LIVMORHALSKREFT: For 10 år siden merket Marit Høgås (48) at noe var galt da hun fikk akutte «lynsmerter» i magen. Så kom sjokkbeskjeden.  Foto: Ida H. Bergersen
LIVMORHALSKREFT: For 10 år siden merket Marit Høgås (48) at noe var galt da hun fikk akutte «lynsmerter» i magen. Så kom sjokkbeskjeden. Foto: Ida H. Bergersen Vis mer

Livmorhalskreft

- Kreften rammer ikke bare den som er syk, men alle rundt

For 10 år siden fikk Marit Høgås (48) akutte «lynsmerter» i magen. Så kom sjokkbeskjeden. - Det var en periode jeg håpet at mannen min skulle forlate meg, fordi jeg ikke kan gi ham det vi hadde før.

Gynekologisk kreft er ondartede svulster utgått fra de kvinnelige kjønnsorganer, og cirka 1700 norske kvinner rammes årlig. Det finnes flere ulike gynekologiske kreftformer, med utgangspunkt i:

  • Ytre kjønnsorgan
  • Skjede
  • Livmorhals
  • Livmor
  • Eggstokk
  • Eggleder
  • Svulster utgått fra bukhinnen
  • Svulster utgått fra morkake

Kilde: Gynkreftforeningen

I dag snakkes det mest om livmorhalskreft, og det har sin naturlige årsak til oppmerksomheten rundt celleforandringer, HPV og vaksine, samtidig som det omhandler yngre kvinner, sier Ingeborg Tellugen, rådgiver/spesialsykepleier i Kreftforeningen.

Antall tilfeller av livmorhalskreft er redusert etter at det ble satt i gang screening, men de siste årene har det vært en økning (fra 300 til 370 tilfeller i 2015).

– Man antar at noe av økningen kommer av at yngre kvinner ikke er så flinke til å følge screeningprogrammet.

LES OGSÅ: - Vi håper HPV-vaksinen kan redusere tilfellene av livmorhalskreft med 90 prosent

Livmorkreft er vanligst

Den vanligste kreftformen er livmorkreft, som 779 norske kvinner fikk i 2015 (opptrer oftest etter overgangsalderen). Antall tilfeller av eggstokkreft er omtrent likt som livmorhalskreft, og det kan også ramme yngre kvinner.

HPV: Den vanligste kreftformen er livmorkreft, som 779 norske kvinner fikk i 2015. Kreftregisteret håper HPV-vaksinen kan redusere tilfellene av livmorhalskreft med 90 prosent.  Foto: Shutterstock / Chinnapong
HPV: Den vanligste kreftformen er livmorkreft, som 779 norske kvinner fikk i 2015. Kreftregisteret håper HPV-vaksinen kan redusere tilfellene av livmorhalskreft med 90 prosent. Foto: Shutterstock / Chinnapong Vis mer

– Aggressiviteten avhenger av egenskapene til svulsten, men det jeg kan si er at eggstokkreft er vanskeligst å oppdage tidlig, da symptomene ofte vil være diffuse til å begynne med. Ofte er den kommet langt når den oppdages, og dermed kan behandlingen være mer utfordrende.

Livmorkreft og eggstokkreft kan ha en arvelig faktor, men selv om den faktoren finnes, er det ikke mange som utvikler disse kreftformene av den grunn, ifølge Tellugen.

– Det å ikke følge screeningprogrammet kan gjøre sitt til at man er mer utsatt for å utvikle livmorhalskreft. Ellers er overvekt en risikofaktor for å utvikle livmorkreft, sier Tellugen.

LES OGSÅ: Flere kvinner får kreft: - Forekomsten av brystkreft har økt de siste årene

Bekymret for kreft?

Har man symptomer fra underlivet (se denne kampanjen) skal dette undersøkes nærmere. En lege vil da stille en rekke spørsmål, og det skal gjøres en gynekologisk undersøkelse. Dersom legen mener at det ikke er nødvendig å gjøre en gynekologisk undersøkelse, bør man be om henvisning til en gynekolog. (Psst: Dette bør du alltid sjekke til gynekologen!

– Hvis legen undersøker deg og mener at det ikke er noe galt, ville jeg ha stolt på legens vurdering. Har du imidlertid ikke tillit til legen din, bør du vurdere å kontakte en annen lege, sier Rita Steen, overlege ved Avdeling for gynekologisk kreft ved Oslo universitetssykehus.

Det er alltid slik at noen bruker mye tid på å bekymre seg over om de kan ha kreft. Dessverre er det slik at en lege aldri vil kunne gi noen garanti for at du ikke er kreftsyk.

– Men, det legen kan gjøre, er å sannsynliggjøre at de symptomene du har ikke er forårsaket av noen kreftsykdom. Det gjelder å lytte til kroppens signaler, men samtidig ikke gå rundt og engste seg uten grunn, sier Steen.

Heldigvis er det mange som blir friske av de ulike gynekologiske kreftformene. Dersom sykdommen oppdages tidlig, er det store sjanser for å bli frisk.

– Men her også, som ved andre kreftformer, avhenger det av egenskapene til kreftsvulsten. Noen utvikler seg raskt, og selv om de er oppdaget tidlig, kan de være krevende å behandle, sier Tellugen.

LES OGSÅ: Flere norske kvinner får strupekreft av oralsex

Var livredd for å måtte forlate familien

For 10 år siden merket Marit Høgås (48) at noe var galt da hun fikk akutte «lynsmerter» i magen, som kom helt uten forvarsel. Allikevel tenkte hun ikke at det kunne være noe alvorlig.

– Jeg trodde at det var kroppen som prøvde å stabilisere seg etter ammingen, og at det var helt normalt. Men så fikk jeg blødninger etter samleie, og blødningene ga seg ikke. Jeg ble oppfordret til å besøke en gynekolog.

Det tok ikke lang tid før gynekologen så at det var noe som ikke stemte, så han utførte en biopsi. De avtalte at han skulle ringe når prøvesvarene var klare. Telefonen ringte 21. desember – Marit husker den telefonsamtalen som om det var i går.

– Han sa at det var kreft, og at jeg mest sannsynlig måtte fjerne alt. Min første tanke var at jeg skulle hjem og rydde i skuffer og skap – jeg ville gjøre det enkelt for familien jeg etterlot meg. Man får helt rare tanker når man får en slik beskjed.

Marit fikk diagnostisert livmorhalskreft stadium 2b. Hun var livredd for å måtte forlate mannen, datteren på fire år og sønnen på halvannet år.

– Kreften hadde spredt seg til vevet rundt. Behandlingen startet med stråling både utvendig og innvendig, i tillegg til cellegift. Dette pågikk daglig i 10 uker, og jeg ble mer og mer sliten.

LIVMORHALSKREFT: Marit fikk diagnostisert livmorhalskreft stadium 2b.  Foto: Ida H. Bergersen
LIVMORHALSKREFT: Marit fikk diagnostisert livmorhalskreft stadium 2b. Foto: Ida H. Bergersen Vis mer

– Jeg holdt på å bli gal!

Da behandlingen var ferdig, måtte Marit vente i tre måneder for å se om det var vellykket. Mannen var på jobb, og ungene var i barnehagen. Selv satt hun hjemme med tanker og bekymringer.

– Jeg var sikker på at jeg holdt på å bli gal! Heldigvis fikk jeg snakke med en kreftsykepleier i kommunen min, som kom hjem til meg så ofte jeg ville. Jeg kunne prate med henne om alt. Vi har faktisk fortsatt kontakt i dag.

Marit forklarer at når man er alvorlig syk, vil man ikke fortelle alt til de nærmeste.

Kreften rammer ikke bare den som er syk, men alle rundt

– Jeg ville skåne mann og øvrig familie. Jeg ville være sterk for dem også – kreften rammer ikke bare den som er syk, men alle rundt. Jeg visste jo ikke om det kom til å gå bra.

I juni 2007 skulle Marit få beskjed om behandlingen hadde vært vellykket eller ikke. Hun var utslitt både fysisk og psykisk, og fortalte moren sin at dersom hun skulle få et negativt svar, ville hun gi opp. Hun orket ikke mer.

– Jeg fikk ingen god beskjed. Men det var et eller annet inni meg som fortalte at jeg skulle klare det. Kroppen tåler så mye mer enn vi tror.

Kreften hadde spredd seg til lymfene, noe som førte til nye runder med cellegift. Behandlingen ble avsluttet to år senere, grunnet bivirkninger. Marit fikk nevropati, og hadde vansker med å gå.

– Jeg fikk Avastin, som kroppen responderte veldig bra på. Det ble totalt 29 slike kurer, før jeg måtte slutte med det grunnet høyt blodtrykk. Men jeg tror faktisk at Avastin reddet livet mitt.

LES OGSÅ: Hanne Britt fikk livmorhalskreft og slet med senskader

Samlivet er ikke som før

Marit så for seg at livet skulle bli som før, men det ble det ikke. Hun lever med ulike seneffekter: Lymfødem, stråleskader i blære og tarmer, arrvev i mage/buk, nevropati i føtter, i tillegg til andre kroppslige plager. På grunn av spredning må hun gå ofte til kontroller. I 2011 begynte kreften å vokse i en lymfeknute ved halsen, som ble behandlet med stråling.

Det var en periode jeg håpet at mannen min skulle forlate meg

– Kropp og selvbilde har forandret seg, og jeg unngikk kroppskontakt. Det var en periode jeg håpet at mannen min skulle forlate meg, fordi jeg ikke kunne gi ham det vi hadde før.

Paret fikk hjelp av en sexolog, som lærte dem at det finnes andre måter å ha det bra på.

– Det tok tid, og resulterte i mye frustrasjon og engstelse. Men sex er så mye mer enn penetrering – vi måtte lære oss nye måter å komme nær hverandre igjen. 

LES OGSÅ: Jeanette skulle ta tak i sexlivet etter kreften - det ble en skremmende opplevelse

Marit jobber nå i en 60 prosent stilling, i tillegg til å være likeperson i Gynkreftforeningen, samt medlem i hovedstyret og lokallag i Oslo/Akershus.

– Det er viktig å snakke med personer som har opplevd det samme. Jeg vil aldri takke for at jeg fikk kreft, men jeg har møtt så utrolig mange fantastiske mennesker på min vei. Det er så viktig å kunne snakke sammen, og gi hverandre håp.

Redselen for at kreften skal komme tilbake er ikke til å komme unna, men Marit prøver å se positivt på fremtiden, og er flink til å være tilstede her og nå.

– Livet er godt å leve, også med seneffekter. I stedet for å stå opp og kjenne etter hvor jeg har vondt, står jeg opp med en innstilling om at denne dagen skal bli bra. Man kan ikke leve i redsel hver dag – man må lage gode dager.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: