Framtiden for verdensøkonomien ligger i kvinnenes hender. Det mener i alle fall det anerkjente økonomitidsskriftet The Economist, som har døpt fenomenet «womenomics».
Begrepet viser til kvinners ukjente kjøpekraft, og stadig større kulturelle og økonomiske innflytelse. Dersom flere av kvinnene i verden fikk betalt for arbeidet de utførte, ville verden vært lagt rikere.
Land der kvinner ikke utfører lønnet arbeid havner i bakleksa. Om flere land hadde lik stor andel av kvinner i arbeid som i Norge, ville deres BNP øke betraktelig.
Kvinners kunnskap og skaperkraft betraktes som en uutnyttet ressurs, og en rekke land ville tjene på å utnytte den bedre. Det største potensialet for verdens økonomiske utvikling ligger i kvinnekraften.
I Tyskland er for eksempel unge kvinner like velutdannet som mennene, men de utfører langt mindre betalt arbeid. At kvinnene ikke er ute på arbeidsmarkedet svekker landets økonomi.
I mange land er det kvinnene som styrer kapitalstrømmen. I USA står kvinnene for 80 prosent av kjøpebeslutningene, de kjøper 60 prosent av bilene og eier 40 prosent av alle aksjer. Dette har produsenter og markedsførere selvsagt fått med seg, og mye av annonseringen og reklamen er rettet direkte mot kvinner.
LES OGSÅ:
Kilder: The Economist og Aftonbladet
