Josey flytter inn i foreldrenes hjem i en gruveby nord i Minnesota. Etter tips fra venninnen Glory søker hun jobb i jerngruven hvor også faren jobber, men Josey oppdager raskt at verken hun eller de andre kvinnene er velkomne i det mannsdominerte miljøet i gruvene tidlig på 80-tallet. Det skal vise seg at Josey har forlatt én undertrykkende mann til fordel for et helt arbeidslag av samme slette kaliber.
Grov seksuell trakassering, trusler og vold er en del av arbeidsdagen for Josey og hennes kvinnelige kolleger. For å unngå enda verre represalier forsøker gruvedamene å holde følelsene i sjakk og leve med den åpenlyse forakten de utsettes for. Når Josey går til ledelsen gjør det bare vondt verre. Hun tvinges til å ta et valg - skal hun bite det i seg, eller ta kampen som fører til at de kvinnelige arbeiderne får den respekten de fortjener?
North Country er en provoserende historie som er basert på en sann historie om en sak som forandret amerikansk rettspraksis og arbeidsliv. Behandlingen de kvinnelige gruvearbeiderne utsettes for er rystende, nedverdigelsene de gjennomlever er vondt å se på. Regissør Niki Caro faller ikke for fristelsen for å tvære ut elendigheten i gruva, men holder en nøktern fortellerstil som kler dramaet godt. Hun svartmaler ikke, men gir rom for nyansene og viser at ikke hele gruvebyen er befolket av ekle menn hvis eneste mål i livet er å grafse på enhver kvinne som kommer i deres vei.
Charlize Theron ble fikk en for to år siden, for innsatsen som kvinnelig seriemorder i Monster. Hun ble også Oscar-nominert for innsatsen som Josey Aimes, og rolleprestasjonen er absolutt av høy kvalitet. Therons Josey er troverdig, overbevisende og fasettert - hun slipper kanskje litt for lett unna 80-tallssminken og ditto hår, men slikt kan man se gjennom fingrene med.
Det viktige her er uansett det engasjerende temaet: Alle mennesker, uansett kjønn, skal kunne føle seg trygge og respekterte på arbeidsplassen på samme måte som på alle andre livets arenaer. For oss som er vant til å ta dette som en selvfølge er det en viktig påminnelse at det slett ikke alltid har vært slik. Noen har gått foran og banet veien for oss. Heldigvis.
Når dramaet flyttes fra gruvene til rettssalen, synker filmens temperatur noe og regissør Case henfaller til enkelte grep vi har sett mange ganger tidligere. Scenen som, uten at jeg skal avsløre for mye, inneholder en person i rullestol er farlig, farlig nær å tippe over i det uutholdelig klisjéaktige, og den avsluttende halvtimen trekker noe ned. Sterke rolleprestasjoner av Woody Harrelson, Frances McDormand (som ble Oscar-nominert for beste birolle) og Richard Jenkins er imidlertid med på å gjøre North Country til et meget severdig politisk drama som minner om tilstander som heldigvis tilhører fortiden for mange av oss.
