørs.

– Du aner ikke hvor mange hotell og hytter jeg har sittet utenfor i grålysning både i inn- og utland, sier Bjørg og ler. Hun har en god porsjon selvironi og synes humor er viktig.

– På den tiden skjønte jeg ikke at dette var angstanfall, og jeg gjorde ikke noe med det. Nå i etterkant skjønner jeg at kroppen min prøvde å fortelle meg noe. Jeg lyttet dessverre ikke. Om jeg hadde sluppet den store smellen hvis jeg hadde bremset før, får jeg aldri vite. Det er først nå, med god hjelp av helsevesenet, familie og venner, jeg har fått et par bremseklosser.

Ingen er bare det du ser

Bjørg har alltid stilt høye krav til seg selv. Ikke for å ha et støvfritt hjem og alt på stell, men for å vise omsorg, ta ansvar og stille opp. Da barna begynte i barnehage og på skole, var det en selvfølge å stille opp i nærmiljøet.

Bjørg deltok og bidro med glede på alt hun kunne, og følte det aldri som noe press eller tvang. Aldri noe offer. Tvert imot syntes hun det var gøy. Hun er en sosial og fargerik person med mange venner og enda flere bekjentskaper. Bjørg stilte som styreleder i barnehagen, klassekontakt i alle klasser, medlem av FAU og hun satte i stand både trivselskvelder for barna og bygdekino, pluss at hun bakte til alle avslutninger.

– Selv om jeg tok tak i alt dette, følte jeg meg som verdens verste mamma, forteller Bjørg.

– Barna fikk være med på det de ville av fritidsaktiviteter, besøke venner, og ha venner på besøk. Vi bor langt til skogs og brukte mye tid på å komme oss til og fra diverse aktiviteter. Økonomisk hadde jeg ikke råd til å kjøre hjem ett barn før de andre, så alle måtte vente, og det resulterte i sene kvelder, som gikk på bekostning av søvn.

Bjørg hadde ofte dårlig samvittighet og var redd hun ikke skulle klare å gjøre barna til gode mennesker. Hun innså ikke at hun ble utslitt selv i sin iver etter å gjøre alle andre til lags. Da hun satt igjen med gården alene, kom også bekymringene for hvordan hun skulle håndtere dette videre, både økonomisk og praktisk.

– Riktignok er jeg bygd som en liten bulldoser og kan håndtere traktor og motorsag, jeg er praktisk og løsningsorientert, men det skortet likevel på noe både her og der. Summen av stress, bekymringer og frykt gjorde dagene tunge. Det fortalte ikke Bjørg til noen. Utad var hun superkvinnen som fikset alt.

FOTO: Privat
FOTO: Privat Vis mer

Kroppen sluttet å virke

– Jeg sto opp klokka fem om morgenen, forberedte middag til vi kom hjem, dro på jobb, hastet hjem for å kjøre barna dit de skulle, forteller Bjørg.

Årene mellom 2015 og 2018 husker hun lite av, men verken tempo eller bekymringer roet seg ned. Det som hadde vært klaustrofobiske episoder kom oftere og oftere. På sensommeren 2018 ble et brudd med daværende kjæreste den berømte dråpen.

– Fra en dag til en annen sluttet kroppen å virke. Det var en skremmende opplevelse, forteller Bjørg og må ta en pause mens tårene renner.

Det er tøft å rippe opp i dette. Men Bjørg brenner for at det skal snakkes mer om psykisk helse, og håper at historien hennes kan få andre til å sette på bremsene i tide.

– Alle opplever vel morgener vi har mest lyst til å bli liggende i senga, med de fleste har en indre drive som får oss til å stå opp. Jeg ble vettskremt da jeg oppdaget at den driven hadde forsvunnet over natta, sier Bjørg.

Hun forteller om netter fylt med angst, lite søvn, innvendig kaos og smerte, kvalme og diaré. Hun klarte med en kraftanstrengelse å flytte bena med hendene for å komme på do, men det var også alt. Bjørg lå på sofaen og klarte ikke å fungere. Hun husker at venninner kom for å se etter henne, og er takknemlige for at de ikke ga opp.

– Mange ringte hver dag, kom på besøk og var oppriktig bekymret. Venner er gull, sier Bjørg med varme i stemmen.

Måtte skrive selvmordstanker for å få hjelp

– Jeg var utallige ganger hos fastlegen for å få hjelp, men vikaren til vikaren til fastlegen forsto ikke problemet, sier Bjørg.

– Jeg ble satt på antidepressiva, som jeg nå er inne på mitt siste brett av, og håper det er det siste tabletten jeg tar av den slags. Min største frykt er å måtte kjenne på den voldsomme, indre smerten igjen. Jeg har trappet ned, men gruer meg til å slutte helt.

Legen spurte fire ganger om Bjørg var suicidal, noe hun avkreftet. Selv om hun tenkte det måtte være deilig bare å forsvinne, tenkte hun aldri på å avslutte livet. Til slutt sa Bjørg at hun gjerne kunne skrive ned en plan for å ta livet sitt, hvis det var det som måtte til. Først da kom hun videre i systemet.

– Lille julaften 2018 ringte de fra DPS Halden og en hyggelig dame sa at jeg skulle få hjelp. Jeg gråt resten av kvelden og bidro vel ikke akkurat til den gode julestemningen, sier Bjørg nøkternt.

Reddet av koronapandemien

I romjula det året fikk Bjørg hjelp på DPS og på nyåret 2019 fikk hun time hos en psykolog. Der gikk hun ukentlig ett år. I denne perioden var hun sykmeldt 100 prosent fra jobb i 14 dager, deretter jobbet hun 50 prosent og mye hjemmefra til hun skulle tilbake i full stilling. Så kom koronaen i mars 2020 med nedstengninger og hjemmekontor. For Bjørg var det en lettelse å slippe å dra ut av huset.

– Jeg har fått mye dårligere hukommelse og konsentrasjon, men husker de dagene jeg skulle kjøre på jobb og ikke klarte ikke å komme meg dit. Jeg måtte stoppe utallige ganger for jeg var så kvalm, prøvde å gå inn på jobben hundre ganger, men måtte snu. Det føltes helt absurd, for jeg trivdes med jobben og hadde supre kolleger. Jeg lurte på om jeg hadde blitt gal.

FOTO: Privat
FOTO: Privat Vis mer

Har blitt en tristere person

Bjørg forteller at hun bestandig har blitt sett på som blid, tøff, kreativ og morsom. Selv om hun ikke snakket om problemene, gjorde hun heller ikke noe for å skjule dem, men ingen kunne ane hva som rørte seg bak det smilende ansiktet.

– Da ting ble skikkelig ille, hadde jeg ingen problemer med å fortelle hvordan det sto til, sier Bjørg.

– Jeg er veldig sosial, kan spøke med alt og var full av liv og latter. Det er slik jeg ønsker å være. Og omsorgsfull. Vi vet ikke hva andre bærer med seg på innsiden.

Hun forteller om sorgen over at hun ikke klarer å føle seg lykkelig. Hun kan smile og le, men det sitter bestandig en tagg med tristhet på innsiden.

– Jeg har blitt en mer alvorlig og trist Bjørg. Jeg er redd for livets nedturer, de setter seg så fast. Jeg blitt så sår og skjør at selv små utfordringer, som at noen snakker hardt til meg, gjør at jeg går helt i frø, sier Bjørg.

Veien videre

Bjørg fått behandling hos Kromi helse i Fredrikstad over et år, et helhetlig tilbud med fokus på sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse. Tonje Bringa Lindberg er privatpraktiserende psykomotorisk fysioterapeut ved Kromi helse. Hun poengterer at vi må ha med hele mennesket, det kroppslige perspektivet påvirker tanker og følelser.

– Derfor kan psykomotorisk fysioterapi hjelpe mange, sier Tonje Lindberg.

– Behandlingen kan gjøre det enklere å rydde opp i kaoset. Det å lande i seg selv, kan hjelpe oss med å ta beslutninger, som hele oss er med på.

Lindberg forklarer at det ellers har lett for å bli slik at tankene kan styre i én retning eller mot én handling, selv om magefølelsen eller den indre uroen forteller oss noe annet.

Terapeuten gir Bjørg gode råd om hvordan hun skal møte innvendig smerte, Bjørg prøver, men får det ikke helt til. Hun kjenner på et større behov for alenetid, gjerne ute i naturen. Kajakk, hengekøy og bål gir henne ro. Fysisk aktivitet som turer, padel og dans får henne til å tenke på noe annet, i hvert fall for en stund. Bjørg ler ikke like hjertelig som før. Hun er vant til å gå all in i alle gjøremål, og synes det er vanskelig å finne balansegangen mellom aktivitet og hvile. Hun har svært forståelsesfulle kolleger og venner, men både Bjørg selv og omgivelsene må venne seg til at hun er nødt til å prioritere egne behov og si nei til oppgaver og sosiale events.

– Jeg har ennå ikke klart å forstå hvordan jeg skal takle det å møte smerten og stå i den. Når den kommer er den altoppslukende og det ender ofte i tårer, sier Bjørg med fortvilet stemme.

– Én liten hendelse kan utløse utrolig mye smerte, kaos, sårhet og tankekjør og jeg har innsett at jeg blir dårligere hvis tempoet er høyt og jeg får for lite søvn. Jeg jobber mot å bli den gamle Bjørg. Klarer jeg ikke det, håper jeg i hvert fall at den triste taggen innvendig blir mykere slik at jeg kan føle meg mindre mislykket.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer