I en bygård på Skillebekk på Frogner i Oslo vest vokser det opp en aktiv og sprudlende syvåring. Kalenderen viser midten av 90-tallet. I nabogården ved siden av bor en travel, ung mann i tyveårene.
Ingen av dem kan huske om de noensinne snakket sammen. Men mange år senere skal deres veier krysses nok en gang - og amors piler skal skyte fart.
For spoler man frem noen tiår er nok en bygård i hovedstaden sentral i de to menneskenes skjebner. Denne gangen en gammel, ærverdig bygård på Grünerløkka på Oslo øst.
8 steg til evig kjærlighet
Umiddelbart betatt
Syvåringen er nå blitt en kvinne i midten av tyveårene, og den unge, travle mannen er blitt noen-og-førti. Fremdeles like travel. Og hakket mer kjent for det norske folk enn det han var da han bodde i bygården på Oslo vest.
- Jeg husker at jeg ble betatt av ham med én gang. Vi møttes under en lunsj med vår felles venninne, og vi ble sittende ved siden av hverandre. Vi lo veldig mye av de samme tingene, og det var en fin kjemi mellom oss, minnes Charlotte med et smil.
Denne kvelden begynner et vennskap mellom Charlotte Hvide Smith (34) og Truls Svendsen (49), som siden skal utvikle seg til forelskelse og et felles familieliv.
I dag er de samboere i et idyllisk hus på Vinderen på Oslo vest, og har døtrene Eva (2) og Annie (9 måneder) sammen. Samt den sjarmerende hunden Dex som bjeffer hver gang noen nærmer seg inngangsdøren.
KK er invitert hjem på besøk for å gjøre det første, store intervjuet med Charlotte. I tillegg til å være tobarnsmor og adjunkt, er hun også influenser gjennom Instagram.
Flyttet rett inn til Truls på Løkka
Charlotte hadde nettopp kommet ut av et lengre forhold da hun møtte den 15 år eldre nordlendingen Truls Svendsen - kjent fra TV-produksjoner som Truls ala Hellstrøm, Tjukken og lillemor og Truls - oppdrag Hurtigruten.
- Jeg hadde kjæreste frem til to måneder før jeg traff Truls, og var rimelig nysingel og out and about, kan man si!
- Kjente du til Truls fra TV-skjermen før du møtte ham?
- Ja, det gjorde jeg, fordi ekskjæresten min var veldig fan av ham! sier Charlotte og ler.
I dag kommer eksen og Truls godt overens.
- Jeg tenkte at Truls var en veldig fin fyr. Jeg syntes han var morsom på TV, men det var ikke sånn at jeg tenkte at dersom jeg ble singel så skulle jeg prøve meg på Truls, liksom.
Nok en gang ruller latteren gjennom veggene i det hundre år gamle huset på Vinderen. I kjellerstuen sitter Truls med babycallen. Datteren Annie sover på barnerommet, mens storesøster Eva er i barnehagen.
- Etter den lunsjen begynte vi å henge regelmessig. Jeg trengte et sted å bo, og Truls hadde et friår, så det endte med at han ble med meg og loffet rundt på visninger.
Innimellom visningsrundene testet de to ferske vennene de ulike barene på den hippe Løkka-stripa, og over en pils her og der ble de raskt bedre kjent.
- Det var en veldig fin måte å date på. Veldig uhøytidelig.
- Fant du et nytt sted å bo etter alle visningene?
- Nei, altså, det endte meg at jeg bare flyttet inn hos Truls på Løkka! sier Charlotte og ler.
- Du sier det var kjemi med én gang. Hva var det med Truls?
- Det er det som er så rart, fordi hva er det med noen mennesker som gjør at man får en umiddelbar kjemi?
Charlotte lar spørsmålet henge i luften så lenge at hunden Dex kommer med et lite snøft der han ligger på tregulvet under kjøkkenbordet.
- Man kan jo møte mange folk man har det veldig hyggelig med, men der den ekstra greia mangler. Jeg skjønte at jeg var interessert i ham, men man vet jo aldri.
Det var ikke før hun kjente sommerfugler i magen da hun så han passere i oppgangen da hun var på besøk hos venninnen på Løkka, at hun skjønte at det var noe spesielt ved Truls.
- Truls kom gående i oppgangen, og da kjente jeg litt kribling, og fikk en følelse av at han var betatt av meg også, minnes hun.
Ufrivillig singel på Dagbladet-forside
Det skulle likevel gå halvannet år før resten av Norge fikk med seg at TV-yndlingen Truls hadde fått seg dame. Noe ufrivillig ble forholdet kjent etter en liten fadese etter et portrettintervju med Dagbladet Magasinet i 2017.
Dagbladet-desken hadde nemlig på forsiden av papirutgaven slått fast at Truls var singel. Men det var han jo ikke.
TV-profilen kontret med å legge ut oppdaterte opplysninger på sin offisielle Instagram-profil, og en hyllest til kjæresten:
«Leste plutselig på forsiden av Dagbladet lørdag at jeg er singel. Det er jo bare tøv, for Charlotte er en fantastisk kjæreste som gjør meg glad!».
Truls smetter seg nærmest lydløst forbi intervjuet som foregår ved kjøkkenbordet, for å smøre seg en brødskive med majones og salami før det blir liv i babycallen.
- Nå som du er her, Truls, hva skjedde egentlig der?
Truls legger fra seg majonestuben.
- Jeg hadde snakket med journalisten og sa på forhånd at jeg ikke ville ha fokus på sivilstatus. Inntrykket mitt var at desken hadde tatt seg en frihet for å potensielt få flere salg. Men midt oppi det hele var det jo egentlig også litt fint, for da kunne vi bare fortelle om det én gang for alle, forklarer han.
Truls har for lengst skværet opp med journalisten som skrev saken og tilgitt Dagbladet-desken, og han ler i dag godt av fadesen - til tross for at svigermor undret seg over hva han mente med utsagnet på forsiden av avisen.
- Det var jo litt ubehagelig i begynnelsen, fordi svigermor lurte på hvorfor jeg hadde sagt at jeg var singel. Men det hadde jeg jo ikke gjort! sier han og ler.
Selv var Charlotte på skogstur da singel-forsiden sto i avishyllen og ble sluppet på nett.
- Hva følte du om forsiden som ga inntrykk av at Truls var singel?
- Jeg sto og plukket sopp da Truls ringte meg og sa at saken hadde kommet ut, og at det sto at han var singel. Jeg følte ikke at jeg rakk å reagere noe særlig på det, og det var veldig udramatisk, men jeg tenkte kanskje at det var greit at vi ga beskjed om at det ikke akkurat var tilfelle, sier hun og ler.
Året etter kom gladnyheten om at ekteparet ventet sitt første barn, og i mai 2019 kom lille Eva til verden.
Navnet Eva snakket det nyforelskede paret om allerede i starten av forholdet.
- Det var noe Truls og jeg tullet litt med på første date, at dersom vi fikk en datter skulle hun hete Eva, fordi moren til Truls het det. Hun gikk bort da Truls var i tyveårene. Da jeg ble gravid, og det viste seg å være en jente, ble det Eva. Og da nummer to kom, hadde vi Annie som favorittnavn begge to, forklarer Charlotte.
Hadde ikke tålt en graviditet til
De to døtrene ble født med halvannet års mellomrom, og Charlotte legger ikke skjul på at de to svangerskapene har vært tøffe påkjenninger for kroppen hennes.
Faktisk så tøffe at hun neppe kommer til å klare å gjennomføre et svangerskap til.
- Kroppen min hadde ikke tålt en graviditet til, men jeg har heldigvis vært veldig heldig med de to jeg har fått. Jeg hadde litt problemer etter første svangerskap, og ble verre etter andre, så dersom jeg skulle gått gjennom dette én gang til … det hadde ikke gått ... sier hun ærlig.
Etter graviditetene har hun pådratt seg det som på fagspråket kalles diastasis recti - delte magemuskler.
- Da jeg gikk gravid holdt jeg på å sprekke. Det var så utrolig mye smerter. Jeg var superhormonell under hele graviditeten, og det var ni måneder med PMS for min del. Jeg ble veldig dårlig og lå i sengen de siste månedene av svangerskapet.
Charlotte har under begge svangerskapene delt smått og stort med følgerne sine på Instagram, og har vært bevisst på å ikke pynte på realiteten.
For akkurat det kjente hun selv på da hun lå under dyna og ikke klarte å komme seg opp av sengen.
- Da jeg så andre gravide som var ute og gjorde ting, og så dødsfreshe ut, ble jeg liggende å kjenne på en følelse av alt jeg selv ikke fikk til. Den følelsen der er ikke spesielt god, og det er det som er litt skummelt med sosiale medier. Da følte jeg meg helt på bånn kostet det å dele fra graviditeten, men jeg delte likevel et bilde fra sengen da jeg ikke hadde det bra.
- Hvorfor gjorde du det?
- Fordi jeg tenkte at det kanskje var noen andre der uten som hadde det sånn som meg. Jeg klarte ikke å stå opp, jeg klarte ikke å gå ut, og jeg klarte ikke å late som at livet var noe det ikke var. Det er ikke meg, og jeg hadde aldri fått til å gjøre det. Så dersom jeg skulle poste noe, måtte jeg poste det akkurat slik det var.
Selv nå, flere måneder etter siste svangerskap, sliter Charlotte med helsa.
- De delte magemusklene gjør at jeg ikke har kjernemusklaturen, så kroppen min er egentlig som en gravid persons kropp fortsatt. Jeg har mye bekkenløsningssmerter og plager med magen.
Hun tar seg selv i det.
- Huff, nei, jeg vil ikke være en sånn person som klager og okker meg, men jeg tror det er mange kvinner som sliter med akkurat dette her.
Og nettopp derfor er det viktig for henne å vise andre kvinner at man ikke er alene med plagene.
- På grunn av diastasen belaster jeg kroppen feil, og har på den måten pådratt meg flere diffuse smerter. Det tror jeg gjør det ganske vanskelig også, og er grunnen til at denne diagnosen ikke får så mye fokus.
Charlotte er overbevist om at det er mange småbarnsmødre som går rundt og er slitne og slappe etter graviditeten, men at de får høre at «dette er helt normalt».
- De blir vant til å gå rundt med plagene, det blir ikke tatt tak i, og det ender med at mange kvinner sliter med smerter og føler seg utslitt uten å vite at dette er problemet.
Charlotte tror at det vil gjøre det vanskeligere å komme tilbake i arbeid, og ikke minst jobbe fulltid, og at dette dermed vil føre til at mange kvinner kan bli skuffa over seg selv.
- Hadde det ikke vært for at jeg har lest meg opp om diastasis recti, altså delte magemuskler etter svangerskap, hadde bare visst at jeg hadde vært sliten, men ikke hvorfor. Så hadde jeg sikkert trodd at det er fordi jeg er en sliten småbarnsmor, og blitt veldig skuffa og lei meg over kapasiteten min, sier hun ærlig.
Kan ikke gå på tur i skogen som hun gjorde før
I januar skal Charlotte etter planen tilbake i femti prosent stilling som lærer for pasienter ved sykehusskolen på Rikshospitalet, samtidig som hun skal kombinere dette med influenserjobben.
- Hva kan du gjøre for at ting skal gå tilbake til normalen?
- Man kan operere, men det er en omfattende og vond operasjon, og det er ingen garantier for at ting blir bedre eller faller tilbake. Nå betaler jeg i dyre dommer for å få det bedre ved hjelp av trening. Jeg skal gjøre det jeg kan for å styrke bindevevet på forhånd, før en eventuell operasjon, men jeg håper at jeg slipper å operere.
Charlotte har helt siden barndommen vært svært aktiv, og alltid elsket å ferdes i skogen og på fjellet. Nå har helsetilstanden gjort at hun ikke lenger klarer å være på samme aktivitetsnivå som før.
- Jeg kan ikke gå på tur i skogen slik som jeg gjorde før. Dersom jeg får frem og tilbake til barnehagen har jeg brukt opp det jeg kan gå den dagen, og det er skikkelig kjipt.
På den måten kom derfor restriksjonene knyttet til Covid-pandemien, og den påtvungne pausen fellesskapet og samfunnet måtte gjennom, beleilig for småbarnsmoren Charlotte.
- Jeg tror ikke vi hadde fått gjort så mye i denne fasen av livet uansett, og derfor tror jeg ikke at vi sitter igjen med en følelse av at vi har gått glipp av så mye. Men som alle andre har det vært mange utfordringer med pandemi og småbarn, og røde tider og stengt barnehage, forklarer hun.
Når hverdagen, og forhåpentligvis helsen, er tilbake til normalen drømmer Charlotte om å kunne kombinere både lærerjobben og jobben som influenser.
- Å jobbe via Instagram er egentlig drømmejobben min, fordi at det betyr at jeg kan holde på med akkurat det jeg elsker. Jeg er et skikkelig hobbymenneske, og er glad for å kunne dele ting rundt dette, men jeg er også veldig opptatt av å dele ting som er meningsfylt omkring kvinnehelse og livet generelt.
Av hobbyer kan det både nevnes at Charlotte både har grønne fingre, er opptatt av matlaging og humor, elsker å stelle i stand verksted med små og store barn, og ikke minst formidle musikk.
Morkaketre i hagen
Førstnevnte aktivitet har allerede fått plass på Instagram, og da yngstedatteren Annie ble født sørget Charlotte for å få med seg morkaken hjem, slik at hun kunne legge den i jorden under et tre hun og datteren Eva planet sammen i hagen.
Ideen fikk hun først fra fødselsfotograf Eva Rose.
- Eva Rose fortalte at søsteren hennes hadde gjort det. Først tenkte jeg at det var litt rart, men så forklarte hun det litt nærmere og da syntes jeg at det var en veldig hyggelig greie, forklarer hun.
Siden så hun en dokumentar om den australske urbefolkningsgruppen aboriginere, som har gjort nettopp dette i lange tider.
- Når noen blir født tar de barnets morkake, ja, det er barnets morkake fordi det innholder barnets DNA, og planter det under treet. Morkaken gir så næring til treet, og hvert menneske har da sitt helt eget tre. Det er en symbolsk og koselig greie, og når Annie blir større kan jeg fortelle henne at dette faktisk er hennes tre med deler av hennes DNA. Dessuten var det veldig hyggelig å plante treet sammen med Eva, forklarer Charlotte stolt.
Mens Charlotte forklarer tanken bak morkake-treet, kommer Truls opp kjellertrappene med babycallen i hånden. Han går i retning barnerommet.
Det er på tide å høre hva tobarnsfaren fra Tromsø synes om morkake-beplantningen, men før vi vet ordet av det roper Charlotte til samboeren:
- Nå synes du at det er hyggelig å tenke på at det er Annies tre, ikke sant, Truls?
- Ja, jeg synes det er helt knall! roper 49-åringen tilbake.
Truls kommer til kjøkkenet med en lys våken, liten Annie på armkroken.
- Først syntes jeg at det var litt skumle greier, og lurte på hva i all verden det var i den boksen hun på død og liv skulle ha med seg hjem fra sykehuset. Men nå synes jeg det er en veldig hyggelig og symbolsk ting!
Både Truls og Charlotte ler når de tenker over episoden på sykehuset. Da han trillet henne i rullestol etter keisersnittet, med Annie i favnen.
- Jeg hadde skrevet i fødebrevet at dersom det ble keisersnitt skulle de spare på morkaken. Da vi dro hjem fra sykehuset trillet Truls meg i rullestol bort til skranken, og jeg bare: «hallo, den morkaka, har dere den!». De syntes nok det var litt spesielt, sier hun og ler.
- Og du var helt komfortabel med det, Truls?
- Nja, jeg lurte nok på om hun var helt sikker på at den virkelig skulle oppbevares i vår fryser, og jeg ba henne nok om å holde den litt unna meg. Men det er fint å tenke på at vi har et tre i hagen som er litt ekstra Annie sitt, forklarer Truls og titter kjærlig på yngstedatteren han har på armen.
- Kunne du ha spist morkaken slik mange Hollywood-damer hevder at de gjør, Charlotte?
Tobarnsmoren legger hodet bakover sånn at de lange, bonde lokkene folder seg over skuldrene, mens en trillende latter fyller rommet igjen.
- Nei, og det skjønner jeg heller ikke poenget med, for de næringsstoffene der kan man få i seg på helt andre måter enn å spise morkaken til barnet ditt!
