BOKAKTUELL: Kristin ga nylig ut boken «Spring for livet». – Jeg vil at de syke skal føle seg forstått og hjelpe dem et steg ut av bobla, og jeg vil gi noen råd til deres pårørende om hvordan de kan møte den som er syk. Foto: Ellen Jarli
BOKAKTUELL: Kristin ga nylig ut boken «Spring for livet». – Jeg vil at de syke skal føle seg forstått og hjelpe dem et steg ut av bobla, og jeg vil gi noen råd til deres pårørende om hvordan de kan møte den som er syk. Foto: Ellen JarliVis mer

Spiseforstyrrelser

Kristin slet med spiseforstyrrelser i 13 år: - Jeg sto opp midt på natten for å trene

Som 18-åring var hun regjerende norgesmester på 800 meter for junior og satset mot OL. Men en løpetest forandret alt.

– Idretten ble tidlig mitt kall, fordi jeg så at det var noe jeg mestret, sier Kristin Roset (36) fra Sandane. Men, fra å være en lovende friidrettsutøver, utviklet Kristin alvorlige spiseforstyrrelser.

– Hadde jeg ikke tilslutt fått behandling og medisinsk hjelp, vet jeg ikke hvordan det ville ha gått.

Siste året på videregående, i 1998, skal Kristin på klassetur til Norges idrettshøgskole i Oslo. Bare måneder i forveien har hun vunnet NM. Igjen. Det var en god følelse. Men da Kristin skal ta en oksygenopptaktest og oppdager at hun veier 60 kilo, får hun sjokk. Det har riktignok vært mindre trening den siste tiden fordi sesongen er over, men hun kunne da umulig ha gått opp så mye.

– Jeg gikk på mølla, men avsluttet testen tidligere enn de andre.

LES OGSÅ: Susanne (29) mistet storesøster Christine (31) til spiseforstyrrelser
 

Det blir ikke bedre da læreren tydelig viser at han er skuffet. «Dette er ikke bra,» sier han. «Jeg hadde forventet mer av deg.» Og Kristin, som allerede er langt nede fordi hun har kjærlighetssorg, går i bakken. Hun bestemmer seg for å spise mindre og trene mer.

– Så mens resten av klassen dro på fest samme kveld, løp jeg 15 kilometer i Nordmarka i stedet.

Kristin innfører rigide mat- og treningsregler for seg selv. Det skal være to treningsøkter om dagen og kun to måltider. På det verste trener hun tre ganger hver dag. Hun kan ikke spise etter klokken 18, og føler seier hvis hun klarer å holde seg til klokken 16 neste dag. Moren til Kristin begynner å bekymre seg når hun ser at datteren stadig blir tynnere, men Kristin bare fnyser det vekk. Hun har det fint.

– Men inni meg var jeg sliten og konstant sulten. 

STOLT MOR: Noah er Kristin og Davids hjerteknuser. – Å bli mamma var lenge en uvirkelig drøm, sier Kristin. Foto: Ellen Jarli
MISFORNØYD: – Jeg ble aldri fornøyd, uansett hvor tynn jeg ble, sier Kristin, som på det tynneste veide knappe 40 kilo. Foto: Privat
KROPPSFIKSERT: Her hadde ortoreksien tatt over livet til Kristin. – Det eneste jeg brydde meg om, var å se så trent ut som mulig. Foto: Privat
SPREK: Trening er fortsatt en viktig del av Kristins liv. – Løpingen er blitt mitt lille friminutt hvor jeg kan nyte stillheten og kjenne at kroppen fungerer. Det har den ikke alltid gjort. Foto: Ellen Jarli
GIFTEKLARE: I 2013 møtte Kristin forloveden David og flyttet til Lillehammer. Til høsten skal paret gifte seg. – Vi gleder oss veldig. Foto: Ellen Jarli
SKJULTE SYKDOMMEN: Kristin kaller de gode årene på løpebanen for «frisk nok til gull». – Jeg trodde jeg var kvitt anoreksien, men den var dessverre ikke langt unna. Her vinner hun NM-gull på 800 meter i 2001. Foto: NTB-Scanpix

LES OGSÅ: Kristine fikk spiseforstyrrelser i voksen alder

Fikk konkurransenekt

Etter noen dårlige løp i begynnelsen av sesongen blir det bestemt at Kristin skal ha konkurransenekt fram til sensommeren. Utpå høsten rømmer Kristin til Bærum for å få en ny start og begynner å jobbe som praktikant. Men det blir bare for noen måneder. Til jul blir hun hentet hjem. Moren er alvorlig bekymret for datteren, som bare veier 41 kilo. Først når hun kommer hjem, innrømmer Kristin overfor foreldrene at hun har et problem.

I hjembygda var det mange som visste hvem Kristin var. Selv om flere skjønte at hun ikke var frisk, kunne enkelte ikke dy seg med å slenge kommentarer etter henne. «Så tynn hun har blitt.» Kristin husker kommentarene som om det var i går. «Se! Hun har jo ikke rumpe engang.»

– Det var mye baksnakking og vanskelig å forholde seg til andre mennesker. For hvem kunne jeg stole på?

Mange mente at idrettskarrieren var over, men Kristin skulle bevise det motsatte. Hun kom seg tilbake på idrettsbanen og fikk tre gode år. Hun ble, i tre år på rad, senior norgesmester på 800 meter. Alle antok at Kristin var blitt frisk.

– Jeg så jo så frisk ut, men det ingen visste, var at jeg tenkte mye på mat.

Etter tre år fikk karrieren en ny bråstopp. Kristin brakk bekkenet og fikk påvist beinskjørhet. Hun klarte ikke å gå og ble sengeliggende. OL-drømmen brast.

– Jeg klarte ikke å spise og kastet opp mye av maten jeg fikk i meg, sier Kristin, som flyttet til Oslo og begynte å studere journalistikk etter ett år. – Det var bra for meg å få tankene over på noe annet enn mat, trening og konkurranser.

Lenge drømte Kristin om comeback, men innså etter hvert at det ikke var realistisk. Kroppen var sliten. Som 26-åring la hun opp.

– Det var tungt. Det var drømmen min jeg ga opp. Jeg var bitter i flere år og pinte meg selv ved å straffe kroppen.

Misbrukte sovepiller

Anoreksien, som Kristin på det tidspunktet hadde fått litt på avstand, slo til igjen. Det hjalp heller ikke at hun fullførte studiene med glans og fikk seg jobb som redaktør.

– Jeg sluttet å spise og sto gjerne opp midt på natten for å trene. Innerst inne skjønte jeg at dette ikke hjalp, sier Kristin, som en dag kollapset og på kort tid ble avhengig av sovepiller.

De gangene hun går tom for piller, blir hun desperat etter å få tak i nye. For å ikke bli avslørt, oppsøker hun stadig nye, privatpraktiserende leger. En dag møter Kristin en lege som spør henne rett ut om hva hun sliter med. Legen forteller at hun selv har slitt med spiseforstyrrelser i mange år, men at det finnes et liv uten sykdommen. Hun ber Kristin innstendig om å oppsøke hjelp.

– Det hun sa, gjorde noe med meg. Hun startet en prosess inni meg.

Først i 2010 møtte Kristin en psykiater som hun følte så og forsto henne.

– Hun så framover og dvelte ikke ved fortiden. Hun ville jobbe for å gi meg en normal hverdag.

Kristin måtte begynne på scratch, og i starten var hvert måltid en kamp. Det tok mange uker før hun klarte å spise et knekkebrød normalt. For å gjøre det lettere for seg selv, ble Kristin rådet til å begynne med antidepressiva.

– Jeg hadde dårlig erfaring med piller og var veldig skeptisk, men gikk med på det etter hvert. Pillene roet meg ned og ga meg ikke panikk hver gang jeg spiste.

Etter et halvt år med behandling, var gamle Kristin på vei tilbake. I dag er Kristin overbevist om at hun aldri kunne ha blitt frisk uten hjelp.

– Det er så sterke krefter i sving når du har en spiseforstyrrelse. Jeg føler meg frisk, men vet at jeg alltid vil ha det med meg. Tankene rundt mat og trening må jeg jobbe med hele livet.

Psykiateren fikk Kristin til å sette ord på det som var vanskelig.

– Hun hjalp meg til å se det normale i livet, og hun gjorde meg trygg på at jeg kunne klare å få livet mitt tilbake, sier Kristin, som fikk mensen etter 7 måneder i behandling. Det hadde hun ikke hatt på 10 år.

I starten var det skremmende å se at hun gikk opp alle kiloene hun hadde kjempet for å ta av.

– En stund var det verre å bli frisk enn å være syk.

LES OGSÅ: Mange foreldre forstår ikke at barna har spiseforstyrrelser

STOLT MOR: Noah er Kristin og Davids hjerteknuser. – Å bli mamma var lenge en uvirkelig drøm, sier Kristin. Foto: Ellen Jarli
STOLT MOR: Noah er Kristin og Davids hjerteknuser. – Å bli mamma var lenge en uvirkelig drøm, sier Kristin. Foto: Ellen Jarli Vis mer

Ble mor

For seks år siden, mens hun fortsatt var under behandling, opprettet Kristin bloggen «Springerinne». Her delte hun kampen for å bli frisk. Bloggen hjalp Kristin til å bearbeide sykdommen. Hun fikk tatt et oppgjør med alle årene hun var syk.

– Jeg blir ofte kontaktet av andre i samme situasjon og setter pris på å kunne hjelpe andre, sier Kristin, som er kritisk til andre såkalte «forbilder» med altfor mye fokus på kropp og utseende.

– Jeg vet hvor begrenset mange av dem lever. Du blir ikke lykkelig av å ha en perfekt kropp. Det som gjør deg lykkelig, er å ha det bra med deg selv.

Trening er fortsatt en viktig del av Kristins liv, men ikke på samme måte som tidligere.

– Løpingen har blitt mitt lille friminutt hvor jeg kan nyte stillheten og kjenne at kroppen fungerer. Det har den ikke alltid gjort, sier Kristin og innrømmer: – Selv om jeg la opp for 10 år siden, kommer jeg aldri til å slutte å drømme om å være god til å løpe.

Lenge visste ikke Kristin om hun kunne få barn eller ville ha barn. Så møtte hun forloveden David (43) og ble mor til Noah (snart 2).

– Nå drømmer jeg om flere barn. Å ha fått en familie har vært sunt for meg.

Etter at Kristin ble frisk, måtte hun bli kjent med seg selv på nytt.

– Jeg er blitt sterkere og tryggere på meg selv. Og jeg har lært at selv om man er syk og langt nede, så kan livet faktisk bli bedre. Man må bare ikke gi opp!

Rammer flest kvinner

Spiseforstyrrelser rammer kvinner og menn i alle aldre, men kvinner mellom 15 og 35 år utgjør den største gruppen. Beregningen viser at 230 000 kvinner i alderen 15–44 år har en spiseforstyrrelse, ifølge Interessegruppa for spiseforstyrrelser.

Søk hjelp!

Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) tilbyr gratis rådgivning per telefon og e-post til alle som er berørt av en spiseforstyrrelse eller har et vanskelig forhold til kropp, mat, følelser og trening. Din henvendelse blir besvart av noen med en kombinasjon av egenerfaring og faglig kunnskap. Ta kontakt på telefon: 948 17 818 eller e-post: info@nettros.no

 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: