LÆRE SEG Å BLI LYKKELIG: Når gikk du sist ut av komfortsonen? For journalist Birgitte var det veldig lenge siden – helt til hun nylig meldte seg inn på et treningssenter. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
LÆRE SEG Å BLI LYKKELIG: Når gikk du sist ut av komfortsonen? For journalist Birgitte var det veldig lenge siden – helt til hun nylig meldte seg inn på et treningssenter. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
Bli lykkelig:

Lær deg lykkelig!

Det er mange grunner til å lære seg noe nytt. En av de beste er at det kan gjøre deg lykkelig.

Når gikk du ut av komfortsonen og kastet deg ut på dypt vann, når kjente du sist på følelsen av «første gang»? Inntil nylig var mitt svar «altfor lenge siden». Så lenge var det siden jeg gjorde noe nytt, at jeg ikke engang husket hva det var. Faktisk er det veldig lenge siden jeg kjente på lysten til å lære noe i det hele tatt.

Trøsten er at jeg helt sikkert ikke er alene, vi er mange som lever livet etter kalenderen og har så mye vi må og skal at vi ikke gir oss selv muligheten til å tenke på lyst og drømmer. Men det var helt til den dagen i svømmehallen som forandret ALT. (Bare tulla, dette er ingen spillefilm, og jeg har ikke plutselig sett lyset. Men en liten aha-opplevelse, det kan vi godt kalle det.) Mer om det senere.

Det å lære noe nytt er lykkebringende. Forskning viser at det faktisk kan være ett av fem steg på vei til selveste lykken.

– Det å lære nye ting er en fantastisk kilde til hverdags-lykke som ikke trenger å koste penger. Men det er en strevsom lykke, sier Lisa Vivoll Straume, som har doktorgrad i positiv psykologi fra NTNU og er faglig leder i bedriftsrådgivningsfirmaet Mind.

– Det er to typer lykke i læring: engasjementet og den indre drivkraften du får på veien mot målet, og mestringsfølelsen du kjenner etterpå. I sum gir derfor læring mulighet til både å føle godt og fungere godt i livet.

LES OGSÅ: Gjør penger oss lykkelige?

Oppskriften på lykke

Tilbake til bassenget: Sjuåringens sommerabstinens førte oss til vårt kommunale basseng en fredag i høst. Der ble jeg liggende og trø vannet mens jeg så mer på en annen badende enn min egen datter. For aldri har jeg sett noen innta vannet med større iver: Hun slengte seg i vannet og brøt overflaten som en hund på ivrig jakt etter en ball med alle fire labbene først. Munnen var vidåpen i et glis så stort at jeg ble redd hun skulle sluke halve bassenget. Hun hoppet og dykket og svømte, hele tiden med bassengkanten i trygg nærhet, hun lekte og lo. Det hadde ikke vært noe oppsiktsvekkende ved dette om ikke det var for en liten detalj: Hun var på min alder, og hun badet som et barn som nettopp har tatt sine første svømmetak. For meg ble de inspirerende.

Jeg rakk aldri å svømme en eneste lengde i bassenget denne ettermiddagen. I stedet ble jeg liggende og følge med på min egen datter og denne fremmede kvinnen som lekte i det samme, lille hjørnet av bassenget. De cirka tretti årene som skilte den fremmede damen og min datter, var som visket ut av ansiktet hennes, fullstendig overtatt av noe som bare så ut som pur lykke.

Synet av den badende kvinnens glede hadde to umiddelbare konsekvenser:

  1. Jeg gikk i meg selv.
  2. Jeg tok en telefon.

Nummer én er en velkjent øvelse. Nummer to kom mildt sagt overraskende på meg, for telefonen gikk til et treningssenter. Inspirert av badedamen tok jeg en høyst impulsiv avgjørelse som har ligget og modnet i ti år: Nå ville jeg bli en sånn som trener. Ikke fordi jeg nå er blitt en spreking som prediker at alle burde trene (innrømmelse: I skrivende stund har jeg bare trent fire ganger på omtrent ti år), men fordi jeg helt uten å vite det er i ferd med å kunne huke av på flere av de fem punktene psykologen nevnte innledningsvis.

Her er nemlig oppskriften på lykke, ifølge dem som måler sånt:

  1. Plei nære relasjoner. Det handler ikke om hvor mange venner du har, men kvaliteten på vennskapene.
  2. Hold deg fysisk aktiv. Vær en aktiv deltaker, ikke en passiv mottaker.
  3. Vær oppmerksom. Vær til stede i nået! Dette er spesielt vanskelig i tidsoptimismens tidsalder, der vi fyller dagene til randen og stadig haster videre til neste post på programmet.
  4. Gjør noe for andre. Lykke som deles, blir dobbelt så sterk: Du blir glad av å gjøre andre glad, og du blir glad for gleden de viser.
  5. Lær nye ting.

– Det fine med disse rådene er at de ikke koster penger, og at de er så tilgjengelig at du kan velge å følge dem hver eneste dag, mener Straume.

– Dessuten er det lett å få dobbel effekt ved å kombinere dem. Lærer du noe nytt sammen med en annen, opplever du læringslykke samtidig som du pleier nære relasjoner. Er det dere lærer i tillegg en fysisk aktivitet, har du huket av for tre punkter på en gang.

LES OGSÅ: - Negativitet er «the new black»

– Motivasjon handler om langt mer enn ytre og indre belønning

Psykologen mener alle har kapasitet til å lære noe nytt. Det som varierer, er vår innstilling til ny kunnskap. Vi kan være læringsorientert i svømming og prestasjonsorientert i matte, eller omvendt. Og den såkalte prestasjonsorienteringen kan virke hemmende på læring: Idet vi som ganske små barn blir klar over at noen har forventninger til hvordan vi skal prestere, har vi lett for å bli redd for å feile, ikke være god nok, sterk nok eller smart nok. Denne tankegangen følger oss inn i voksenlivet. Og lar vi den styre, kan prestasjonsangsten fort ta over for den intense drivkraften til å lære som vi i utgangspunktet er født med alle sammen.

– Motivasjon handler om langt mer enn ytre og indre belønning. De indre teoriene vi har om oss selv, er nemlig helt avgjørende for hvor motiverte vi er til å lære nye ting. Kvinnen du så i svømmehallen, var læringsorientert. Hun hadde nok en erkjennelse av at hun ikke hadde svømt så mye før, men så på folk rundt seg og tenkte kanskje at «de kan jo, så da kan vel jeg lære det òg?» Hun lot seg ikke styre av frykt for å feile eller dumme seg ut, forklarer Straume.

– Dette tankesettet kan trenes. Måten vi tenker på, er innøvd gjennom erfaringer: Hører du ofte nok at du ikke er god i fotball, vil du på et tidspunkt begynne å tro det selv. Vi kaller det gjerne fiksert tankesett. Det motsatte kan vi kalle læringsorienterte tankesett. Det går gjerne sånn her: Fotball? Det er jeg ikke så god i, men jeg kan trene opp mine ferdigheter og bli flinkere hvis jeg øver!

Tilbake til mitt eget fikserte tankesett: Før jeg plukket opp telefonen og ringte et treningssenter, måtte jeg velge hvilket av de fire sentrene i nærheten jeg skulle kontakte. Det viste seg snart at mitt aller viktigste kriterium verken var pris eller kvalitet, men risikoen for å møte kjente. Valget falt derfor på det senteret som fremsto som så fremmed at jeg ikke kunne se for meg at jeg kjente noen der. Jeg kledde meg i svart fra topp til tå, signerte avtale om tre måneder med personlig trener, og lot det stå til. Jeg kom sikkert til å hate det, dette var jo ikke min greie. Imagine my surprise da jeg oppdaget at jeg sto der og smilte over markløftene. Eller som min venninne spurte da jeg sendte en gledestrålende melding etterpå: «Hvem er du, og hvorfor har du telefonen til Birgitte?»

Hva som er skjedd? Jo, jeg har fjernet prestasjonspresset fra treningen. Ingen kjenner meg der, ingen har forventninger til at jeg skal få til noe som helst – aller minst jeg. Glemt er alle tidligere treningsfiaskoer (vi snakker minst ti ubrukte støttemedlemskap på ulike treningsstudio). Hver gang min nye personlige trener spør om jeg husker hvor mye jeg løftet sist eller hvor tungt det er nå, svarer jeg bare: «Aner ikke. Tenker ikke på tall.» I stedet kjenner jeg på gleden av en kropp som våkner mer til liv for hver gang den brukes.

– Det fascinerende med læringsorienterte tankesett er at vi ikke er så opptatt av hva andre tenker og mener, og når vi møter motgang, forklarer vi det oftest med manglende ferdigheter. Og ferdigheter kan man jo trene opp, mener psykologen.

Hun forklarer at det finnes to typer lykke: tilfredshetslykke og engasjementslykke. Tilfredshetslykke handler om ting som velvære og økonomi, det er dette som måles i de fleste lykkemålinger der nordmenn ofte scorer bra. Engasjementslykke handler om å realisere sitt potensial og være oppslukt av noe, og kan oppnås ved aldri å slutte å lære nye ting.

Så hvorfor gjør vi ikke mer av dette?

– Vi er redd for å tape ansikt og gjøre feil, forklarer Espen Langseth, coach og motivator bak firmaet med det beskrivende navnet Heia deg. Til daglig motiverer han toppidrettsutøvere og ledere.

– All læring og utvikling handler om å gjøre feil. Vi må øve, prøve og feile for å utvikle oss.

– Det er kanskje lettere sagt enn gjort?

– Jeg øver meg på det selv, jeg altså. Jeg holder på å lage et nettkurs nå, og da jeg laget de første videoene, syntes jeg det var veldig ukomfortabelt. Jeg fikk ikke så god feedback på dem heller. Da gjelder det å minne seg selv på å øve, prøve og feile. Mens barn leker seg til ny kunnskap, driver vi voksne oftere prestasjonspreget læring. Men jeg tror at vi kan slippe inn leken i det også, sier Langseth.

– Det handler mye om livsinnstilling. I boka «Den emosjonelle revolusjon» skriver Kathrine Aspaas at livskvalitet er 40 prosent livsinnstilling. Der tror jeg mye av lekenheten kommer inn i bildet, sier han.

– Finn ut hva du selv vil og synes er gøy. Det spiller ingen rolle om det er å bade eller ta bilder, men slipp deg fri, lek, våg å være mer deg selv. Sett av tid til å lære noe nytt, til å prate, leke. Legg mobilen i lomma og gjør noe annet, snakk med en fremmed på perrongen, se ut av bussvinduet, tenk og reflekter i stedet for å være PÅ hele tiden!

Det er for tidlig å si hvor lenge vi varer, treningen og jeg. Men mens jeg sitter og skriver dette, tar jeg meg i å glede meg til neste time. Jeg gleder meg til å smile bort trenerens spørsmål om vekten på stanga, jeg gleder meg til følelsen av mestring uavhengig av resultat. Og på veien ut derfra, kommer jeg til å kjenne på den beste av alle motstridende følelser: melkesyren som gjør at jeg på den ene siden lurer på hvordan jeg skal komme meg ned trappen og hjem, og på den andre siden gjør meg så glad at jeg nesten svever av nyoppdaget lykkefølelse.

LES OGSÅ: Er du en overtenker?

Til forsiden